Verdensdagen 2018 – Vær raus

 

Hver høst arrangeres Verdensdagen for psykisk helse. Dette arrangementet skal minne oss om at vi alle har en psykisk helse og at den må tas vare på. Det kan være krevende å huske at den psykiske helsa også må trenes, tøyes, hviles og gis riktig pleie. Vi kan åpenbart snakke mer og oftere sammen om hva vi trenger for å ha det bra psykisk!

Gjesteblogger: Blå kors kompasset i Oslo. 

Årets tema på Verdensdagen er «Vær raus».

Hva betyr raushet egentlig?

Hvordan skal vi sørge for at raushet ikke bare er et ord, men noe vi faktisk gjør?

Hvordan ser og kjennes raushet ut?

 

Hva er raushet?

Raushet kan være å strekke seg for å forstå og romme hverandre. Det kan handle om å bli kjent med noe som er annerledes, våge å undre seg, stille spørsmål og tenke om igjen om det som før var så opplagt. Raushet er enkelt når vi treffer noen vi liker og som likner på oss selv. Raushet blir straks vanskeligere hvis vi kommer i kontakt med noe som er fremmed og annerledes og som kanskje gjør oss redde eller sinte. Å være raus betyr at du er villig til å gi noe uten nødvendigvis å få noe konkret tilbake. Det handler om at du ser et annet menneske og tar det på alvor.

 

Fra ord til handling

Er det moderne å være raus? Jeg kan bli litt bekymret for om ordet er utbrukt. Har det blitt populært fordi det høres  så korrekt ut? Flere har de siste åra ment at raushet, godhet og nestekjærlighet er det vi trenger for å få bukt med alt fra psykiske lidelser til klimakrise. Raushet har vært svaret på veldig mye. Jeg håper det ikke gjør at vi har gått lei. Faren ved slike politiske moteord er at folk flest kan kjenne forvirring rundt hvordan de kan bidra. Hva skal jeg gjøre for å være raus? Hva betyr dette i mitt liv?

 

 

Mange lever i taus smerte

Jeg har lyst til å oppmuntre til raushet med utgangspunkt i min jobb som familieterapeut på Blå Kors Kompasset. Kompasset er et gratis terapitilbud til unge i alderen 14-35 år som har levd med alkoholmisbruk hjemme. Det er det mange som gjør! Minst 90.000 unge under 18 år bor sammen med en forelder som drikker sånn at det virker forstyrrende. To til tre elever i alle skoleklasser i Norge rammes. Det treffer alle samfunnslag og sannsynligvis kjenner du noen som har eller har hatt det sånn.

 

I møte med unge som har slike erfaringer går begrepet raus fra å være en floskel til å bli svaret på noe som er fryktelig ensomt og vondt. Å vokse opp med en mamma eller pappa som drikker for mye er tabubelagt, flaut og vanskelig å snakke om. Unge som lever med rus i familien er ofte flinke til å skjule problemet. Men de trenger vår interesse og forståelse. De har behov for venner å være trygge sammen med. De ønsker å kunne åpne seg i eget tempo uten å bli fordømt eller kategorisert som annerledes. Tilliten i nære relasjoner er ofte svekket. I møte med gode mennesker kan slike sår repareres. De har behov for store doser forståelse, nysgjerrighet, varme og stødighet. Her trengs det raushet!

 

Hvordan være raus?

I møte med det som uroer deg, som du ikke vet hva er:

  • Strekk ut en hånd
  • Våg å spørre og undre deg
  • Vis at du ikke vet og at du kan ta feil, men at du ønsker å lytte
  • Husk at en ordnet fasade kan dekke over skam og lav selvfølelse
  • Minn deg selv om at ingen er bare det du ser, ensomhet har mange ansikter
  • Handlinger og omsorg er vel så viktig som å si det rette

Det beste med raushet er at den smitter!

Vær raus med dine medmennesker og ikke glem å være raus med deg selv.

 

Gjesteblogger for dette innlegget er Blå kors kompasset i Oslo. 

Vi hjelper deg å søke Frifond!

 

Frifond er en enkel støtteordning for barn og unge, hvor du kan søke om penger til aktiviteter som du engasjerer deg i! De gir for eksempel penger til å lage musikkvideo til bandet, bygge en skaterampe eller arrangere et cosplay-treff.

Frifond har flere støtteordninger, hos UngInfo kan du få hjelpe til å søke om penger fra følgende: Frifond barn og unge, frifond musikk og frifond teater.

 

Hvem kan søke om penger fra Frifond?

Du må i utgangspunktet ikke være norsk statsborger for å søke, men du trenger en norsk bankkonto, adresse, e-post og telefonnummer. Viktigst er at ditt prosjekt faller innenfor kriteriene som er listet opp under.

  • Lokalt
    For å få støtte fra Frifond må aktiviteten være i din hjemkommune. Du får ikke støtte til å reise. For eksempel vil du ikke få støtte til å dra på turne med bandet eller filme scener til en film, som ikke er i hjemkommunen.
  • Grupper
    Man må søke som en gruppe på minimum tre personer. En tredjedel av de som søker må være under 26 år.
  • Frivillighet
    Aktiviteten må gjennomføres på frivillig basis, av de som søker. Profesjonelle, kommersielle eller offentlige aktører vil ikke få støtte.

Dekker du disse tre kriteriene kan du søke om penger til nærmest hva som helst!

 

Hvor mye penger kan du søke om?

Frifond barn og unge
Frifond barn og unge støtter lokale prosjekter av, for og med barn og unge over hele landet. Har dere en god idé kan dere få opptil 35.000 for å gjennomføre deres prosjekt.

Frifond musikk
Frifond musikk støtter band, kor og sanggrupper over hele landet. Dere kan få opptil 6000 kroner til bandet, 10.000 til større grupper og 35.000 til å arrangere konsert eller festival.

Frifond teater
Frifond teater støtter teater, laiv, nysirkus og dans for og med barn og unge. Dere kan få opptil 40.000 kroner for å gjennomføre en forestilling, laiv eller festival, eller 10.000 hvis dere vil sette opp et kurs.

 

Søknadshjelp hos UngInfo

Vi på UngInfo kan hjelpe deg med søknaden til Frifond. Du må skrive selve søknaden selv, men vi kan komme med tilbakemelding og hjelpe deg med budsjett, skjema, innsending og rapport.

Det er enkelt å søke Frifond, de er faktisk kjent for å være den enkleste støtteordningen for barn og unge. De driver ikke med kvalitetsvurderinger på de aktivitetene/arrangementene som du søker om penger til. De viktigste er at det faller innenfor kriteriene om at det er lokalt, at dere er en gruppe og at det er basert på frivillighet.

Har du et morsomt prosjekt i tankene, så er det bare å begynne på søknaden. 

Oslo kulturnatt på UngInfo

Lifehacks: Tips til studietiden

At studietiden kan by på utfordringer, vet vi veldig godt. Enten du har dårlig råd, som mange studenter har, sliter med å finne en god studieteknikk, eller rett og slett synes det er vanskelig å venne seg til livet som student, er det nok av utfordringer å bryne seg på. Her er våre tips for å komme seg gjennom det.


Delta i fadderuken

Når du er ny på universitetet eller høyskolen kan det å komme i kontakt med nye mennesker være skummelt. Fadderuken, eller den første uken på studiet, er ofte preget av fest, sosiale sammenkomster og bli kjent-leker. Å få med seg dette åpner dørene for mange nye vennskap. Det er som regel mange andre på studiet som også er nye i byen eller på universitetet/høyskolen, og de aller fleste er derfor veldig åpne for å bli kjent med nye mennesker. Fadderuken er en fin mulighet til å møte dine medstudenter på en uformell og sosial arena.


Alltid gi deg selv klapp på skulderen

Mange opplever kort tid ut i studietiden at pensum kan være stort og omfattende. Det kan være vanskelig å komme seg på skolen så tidlig som du har planlagt, og å sitte på lesesalen så lenge som du kanskje burde. Et godt råd her er å alltid gi seg selv en klapp på skulderen selv om du ikke leste like mange kapitler som du så for deg. Hvis du har en positiv dialog med deg selv, er det ofte lettere å ta fatt på oppgaver som kan være krevende. Det er enklere å sette seg på lesesalen tirsdag morgen om du klarer å være fornøyd med innsatsen du gjorde på mandag. Hvis du kun leste to timer på mandag er det mye bedre enn å ikke lese i det hele tatt. Husk at en fornøyd student ofte er en god student.


Ikke vær student 24/7
Som student tilbringer du ofte mange av døgnets timer på lesesalen, eller blant studievenner. Det kan være lurt å bryte opp noen av rutinene av og til, ved å gjøre ting som ikke er knyttet til studiene. Å drive med en idrett, gå turer i marka, bli aktiv i en organisasjon, eller finne arrangementer å delta på kan være fine måter få en avveksling på. Det er godt for både motivasjonen og for hodet generelt å få litt annen input enn pensum. Om du trenger tips til ting å gjøre på fritiden, eller en oversikt over hvilke organisasjoner du kan bli aktiv i, kan du komme innom UngInfo eller besøke UngOrgs hjemmesider. Vi har også oversikt over konserter og andre arrangementer som skjer hver uke.

 

Bli med i en kollokviegruppe
Kollokvie eller kollokviegrupper er mindre grupper studenter som går sammen for å øve, lese, eller generelt jobbe med et fag eller tema innenfor pensum. Mange gjør dette på universiteter og høyskoler. Slik organisering av studiearbeid kan være veldig effektivt fordi det legger opp til at man diskuterer, reflekterer over og stiller spørsmål til pensum sammen med andre. Det er også en sosial del ved å jobbe på denne måten ved at man blir bedre kjent med de andre i tillegg til at det kan være motiverende å tilbringe tid med andre studenter på en arena hvor man diskuterer det man har lært i løpet av semesteret.

 

Trang økonomi? Drikk kaffe/te hos UngInfo og kjøp brukte pensumbøker
Studentøkonomien er kjent for ikke å være særlig romslig. Her kommer noen smarte knep du kan bruke for å spare noen kroner her og der.

  • Å kjøpe kaffe i kantina hver dag ender opp med å bli en betydelig utgift i det månedlige studentbudsjettet. Kom innom oss på UngInfo og drikk gratis kaffe eller te og slå av en prat i samme slengen. Her får du hjelp med det du trenger, enten det er å søke en deltidsjobb ved siden av studiene, finne en ny bolig, eller bare trenger å lufte tankene litt.
  • Du kan spare mye på å kjøpe brukte pensumbøker, følg med på sosiale medier og på oppslagstavlene der du studerer for å se hva som er til salgs. Hør også med studenter som går året over deg.
  • Å gå i butikken på tom mage er sjelden lurt, da er det vanskelig å begrense innkjøpene og man ender fort opp med å kjøpe mer enn man trenger. Spis ihvertfall et mellommåltid før du handler slik at den verste sultfølelsen blir borte. Det er også lurt å skrive handleliste og handle for hele uken samtidig.

 

9  enkle tips

  • Too good to go er en matsvinn-app som kobler forbrukere opp mot spisesteder og butikker som har overskuddsmat som ellers ville blitt kastet. Her gjelder det å være tidlig ute for å finne de beste godbitene.
  • SiO er studentsamskipnaden i Oslo og er her for å tilrettelegge studiehverdagen for studenter i Oslo. SiO Helse har helsetilbud for studenter både innenfor fysisk og psykisk helse. SiO trening tilbyr medlemsskap i treningskjeden Atletica hvor du blant får gruppetimer, yoga og personlige trener for en billig månedspris. Besøk SiO sine nettsider for mer informasjon.
  • For dyrt med kollektivtransport? Hva med å kjøpe en brukt sykkel på finn eller loppemarked. På loppemarkeder.no har du oversikt over kommende loppemarkeder i Oslo. Med Use it- kartet over Oslo kan du sette deg på sykkelen og komme enkelt frem i byen. Husk sykkellås, sykler stjeles i Oslo!
  • En manns søppel er en annen manns skatt! Se gjennom garderobeskapet om du har klær, sko eller vesker du ikke bruker. Disse kan du selge på blant annet Finn.no, Tise eller Letgo .Dette kan være en fin måte å tjene litt ekstra. Hvis du er på flyttefot kan dette kan være en fin anledning til å få ryddet opp og tjent litt ekstra.
  • Med applikasjonen Mattilbud får du en enkel oversikt over alle tilbud fra alle matbutikker og hvor du finner de billigste matvarene. Sjekk butikkenes tilbudsaviser og gjør gode kjøp.
  • Prisjaktsappen sammenligner priser og gir oversikt over billigste pris. Last ned appen for å finne de billigste varene innenfor hjem, teknologi og mye mer.
  • Husk at det går nattbuss, ikke ta taxi hjem fra byen! Gå inn på ruter.no eller ruterappen for oversikt over rutetidene. Merk at 31 og 37- bussen går døgnet rundt hele uken.
  • Sjekk ut OsloKultur, her kan du få tips til gratis arrangementer i Oslo ved å bruke søkefunksjon gratis. Husk også at whatsup tavla på UngInfo- senteret oppdateres ukentlig med ulike events som skjer.
  • Nabohjelp er en app utviklet av Obos som lar deg låne, og be om tjenester fra naboen. Kanskje du trenger å låne slagbor, gardintrapp, eller hjelp til å bære en sofa? Du kan også tilby naboene dine enkel hjelp som å vanne planter eller passe katten enten gratis eller for penger.

Nysgjerrig på verden?

Fortsatt usikker på hva du skal svare på det evinnelige «Hva skal du til høsten?»-spørsmålet? Hva med å oppleve verden? Vi har oversikten over mulighetene dine!

Enten du er ferdig med videregående, vil ha et friår fra studier, eller bare trenger nye opplevelser, finner du nok noe for deg i vår Ut i verden-brosjyre.

våre sider om å reise ut i verden finner du også en oversikt over måter å oppleve verden på, og hvilke aktører du kan reise med. Har kan du også laste ned brosjyren.

Husk at du alltid kan komme innom oss i Møllergata 3 for å få hjelp med det du lurer på. Her kan du også hente brosjyren i papirformat.  I sommer har vi utvidede åpningstider: mandag til fredag 10-17 og lørdager 12-17.

Fire ting å finne på om du ikke fikk sommerjobb

Fikk du ikke den sommerjobben du hadde ønsket deg? Møter du sommeren uten planer? Fortvil ikke, det finnes mye annet man kan fylle sommeren med, om man ønsker seg litt erfaring.

Finn.no – småjobber

Det kan fortsatt være mulig å tjene noen penger, uten sommerjobb. På finn.no legger privatpersoner ut småjobber/oppdrag hvor du får litt betalt  for å hjelpe til med for eksempel flytting, maling, barnepass eller vasking. Sjekk om du finner noe som passer for deg, og deretter kan du melde interesse. Om oppdragsgiveren synes du passer til jobber, vil hen kontakte deg.

Frivillig arbeid

En hyggelig og sosial måte å tilbringe sommerferiedager på er å jobbe som frivillig. Mange av stedene som tar imot frivillige legger det ut på frivillig.no Sjekk der om det er noe som kunne passe for deg. Du kan sortere etter hvor i landet du befinner deg, og hva du kunne tenke deg å jobbe med.

Frivillig på festival

Du kan for eksempel være frivillig på en festival. Da hjelper du til med diverse oppgaver som for eksempel rigging, rydde og stå i bar. Du får ofte betaling i form av et gratis dagspass eller gratis inngang til hele festivalen. Det er også en veldig fin måte å møte nye mennesker med samme interesser som deg. En av de som trenger frivillige i sommer er Mela festivalen.

Finn på noe med venner

Følg med på OsloKultur under kategorien Ung for å se hva som skjer av arrangementer i Oslo i sommer. Her finner du alt fra konserter, filmvisninger, ulike festivaler og annet.

Rikke på USE-IT tur

Da jeg designet USE-IT Oslo-kartet fant jeg masse inspirasjon i å se på alle de andre USE-IT-kartene vi får tilsendt til UngInfo. Da jeg skulle planlegge ferien min i år falt det seg veldig naturlig å hente tips fra disse kartene igjen.

Jeg har fått låne bilen til moren min, (verdens beste mor) til å dra på en solo-roadtrip i Europa. Jeg har aldri vært på ferie alene før, så det føler jeg virkelig er på tide.

Før jeg bestemte meg for hvor jeg ville dra så satt jeg noen kriterier. Det skulle ikke være for langt hjemmefra, sånn at hvis jeg ble redd eller lei, så kunne jeg snu, og så ville jeg gjerne dra til noen land jeg ikke hadde vært i før. Jeg ville også besøke så mange land som mulig mens jeg først hadde sjansen, derfor valgte jeg å dra til Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike.

 

(USE-IT) Utrecht

Jeg valgte Utrecht først og fremst fordi det lå i perfekt kjørelengde mellom Hamburg (som jeg skal dra til først) og Antwerpen som er neste by på lista. På bildene ser det utrolig flott ut med kanalene, restaurantene og museene. Jeg gleder meg til å vandre rundt og se på de fine bygningene.

Det jeg gleder meg mest til i Utrecht er å drikke vin på VINVIN, en vinbar som har blitt kåret til Nederlands beste, og til å spise pannekaker til middag på De Muntkelder.

(USE-IT) Antwerpen

En venninne av meg som har sykla rundt i Belgia med kjæresten sin anbefalte meg å dra til Antwerpen fordi hun syns det var så fint der. Masse historie og veldig hyggelige folk.

Jeg skal være i Antwerpen i noen dager, og det gleder jeg meg skikkelig til! Blant annet har jeg lyst til å svømme i svømmehallen Zwembad De Veldstraat, som er en Art deco svømmehall fra 1933. Etter det vil jeg sitte på baren Vlotje og se ut over elva Schelde. Det skal også være noen utrolig fine bokhandler, blant annet Panoply og De Groene Waterman, som skal være verdt å sjekke ut.

(USE-IT) Gent

Etter tips fra folk i USE-IT nettverket burde jeg komme innom Gent under Gentse Feesten. Det passer perfekt med reiseruta mi, og hvis jeg følger planen så kommer jeg til byen midt under festivalen!

Jeg har avtalt å møte noen USE-IT-folk, så kanskje jeg kan få noen ferske tips av dem. Jeg sjekket ut det splitter nye kartet deres, det er så mange interessante steder å besøke! Blant annet vil jeg gjerne dra på designmuseet Design Museum Gent, drikke øl på den nyoppstartede baren Bar Mirwaar hvor de ifølge lokale folk spiller veldig bra musikk hele dagen. Det sies det at du ikke har vært i Gent før du har sittet en hel ettermiddag på den store takterrassen på Vooruit – en stor bygning fra 1913 som både er bar, restaurant, konsertlokale og teaterscene i ett.

(USE-IT) Brugge

I og med at Brugge kun ligger 30 minutter med bil utenfor Gent, og i tillegg er nær havet, er det naturlig å avslutte USE-IT-turen min her.

Fra mai til september blir det avholdt en stor kunstfestival i Brugge, så jeg har fått tips om å stikke innom pop-up kunstbaren Urb Eeg for å finne ut av hvor de beste utstillingene er.

Et av de lokale tipsene i kartet er å gå seg vill. Det er visst ikke noe problem, og siden byen er ganske liten vil det ikke være vanskelig å finne tilbake igjen heller. Det sies at man finner de fineste små butikkene og stedene i Bruges på denne måten.

 

Etter å ha gått meg vill en stund så skal jeg definitivt bade i havet!

5 viktige tips til deg som skal ut i sommerjobb

Har du sommerjobb? Da er det viktig å vite hvilke rettigheter og plikter du har.
  1. Du har krav på skriftlig arbeidskontrakt – uansett jobb. I arbeidskontrakten skal det blant annet stå noe om:
  2. – Arbeidstid
  3. – Lønn
  4. – Oppsigelsestid
  5. Du har krav på å få vite når og hvor mye du skal jobbe.
  6. Du har krav på overtidsbetalt når du jobber overtid.
  7. Du har krav på skikkelig opplæring i arbeidet du skal utføre. Det handler både om hvordan jobben skal gjøres, og det er viktig for helsa og sikkerheten din.
  8. Du har krav på minst én pause dersom arbeidstiden overstiger fem og en halv time.

I tillegg til at du bør vite hvilke rettigheter du har i arbeidslivet, er det viktig at du også kjenner til hvilke plikter du har. En arbeidstaker skal bidra til å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Det er viktig at alle tar ansvar for sin egen arbeidssituasjon og sier fra til sjefen hvis noe er galt.

Les mer på www.arbeidstilsynet.no/ung

Vår første sommerjobb

Vi får mange spørsmål i senteret om hvor man kan få sin første sommerjobb. Her er det som oftest bare kreativiteten som setter grenser, men for å gi dere noen ideer har vi på kontoret fortalt om vår første sommerjobb og hva slags relevans den har i dag.

Tre spørsmål om sommerjobb:

1) Hva var din første sommerjobb?

2) Hvordan fikk du din første sommerjobb?

3) Hva lærte du i din første sommerjobb som du har bruk for i jobben du har i dag?

Rikke – grafisk designer, UngInfo

1) Min første sommerjobb var på sykehuset i Skien som renholdassistent.

2) Faren min jobba som sykepleier på sykehuset og kjente dem som skulle ansette sommervikarene.

3) Jeg lærte at hvis man skal stå opp klokka seks om morgenen så burde man ideelt sett legge seg før klokka tolv på kvelden. Og at det er du som ler sist (bleik og rik) når alle de andre kommer tilbake fra Aya Napa og er blakke.

 

Gaute – informasjonskonsulent, UngInfo

1) Jeg jobbet i en iskiosk som både selger og etter hvert også som kunde.

2) Kommunen søkte etter ungdom som kunne holde kiosken åpen om sommeren. Ettersom det ikke bor så mange der jeg kommer fra var det egentlig veldig lett å få seg jobb.

3) Jeg lærte at det er dumt å bruke opp hele lønna si på å kjøpe is i kiosken du selv jobbet i. Det var svært viktig at man var pålitelig og at man møtte opp tidsnok. Her hos UngInfo får jeg mye bruk for alt det sosiale jeg lærte i min første sommerjobb. At man møter nye folk hver dag og at man alltid er klar for en hyggelig samtale. Jeg lærte også at man kan få strekkmerker om man spiser is en hel sommer.    

 

Laila – avdelingsleder, UngInfo

1) Utenom å passe barn for småpenger, var min første ordentlige sommerjobb på kafé.

2) Jeg gikk innom og spurte. Hadde nok veldig flaks med timingen, for sjefen hadde ikke rukket å lete etter noen sommervikarer selv enda.

3) Hm..jeg husker jeg fikk erfare at det ikke er verdens undergang om man gjøre noen feil. Husker jeg slo inn en 0 for lite i kassen, og dermed solgte åtte baguetter for småpenger. Uten å skjønne det selv. Jeg ble så veldig flau, både over dette og flere ting jeg ikke fikk til. F.eks. skulle jeg bruke 30 min på å vaske etter stengetid, men fordi jeg ville gjøre det skikkelig vasket jeg i nærmere to timer. Jeg var nok litt i overkant redd for å gi et dårlig inntrykk. Nå er jeg ganske mye mer avslappa, og tenker at alle må få lov til å ha sin egen «tabbekvote». Som leder er det en fordel å selv ha kjent på kroppen hvordan det kan være å være ny i en jobb. I tillegg lærte jeg å være serviceinnstilt, og jeg lærte at jobb også handler om å fylle og tømme oppvaskmaskinen. Det får jeg også bruk for på UngInfo!

 

Emilie – Informasjonskonsulent, UngInfo og

politisk sekretær, Ungmed

1) Sommerbarnehage i bydelen jeg vokste opp i.

2) Jeg jobbet i en av barnehagene i bydelen, og fikk følge noen av våre barn i to uker i sommerbarnehagen mens vår barnehage hadde sommerstengt.

3) Jeg er blitt ganske god til å leke (og jobbe) med alle slags mennesker.  

Truls –  Prosjektleder, UngMed

1) Gartneri når jeg var 13. Hjalp til med alt fra vanning, pleie av blomster til tyngre løft o.l som var vanskelig for de eldre ansatte. Også salg og transport

  1. Jeg tok kontakt med sjefen som jeg kjente litt fra før. Han sa jeg kunne komme inn å prøve meg en uke på sommeren. Fikk fast helge/etter skolen-jobb med mer på sommeren.

3) Å være på. Jeg fikk jobb på et hagesenter de skulle opprette når jeg var femten. Da hadde jeg vært to år på gartneriet og lært masse av de som jobbet det. Meldte meg alltid på «kompetanseheving» og andre kurs som arbeidsplassen tilbød. Dette gjorde at når hagesenteret åpnet var jeg selvskreven til å starte der med bedre lønn og kortere reisevei. Jeg fortsatte å melde meg på ting i regi av arbeidsplassen og slapp og jobbe med salg pga plante- og hagekunnskapene jeg hadde opparbeidet meg. Dette hjalp meg også med å få godt betalt deltidsjobb på blomsterbutikk når jeg flyttet for å studere.

 

Same – Informasjonskonsulent, UngInfo

1) Jobbet i barnehage sommeren jeg fylte 14 år. Vasket, ryddet og hang litt med barna.

2) Spurte om de trengte ekstrahjelp i barnehagen i nærområdet. Kjente hun som drev barnehagen litt, siden lillesøsteren min hadde gått der.

3) Lærte at det er veldig slitsomt å vaske opp etter andre, at jeg liker veldig godt å jobbe med barn og sist men ikke minst hvor deilig det er

ha egne penger som man bestemme over helt selv.

Philip – Organisasjonsrådgiver, UngOrg

1) Min første sommerjobb var på transportavdelingen på Ullevål Sykehus som sjåfør. Der kjørte jeg mat, medisiner, klær, prøver, pasienter, tørrvarer etc rundt omkring på sykehuset, og mellom legesentre og sykehuset. Jeg var også hjelpemann på lastebil som leverte dialyse til nyrepasienter rundt omkring i hele Oslo, og hjelpemann på lastebil som rydder og kaster møbler på Ullevål, Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Aker og Gaustad.

2) Mamma har jobbet på Ullevål i mange år og kjenner sjefen på transportavdelingen.

Så når han kom innom lønningskontoret mai 2008 spurte hun om han hadde jobb til meg. Jeg kom innom transportavdelingen en dag i russetiden og begynte juni eller juli samme sommer. Siden har jeg jobbet dere både i mer faste perioder, og samtlige sommer og juleferier frem til i fjor.

3) Jeg lærte mye om at det er viktig å gi folk en sjanse, og at folk ofte har en grunn for at de har det bra eller kjipt. Har også lært at det veldig sjelden nytter å kjefte på folk som gjør feil, og heller forklare hvorfor man ikke er enig i hvordan ting er blitt gjort. Dette skaper større trygghet blant både ansatte og ledere også. Også lærte jeg at man må holde sammen som arbeidere og ikke ha for stor respekt for ledelsen da veldig mange ledere ikke ser hva arbeiderne gjør på gulvet. Trivsel på arbeidsplassen trumfer veldig mye.

 

Agnes – Styreleder, UngOrg

1) Jeg skal ha min aller første sommerjobb i sommer, som assistent på Sommerskolen i Oslo. Jeg skal jobbe på et kurs som heter Modige monstre og trassige

tryllestaver, så det blir gøy å se hva som kommer ut av det.

2) Jeg kjente flere venner som hadde jobbet der tidligere, og så fant jeg utlysningen på nettsida til Oslo kommune. I siste time bestemte jeg meg for å søke på jobben, og så gikk det jo bra.

3) Jeg håper jeg lærer mye om å jobbe med barn og unge. Jeg har jobbet ganske mye med eldre ungdommer før, så det blir spennende å jobbe med barn i 1. og 2. klasse.

Det blir nok helt nytt, men forhåpentligvis også veldig gøy.

Slik får du deg et sted å bo som student

Skal du begynne å studere til høsten? Kanskje du skal flytte hjemmefra for første gang. Det er ikke alltid like lett å vite hvordan man kan gå frem for å få seg et sted å bo. Her finner du våre tips og triks.

 

Studentbolig

 

I Oslo er det hovedsakelig to aktører som leier ut studentboliger. Det er

Studentsamskipnaden i Oslo (SiO)og Anker studentbolig. En studentbolig har ofte billigere leiepris og depositum, som er tilpasset studentøkonomien.

Noen studentboliger har eget kjøkken og bad, men det vanligste er å dele dette med andre. Dette er billigere, men har også andre fordeler, som at det blir lettere å komme i kontakt med andre studenter. Samtidig er det viktig med tålmodighet og respekt når man bor i kollektiv. Det kan være lurt å bestemme rutiner som innkjøp av fellesvarer, vaskeuker og husregler i fellesskap.

Slik øker du sannsynligheten for å få bolig

  • Søk tidlig. Etterspørselen er økende gjennom sommeren.
  • Vær fleksibel med sted. Sentrumsnære boliger er mest populære.
  • Vær fleksibel med boligtype. Det kan være større sannsynlighet for at du får plass i et kollektiv.

Studentsamskipnaden i Oslo prioriterer søknader til eksisterende leietakere foran nye boligsøkere. Derfor kan det være lurt å takke ja til en bolig, selv om den ikke stod øverst på ønskelisten. Du kan søke om intern flytting senere med høyere prioritet på ventelisten.

Du sender inn søknad via nettsiden til enten SiO eller Anker studentbolig.

 

Det private leiemarkedet

 

Boligmarkedet i Oslo går opp og ned. I perioder kan du få deg en bolig på dagen, mens andre ganger må du lete en stund før du finner deg noe. Pris og beliggenhet, og hvor kresen du er, vil selvfølgelig være avgjørende for hvor lenge du må lete.

Det kan ofte være lettere å få tak i rimeligere boliger utenfor de mest sentrale områdene i Oslo. Også er det selvfølgelig billigere når du leier med andre. Er dere flere som bor der, er dere også flere som deler på utgiftene.

Kollektiv: Økonomisk og sosialt

Noen finner en leilighet sammen med vennene sine og lager sitt eget kollektiv, mens andre flytter inn med folk de ikke kjenner fra før. Begge deler er normalt. Det er mange som legger ut annonser hvor de leter etter en person til sitt kollektiv.

Noen kollektiv gjør det sånn at en av de som bor der er ansvarlig for å kreve inn husleien fra de andre. Da setter alle inn penger på en konto hver måned, også betaler den ansvarlige inn til huseier. Det er viktig å opprette en egen konto for dette, det kan bli mye rot hvis man benytter en brukskonto. Et annet alternativ er at alle i kollektivet inngår en egen kontrakt med huseier og betaler hver for seg.

Slik finner du bolig til leie

Det vanligste er å finne bolig på Internett. Det er viktig at du ikke tar hybelen/leiligheten usett. Når du har funnet en bolig du liker er det viktig at du tar kontakt så fort som mulig, gjerne på telefon.

Enten du sender en melding via finn eller snakker direkte med utleier så er det viktig du gir et godt førsteinntrykk. Tar du skriftlig kontakt kan du fint skrive at du er til å stole på og at du er betalingsdyktig. Du kan også lage en bolig CV som du kan sende inn til utleier eller ta med på visning. Bor du et annet sted i landet, bør du derfor alliere deg med noen du kjenner i Oslo så de kan dra på visning for deg.

Disse sidene legger ut annonser for boliger jevnlig:

Kontrakt

Du bør alltid ha kontrakt når du leier en bolig. Da har du og utleier en skriftlig avtale om rettigheter og plikter.

Det finnes flere standard leiekontrakter, men vær klar over at utleier kan komme med egne kontrakter. Du må lese nøye igjennom den og vurdere om du vil skrive under på det som står der. Hvis det er noe du er uenig i, kan du på en høflig måte ta opp dette med utleier. Er du usikker på kontrakten kan du komme innom Unginfo og få hjelp.