Videregående skole
Velg mellom 15 utdanningsprogram. Få fag- eller svennebrev, eller generell studiekompetanse som gir muligheten for å ta høyere utdanning.
På videregående skole fordyper du deg innen et fagfelt. Skolene er gjerne litt større enn ungdomsskoler, du møter mange nye mennesker, får ny klasse og mer selvstendighet. Videregående er inngangsporten til flere yrker og videre studier.
Obs! Noe av informasjonen under gjelder kun for dere som skal gå videregående i Oslo. Trenger du informasjon om andre fylker finner du det på vilbli.no
Studieforberedende utdanningsprogram
Studieforberedende er for deg som liker å jobbe med teoretiske fag, og som vurderer å studere etter videregående. Hvis du fullfører studieforberedende, får du generell studiekompetanse og kan studere ved et universitet eller høgskole når du er ferdig.
Generell studiekompetanse
Generell studiekompetanse er det formelle opptakskravet til høyere utdanning, som gjør at du kan søke på høyere utdanning på universiteter og høgskoler etter videregående. Får du karakteren 2 eller bedre i alle fag på et studieforberedende utdanningsprogram, får du generell studiekompetanse.
Du kan også få generell studiekompetanse om du går et yrkesfaglig utdanningsprogram og tar påbygging til generell studiekompetanse. Det står mer om påbygg lenger ned på siden.
Generell studiekompetanse i seg selv gir ingen garanti for at du kommer inn på det studiet du vil etter videregående. Du må også ha gode nok karakterer. Les mer om søknadsprosessen for høyere utdanning på våre sider.
Spesielle opptakskrav
Enkelte studier innen høyere utdanning krever at du har bestemte fag, relevant praksis eller bestått opptaksprøve. En del studier krever at du har tatt en fordypning i realfag på videregående. For å ta fordypning i realfag, må du gå studiespesialisering. På utdanning.no finner du oversikt over hvilke opptakskrav ulike studier har.
Du kan velge mellom disse utdanningsprogrammene:
- studiespesialisering*
- idrettsfag
- musikk, dans og drama
- medier og kommunikasjon
- kunst, design og arkitektur
- internasjonal Baccalaureat (IB)
*Fra og med Vg2 kan du velge fordypning innen realfag, eller språk, samfunnsfag og økonomi. Du kan også søke på International Baccalaureate (IB) fra Vg2. IB er en internasjonal linje som du kan søke på etter Vg1 studiespesialisering. All undervisning foregår på engelsk.
I Oslo tilbys også kryssløp hvor du kan kombinere ulike utdanningsprogram. Les mer om kryssløp lenger ned på siden.
Yrkesfaglig utdanningsprogram
Ved yrkesfag går du de to første årene på skole, mens de to siste årene er arbeidspraksis i en bedrift. Dette kalles også læretid. Dette er et godt valg for deg som kunne tenke deg å jobbe praktisk, som for eksempel som rørlegger, hjelpepleier, frisør, snekker eller mekaniker.
De fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammene gir yrkeskompetanse. Dette betyr at du kan søke deg rett ut i jobb i yrket du er opplært i (f.eks. kokk, frisør eller snekker) når du har fått fag-eller svennebrev. Fagbrev og svennebrev er i Norge avsluttende dokumenter etter fullført yrkesutdannelse med læretid. Fagbrev skiller seg fra svennebrev ved at det tas i andre yrkesfag enn håndverksfag.
Hovedregelen er at et yrkesfaglig utdanningsprogram består av:
2 år skole + 2 år som lærling i bedrift = fag- eller svennebrev = du kan søke jobb.
Du kan velge mellom disse utdanningsprogrammene:
Læreplass
Etter to år på skole, skal du normalt starte som lærling i en bedrift for å få arbeidspraksis. Her vil du få arbeidsoppgaver som er relevant for det du utdanner deg til. En ansatt i bedriften skal være veilederen din, og har ansvar for å følge deg opp og svare på dine spørsmål. Du har rett på lønn i læretiden.
På de fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammene er man lærling i to år etter Vg2. Noen få yrkesfaglige utdanningsprogram har opplæring på skolen også i Vg3, før man går ett og et halvt eller to år som lærling i bedrift. Noen har også ett år på skole og læretid i tre år.
Når du er ferdig med læretiden skal du gå opp til fag-/svenneprøven. Den består av både teori og praksis. Når prøven er bestått, er du ferdig utdannet.
Slik søker du læreplass
Du får hjelp til å søke læreplass på skolen. Søknaden skal sendes inn via vigo.no. Du logger inn på vigo.no ved å bruke MinID. Har du ikke MinID? Du får et brev med PIN-koder til MinID rundt nyttår.
Frist for å søke læreplass er 1. mars.
Etter at du har søkt læreplass må du vente på at bedrifter kontakter deg. Det er derfor veldig viktig at du er tilgjengelig på mobil, for bedriftene kan ringe deg for å avtale intervju. Utdeling av læreplasser skjer helt frem til 1. september.
Ta kontakt med bedrifter selv
Er det en spesiell bedrift du kunne tenke deg å jobbe for? Du kan kontakte bedriftene direkte. Dette vil øke sjansen din for å få en læreplass. Sjekk først om bedriften du er interessert i er godkjent som lærebedrift. Du finner oversikt over godkjente lærebedrifter hos fagopplæringskontoret og på utdanning.no.
Hvis bedriften ikke er godkjent som lærebedrift, må den godkjennes før du kan starte der som lærling. Dette er en ganske enkel og rask prosess. Først må du ta kontakt med stedet for å spørre om de er interessert i å bli en lærebedrift. Deretter må du kontakte skolen din, for å få mer informasjon om hvordan du skal gå frem. Om du ikke lenger er elev på videregående skole, kan du ta kontakt med din gamle skole, utdanningsavdelingen i fylkeskommunen du bor i, karrieresenteret eller opplæringskontoret.
Uansett hvordan du søker læreplass, må du alltid registrere deg som søker via vigo.no.
Fikk du ikke læreplass?
Du er ikke garantert læreplass, så det er en fordel om du selv er aktiv for å skaffe deg dette. Spør rådgiveren på skolen om det finnes noen oversikt over aktuelle bedrifter i fylket, og jobb godt med hvordan du presenterer deg for bedriften. Dette kan du gjøre ved å lage en god CV og søknad, og være aktiv i å selv ta kontakt med bedrifter. Det er de som bestemmer hvem som får læreplassen. Hvis du har hatt praksis eller jobb et sted tidligere, kan dette gi deg et fortrinn framfor andre lærlinger.
UngInfo hjelper deg med CV og søknad til læreplass.
Elever som ikke får læreplass vil som regel få tilbud om Vg3 på skole, og kan avlegge fagprøve eller svenneprøve etter dette. Hvis du heller ønsker å gå videre med studier, kan du søke deg inn på påbygging. Les mer om påbygg lenger ned på siden.
Er du usikker på dine rettigheter som lærling? Da kan Elev- og lærlingombudet i Oslo hjelpe deg!
Påbygg til generell studiekompetanse
Påbygging til generell studiekompetanse er for deg som har påbegynt eller fullført yrkesfag, og som ønsker generell studiekompetanse for å gå videre med høyere utdanning.
Påbygg består av ett år med mye teorifag, og kan være krevende, men hvis du er motivert, går det som oftest bra. Det finnes to måter å ta påbygg til generell studiekompetanse:
- Vg3 påbygging starter du på etter å ha fullført og bestått Vg1 og Vg2 på et yrkesfaglig utdanningsprogram.
- Vg4 påbygging starter du på etter å ha oppnådd yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev, eller fått vitnemål. Dette blir altså etter læretiden din. Etter at du har fullført Vg4 påbygging vil du ha både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse. Du kan ta ut retten til Vg4 påbygg når du vil, enten rett etter læretiden, eller etter å ha jobbet noen år.
Kryssløp
I noen tilfeller kan du «krysse» fra et programområde eller utdanningsprogram til et annet. Dette kalles kryssløp. Flere skoler i Oslo tilbyr kryssløp. Se skolens nettsider for mer informasjon om de ulike utdanningsprogrammene og søknadsprosessen.
- Studiespesialisering med toppidrett
- Studiespesialisering med breddeidrett – fitness
- Tekstil, tre og gull med studiekompetanse
- 2-årig studiespesialisering
- Ambulansefag med studiekompetanse
- Entreprenørskapslinje CRE8SLO
- Informatikklinja – praksisrettet studiekompetanse med informasjonsteknologi
- Robotikklinja – studiespesialisering med automasjon og robotikk
- BYSK – yrkes- og studiekompetanse byggfag
- HYSK – yrkes- og studiekompetanse helsefag
- Toppidrett for helse- og oppvekstfag
- Toppidrett for salg, service og reiseliv
- Helse- og oppvekstfag med generell studiekompetanse
- Treårig barne- og undomsarbeiderfag med studiekompetanse
Slik søker du videregående skole
Du søker på alle offentlige videregående skoler via nettsiden vigo.no. Vitnemålet ditt fra 10. klasse er grunnlaget for søknaden. Der står alle karakterene dine fra 10. klasse og avgangsfagene dine fra 8. og 9. klasse.
Ordinær søknadsfrist for å søke videregående er 1. mars.
1.februar er frist for søkere som nylig har kommet til Norge, søkere med fortrinnsrett, søkere med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og for å sende inn søknad om individuell behandling.
Dette trenger du for å søke
Du trenger MinID for å søke. MinID er en av fire elektroniske ID-er du kan velge mellom når du skal søke om offentlige tjenester på nett. Elever som skal søke Vg1 for første gang, får PIN-koder tilsendt i posten automatisk.
Du har rett på skoleplass
Du har rett til å komme inn på ett av de tre utdanningsprogrammene du søker på, men ikke rett til å komme inn på hvilken skole du vil. Du har kun rett på skoleplass i fylket du er folkeregistrert.
Svar på søknaden
Du vil få en SMS når inntaket er klart. Da må du logge inn på vigo.no for å se hvilket tilbud du har fått og for å svare på det. I Oslo får du svar i midten av juli.
Du har ca. én uke på deg til å svare etter du har fått tilbudet. Hvis du ikke svarer kan du miste tilbudet. Du kan registrere forhåndssvar på vigo.no.
Nyttig å vite om å søke på videregående skole:
- Har du fått tilbud om førstevalget ditt? Da bør du svare ja. Du får ikke tilbud om lavere ønsker.
- Har du fått tilbud om lavere plass og venteliste på et høyere ønske? Da kan du svare ja til begge. Hvis du får tilbud om plass på et høyere ønske, har du ikke lenger plassen du takket ja til tidligere.
- Har du fått tilbud om lavere plass og venteliste på et høyere ønske? Da kan du svare ja til begge. Hvis du får tilbud om plass på et høyere ønske, har du ikke lenger plassen du takket ja til tidligere.
Har du glemt å søke plass på videregående skole? Ta kontakt med inntakskontoret i Oslo så fort som mulig.
Valgte du feil?
Valgte du feil utdanningsprogram? Det er ingen krise. Du er ikke alene om dette, og det er fort gjort å velge feil. Nedenfor gir vi generelle tips til hva du kan gjøre hvis du vil bytte utdanningsløp, eller vil starte på nytt.
Ungdomsrett
Ungdomsrett gir alle ungdommer som har fullført grunnskole rett til treårig videregående opplæring. Ungdomsretten gir deg rett til å fullføre et utdanningsprogram på videregående. Du kan bruke ungdomsretten til det året du fyller 24 år, og den må brukes i løpet av en periode på fem år, fra du begynner på videregående skole. Hvis du gjør et omvalg, får du utvidet retten din med ett år – én gang.
Hvis du er i tvil om hvorvidt du har brukt hele eller deler av ungdomsretten din, bør du ta kontakt med rådgiver eller inntakskontoret.
Rett til omvalg
Du kan bytte utdanningsprogram hvis du finner ut at programmet ikke passet for deg. Dette kalles rett til omvalg. Tar du omvalg, får du utvidet ungdomsretten din med ett år. Dette gjelder bare første gangen du gjør et omvalg.
Har du valgt feil og vil bytte? Da er lurt å bytte så tidlig som mulig. Kontakt rådgiver med en gang du bestemmer deg for å bytte utdanningsprogram.
Voksenrett
De som er over 25 år og ikke har fullført videregående skole, kan gå voksenopplæring. Dette er en videregående opplæring som er tilpasset voksne. Om du har fullført videregående med ungdomsrett, har du ikke rett på voksenopplæring. Du kan lese mer om voksenopplæring her.
Droppet ut, men vil starte igjen?
Da bør du først finne ut hvor mange år du har igjen av ungdomsretten. Hvis du mangler noen fag fra videregående skole etter å ha brukt opp ungdomsretten din, kan du fortsatt søke opptak til videregående. Hvis du ikke får skoleplass kan du ta opp fag som privatist. Les mer om privatistordningen her.
Har du bestemt deg for å ta et friår? Da bør du si ifra til rådgiveren på skolen innen 1. november. Da unngår du å miste ett år av ungdomsretten din. Du har rett til å ta inntil to års pause fra videregående skole, uten at dette påvirker ungdomsretten din.
Har du flere spørsmål om utdanning?
Utdanningsveiledning
Er du forvirra? Du kan få utdanningsveiledning på UngInfo og her kan du lese tips til å velge utdanning.
Videregående
Yrkesfag eller studieforberedende? Her kan du lese om hva som er forskjellen på de ulike utdanningsprogrammene.
Ta opp fag
Vil du ta opp fag? Da kan du bli privatist. Du kan forbedre karakterene dine eller ta opp fag fra videregående.
Høyere utdanning
Vil du begynne på universitet eller høgskole? Informasjon til deg som skal søke for første gang.
