Informasjon og veiledning

For deg mellom 13 og 27 år

Kom innom oss i Møllergata 3d

UngInfo

Om høyere utdanning

Høyere utdannelse er utdanning på universitets- eller høyskolenivå, det vil si utdanning som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende erfaring.

Krav til opptak ved universiteter og høyskoler er normalt generell studiekompetanse eller realkompetanse. Noen studier ved universitet eller høyskole har spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse eller realkompetanse.

høyere utdanning

Spør meg om høyere utdanning

Aden_ansatt_Unginfo

Drop-in eller timeavtale

Aden Suliman Mussa

aden@ung.info
97 30 62 05

Universitet og høgskole

Krav til opptak ved universiteter og høyskoler er normalt generell studiekompetanse eller realkompetanse. Noen studier ved universitet eller høyskole har spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse eller realkompetanse. 

På høyskole og universitet kan man studere både praksisrettede studier og mer teoretiske studier.

  • Praksisrettede studier leder ofte til en yrkestittel når du er ferdig og innebærer en del praksis på arbeidsplasser i løpet av studiet. Slike studier er for eksempel sykepleier, sosionom eller lege (medisin).
  • Teoretiske studier har mindre/ingen arbeidspraksis, og du får en grad som passer inn i flere ulike yrker. Eksempel på slike studier er statsvitenskap eller historie. 

Før var det stor forskjell på universitet og høyskole. Høyskolene hadde mer yrkesrettede fag, og universitetene mer teoretiske fag. Dette har jevnet seg ut. Den største forskjellen nå er størrelsen og at de har ulike studieområder. Universiteter er store, med mange ulike fakulteter, mens høyskolene er mindre. Noen høyskoler tar bare for seg ett fagområde, som f.eks Norges musikkhøgskole eller Politihøgskolen. 

Sjekk utdanning.no

Her kan du søke på ulike yrker og utdanninger, og finne informasjon om utdanningsløp og skoler.

Offentlige vs. private skoler

Det finnes både offentlig og privat høyere utdanning. Under har vi listet opp de viktigste forskjellene. Hovedforskjellen er kostnaden. Du kan få støtte til både offentlig og privat høyere utdanning fra lånekassen, så lenge utdanningen er en godkjent utdanning. Du kan lese mer om dette her. 

  • Alle universiteter i Norge er offentlige og dermed gratis, men vær oppmerksom på at du selv må betale for bøker og utstyr. 
  • Mange av høyskolene i Norge er offentlige og dermed gratis. 
  • Det finnes både private og offentlige høyskoler og fagskoler. 
  • På private skoler må du betale for å studere. 
  • Private skoler har ofte løpende opptak eller ulik søknadsfrist enn offentlige skoler. Sjekk hva som gjelder for den skolen og det studiet du er interessert i.
  • Private skoler krever også vitnemål fra VGS, men har ofte andre opptakskrav enn offentlige skoler og kan ha egne individuelle opptaksprøver

Utdanning som er godkjent av lånekassen for studiestøtte, er å regne som utdanning av god kvalitet. Det er derfor ikke grunnlag for å si om private skoler gir bedre kvalitet på studiene enn offentlige skoler.

Ordforklaringer

Studiepoeng

Hvor mye du har studert regnes i studiepoeng. På et semester (halvår) er det vanligst å ta 30 studiepoeng.

På videregående har man fag, på høyere utdanning har man emner. Et emne kan for eksempel være verdt 7,5, 10 eller 15 studiepoeng, så da har man bare 2, 3 eller 4 emner for hvert halvår.

I hvert av disse emnene får du en karakter.

Karaktersystem

Karaktersystemet ved universiteter og høgskoler består av karakterene A, B, C, D, E og til slutt F som er strykkarakter.

Denne skalaen er i tråd med ECTS (European Credit Transfer System) og er dermed lik skalaer som brukes i mange andre land. På den måten skal det være lettere å kunne studere i utlandet.

I noen emner benyttes kun bestått/ikke bestått.

Studieprogram

Alle studier som fører fram til avsluttende grad (årsstudium, høgskolekandidat, bachelor og master) får betegnelsen studieprogram.

Når du søker på Samordna opptak, søker du ofte på et studieprogram. Det vil si at hvis du kommer inn på ditt valgte studieprogram som f.eks en bachelor, har du kommet inn for de tre årene en bachelor tar, og du trenger ikke å søke på nytt for hvert år slik som på videregående.

Gradsystem

Årsstudium

Mange prøver et årsstudium for å se om de liker fagretningen. Det kan være greit hvis man er usikker på hva man skal velge, men det er nok ganske uvanlig å få en relevant jobb basert på et årsstudium alene. Mange av disse kan inngå i en bachelorgrad senere. I tillegg kan noen av dem være grunnlag for etterpå å kunne søke seg inn på en 5-årig mastergrad.

Høgskolekandidat

2- eller 4-årige fulltidsstudier ved høgskole gir tittelen høgskolekandidat. På Høgskolen i Oslo og Akershus kan man for eksempel ta et to-årig fulltidsstudie og bli høgskolekandidat – trafikklærer.

Bachelorgrad

Denne oppnås vanligvis etter 3 års studier eller 180 avlagte studiepoeng. En bachelor kan tas både på universitet og høgskole.

Mastergrad

Dette er en 2-årig fordypning av bachelorgraden. Det vanligste er å søke master etter endt bachelor, men noen masterstudier er lagt opp som 5-årige profesjonsstudier med en fast oppbygning (integrerte masterstudier). Dette gjelder blant annet tannlegestudiet, jus, farmasi og lektorprogram.

Profesjonsstudier

Disse er yrkesrettede og har fastlagte fagplaner over flere år innenfor et spesielt fagområde. 3-årig studium gir en bachelor, 5-årige gir en mastergrad og 6- årige studier gir egne grader. Eksempel på profesjonsstudier er medisin og jus

Doktorgrad

Disse studiene gjennomføres innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram, og skal etter innføring av kvalitetsreformen gi graden Ph.D. Doktorgradskandidater som ikke har fulgt et slikt program, får graden dr.philos.

høyere utdanning

Søknadsprosessen

Samordnaopptak.no er nettsiden med informasjon om studiene ved offentlige høgskoler og universitet i hele Norge. Det er også her du søker utdanning innen 15.april (fristen er 1.mars for enkelte grupper). Du trenger minID for å registrere din søknad. Skal du søke privatskole, gjør du det som oftest på skolens nettside.

Poengberegning

De fleste som søker høyere utdanning søker på bakgrunn av karakterer og eventuelle ekstrapoeng fra videregående. Det skilles mellom førstegangsvitnemål og ordinær kvote. Hvis du fullfører videregående på normert tid (3 år) skal du ha førstegangsvitnemål. Det står «Førstegangsvitnemål» på vitnemålet ditt om du har det. Hvis du tar opp eller forbedrer fag etter videregående, kommer ikke disse med på førstegangsvitnemålet, men i den ordinære kvoten. Her teller også alderspoeng og tilleggspoeng med.

Hvis du ikke fyller mer enn 21 år det året du søker, søker du automatisk med både førstegangsvitnemålet og den ordinære kvoten. 50 % av studieplassene blir tildelt søkere med førstegangsvitnemål.

Spesielle opptakskrav

Noen studier stiller krav om spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse. Slike opptakskrav kan være bestemte realfag, minstekrav til karakterer, opptaksprøve eller lignende. Du finner oversikt over spesielle opptakkrav ved å søke opp det aktuelle studiet på Samordna opptak

Søker du med førstegangsvitnemål eller ordinært vitnemål?

Så lenge du er under 21 år, søker du automatisk på begge kvotene. Etter fylte 21 år, søker du kun i ordinær kvote.

Poengberening

Førstgangsvitnemålkvoten (ORDF)

Karakterpoeng (gjennomsnittskarakter x10)

+

Realfagspoeng

+

Språkpoeng

+

Kjønnspoeng

+

Poeng for opptaksprøver

=

Skolepoeng

Ordinær kvote (ORD)

Skolepoeng (inkl. eventuelle nye fag og forbedringer)

+

Alderspoeng

+

Tilleggspoeng

=

Konkurransepoeng

Les mer om poengberegning på Samordna opptak sine nettsider.

høyere utdanning

Andre skoler

Fagskoler

Fagskoler tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning fra et halvt til to år. Studietilbudene er yrkesrettet og det du lærer kan tas direkte i bruk i arbeidslivet. Fagskoler tilbyr grunnutdanninger og etter- og videreutdanning innenfor mange fagfelt. Opptak skjer på bakgrunn av fullført opplæring med yrkeskompetanse med eller uten fag-/svennebrev, generell studiekompetanse eller realkompetanse. Les mer her om hva fagskole er og hva du kan bruke den til. Det finnes både offentlige og private fagskoler. På privat fagskole må man betale for undervisningen. 

Du kan også lese om studietilbud på nettsidene til Fagskolen i Oslo.

Forsvarets høgskole

På forsvarets høgskole kan du ta høyere utdanning og få tittel som offiser. Du kan ta flere ulike utdanninger i forsvaret, hvor du får både militære ferdigheter og lederutdanning gjennom de ulike studieretningene. Studiene er en kombinasjon av tre år med studier og tre år med obligatorisk praksis. Du får gratis utdanning, mat og bosted gjennom hele studiet og du er garantert fast jobb i forsvaret etterpå. Studiene har vitnemålskrav og fysiske krav for opptak. Du kan lese mer om høyere utdanning i forsvaret her 

Privatskoler

Det finnes en rekke privatskoler som hverken regnes som høyskole, universitet eller fagskole. Her kan du utdanne deg innenfor alt fra make-up, design, kunst og journalistikk m.m. Private skoler koster alltid penger – sjekk derfor alltid hvor mye studiene koster, samt hva du får for pengene. Sjekk også om studiet er godkjent av lånekassen.

Utdanningsveiledning

Er du forvirra? Du kan få utdanningsveiledning på UngInfo og her kan du lese tips til å velge utdanning.

Om videregående

Yrksefag eller studieforberedende? Her kan du lese om hva som er forskjellen på de ulike utdanningsprogrammene.

Om folkehøgskole

Ta et år på folkehøgskole? Et annerledes skoleår uten karakterer og eksamen.

Ta opp fag

Hva betyr privatist? Du kan forbedre karakterene dine eller ta opp fag fra videregående.

Om høyere utdanning

Vil du begynne på universitet eller høgskole? Informasjon til deg som skal søke for første gang.

Lån og stipend

Studiestøtte? De fleste elever og studenter kan få stipend og lån fra Lånekassen.