Høyere utdanning

Å studere på universitet eller høgskole kan oppleves som en stor overgang fra videregående. Undervisningen blir som oftest gitt i form av forelesninger og seminargrupper, og det er mindre obligatorisk undervisning enn på videregående. Du har selv ansvar for å lære pensum, og har derfor mer frihet til å legge opp studiedagene dine slik du ønsker. Men det krever også mer selvdisiplin.

Du må ha generell studiekompetanse eller realkompetanse for å søke om opptak til høyere utdanning. Det finnes også andre veier til opptak, les mer om det på siden Ta opp fag. Noen studier har spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse eller realkompetanse. Les mer om dette lenger ned på siden.

På høyskole og universitet kan man studere både praksisrettede studier og mer teoretiske studier.

  • Praksisrettede studier leder ofte til en yrkestittel når du er ferdig og innebærer en del praksis på arbeidsplasser i løpet av studiet. Slike studier er for eksempel sykepleier, sosionom eller lege (medisin).
  • Teoretiske studier har mindre/ingen arbeidspraksis, og du får en grad som passer inn i flere ulike yrker. Eksempel på slike studier er statsvitenskap eller historie. 

Før var det stor forskjell på universitet og høyskole. Høyskolene hadde mer yrkesrettede fag, og universitetene mer teoretiske fag. Dette har jevnet seg ut. Den største forskjellen nå er størrelsen og at de har ulike studieområder. Universiteter er store, med mange ulike fakulteter, mens høyskolene er mindre. Noen høyskoler tar bare for seg ett fagområde, som f.eks Norges musikkhøgskole eller Politihøgskolen. 

Spør meg om høyere utdanning

Aden_ansatt_Unginfo

Drop-in eller timeavtale

Aden Suliman Mussa

aden@ung.info
97 30 62 05

Sjekk utdanning.no

Her kan du søke på ulike yrker og utdanninger, og finne informasjon om utdanningsløp og skoler.

Studiepoeng

På videregående har man fag, på høyere utdanning har man emner. Hvert emne gir x antall studiepoeng. I løpet av et semester (halvår) vil man ha to, tre eller flere emner, dette varierer. Ett års fulltidsstudium gir vanligvis 60 studiepoeng for heltidsstudenter.

Du får karakter i de fleste emner. Karaktersystemet ved universiteter og høgskoler består av karakterene A, B, C, D, E, og til slutt F, som er strykkarakter. Noen få emner gir ikke karakter, kun bestått/ikke bestått.

Studieprogram og grader

Bachelor
Du oppnår en bachelorgrad etter tre år med studier og til sammen 180 studiepoeng. 

Master
Et masterprogram varer vanligvis i to år, og er noe man tar etter endt bachelorgrad. Det er en fordypning i det du studerte på bachelorprogrammet. En mastergrad gir 120 studiepoeng. Du må ha minimum C i snittkarakter fra bachelor for å komme inn på et masterprogram. Noen masterprogram er lagt opp som femårige profesjonsstudier med en fast oppbygning. Det kalles integrerte masterstudier. Eksempler på integrerte masterstudier er farmasi, juss og sivilingeniør.

Profesjon
Profesjonsstudier er utdanninger som gir ulike profesjoner (yrker). Studiene har fastlagte fagplaner over flere år innenfor et spesielt fagområde. Treårige studier gir en bachelorgrad, femårige studier gir en mastergrad og seksårige studier gir egne grader. Eksempler på profesjonsstudier er sykepleie, psykologi og teologi.

Doktorgrad (ph.d.)
Doktorgrad er det høyeste nivået du kan studere innen et fag. Du må ha mastergrad med minimum B i snittkarakter for å kunne søke på et ph.d. stipendiat. For å begynne på en doktorgrad må du søke om en stipendiatstilling ved en høgskole eller universitet. Som stipendiat jobber du med et prosjekt som blir doktorgradsavhandlingen din. 

Årsstudium
Årsstudium er et ettårig studie. Mange prøver et årsstudium for å se om de liker studiet, og det kan være fint hvis man er usikker på hva man skal velge. Årsstudium er ofte likt som første år i et bachelorprogram. I noen tilfeller kan årsstudiet godkjennes som det første året i et bachelorprogram, slik at du kan du oppnå graden på to år om du begynner på en bachelor etter fullført årsstudium.

Enkeltemnestudent
Å være enkeltemnestudent innebærer at du kun har studierett i enkelte fag, i stedet for å ha en studieplass på et studieprogram. Emnene man kan melde seg opp til er gjerne de som har ledige plasser etter at programstudentene har valgt hvilke fag de vil ha. Vær oppmerksom på at de populære emnene vil være fylt opp av programstudentene, så du kan i praksis ikke velge mellom så mange emner. Det er forskjellige frister for når man kan søke som enkeltemnestudent. Sjekk ut nettsiden til det aktuelle studiestedet for mer informasjon.

Søknadsprosessen

Du søker deg til alle offentlige høyere studier via Samordna opptak sine nettsider, samordnaopptak.no. I søknaden din setter du opp inntil ti studieønsker i prioritert rekkefølge. Vær oppmerksom på at du har ikke rett på studieplass når du søker høyere utdanning. Det er snittet ditt og antall studieplasser som avgjør om du kommer inn.

Når du får tilbud om studieplass, vil de lavere studieønskene falle bort. Det vil si at hvis du får tilbud om førstevalget ditt, vil de andre studieønskene falle bort. Derfor er det viktig at du legger studieønskene dine i prioritert rekkefølge. Selv om søknadsfristen er 15. april, kan du omprioritere ønskene dine frem til 1. juli.

Etter at du har registrert søknaden, må du laste opp dokumentasjon. Du har selv ansvar for å laste opp dokumentasjonen. Når du har søkt vil du få opp en liste over hva du må dokumentere i søknaden. 

Søk på studier via samaordnaopptak.no

høyere utdnaning

Søknadsfrister

1.februar blir studieoversikten lagt ut på Samordna opptak, og du kan begynne å søke studier.

1. mars er søknadsfristen for deg som skal søke Politihøgskolen eller luftfartsfag ved Universitet i Tromsø, eller for deg som søker med særskilt vurdering eller realkompetanse.

20. mars er fristen for å laste opp dokumentasjon på avsluttende utdanning for deg som hadde søknadsfrist 1. mars.

15. april er søknadsfristen for de fleste studier, og fristen for å laste opp dokumentasjon på avsluttende utdanning.

1.juli er siste frist for å laste opp dokumentasjon for deg som avslutter utdanningen din samme år. Dette gjelder også privatister som har tatt opp fag. Du har også tiden frem til 1. juli å omprioritere ønskene dine. 

19.juli legges det ut en liste over ledige studieplasser. Du kan søke på de ledige studieplassene fra 20. juli kl 9. Da er det løpende opptak til de ledige plassene. Du må fylle opptakskravene og ha riktig dokumentasjon til opplasting for å kunne søke. 

20.juli er hovedopptaket klart og du får svar på søknaden din. Du får svar via Samordna opptak sine nettsider. 

24.juli er frist for å svare på hovedopptaket. Hvis du ikke svarer på tilbud eller venteliste, tas du ut av opptaket.

29.juli er suppleringsopptaket klart. Da vil søkere som har takket ja til venteliste få svar. Det er kun søkere som har fått plass eller har blitt studiekvalifisert etter hovedopptaket som får svar i suppleringsopptaket. Du vil få en e-post om hvorvidt dette gjelder deg.

4. august (ca) starter etterfyllingsopptaket. Hvis flere søkere enn forventet sier nei til plass i suppleringsopptaket, fører dette til at flere plasser blir tilgjengelige i etterfyllingsopptaket.

Poengberening

Førstgangsvitnemålkvoten (ORDF)

Karakterpoeng (gjennomsnittskarakter x10)

+

Realfagspoeng

+

Språkpoeng

+

Kjønnspoeng

+

Poeng for opptaksprøver

=

Skolepoeng

Ordinær kvote (ORD)

Skolepoeng (inkl. eventuelle nye fag og forbedringer)

+

Alderspoeng

+

Tilleggspoeng

=

Konkurransepoeng

Les mer om poengberegning på Samordna opptak sine nettsider.

høyere utdanning

Andre skoler

Fagskoler

Fagskoler tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning fra et halvt til to år. Studietilbudene er yrkesrettet og det du lærer kan tas direkte i bruk i arbeidslivet. Fagskoler tilbyr grunnutdanninger og etter- og videreutdanning innenfor mange fagfelt. Opptak skjer på bakgrunn av fullført opplæring med yrkeskompetanse med eller uten fag-/svennebrev, generell studiekompetanse eller realkompetanse. Les mer her om hva fagskole er og hva du kan bruke den til. Det finnes både offentlige og private fagskoler. På privat fagskole må man betale for undervisningen. 

Du kan også lese om studietilbud på nettsidene til Fagskolen i Oslo.

Forsvarets høgskole

På forsvarets høgskole kan du ta høyere utdanning og få tittel som offiser. Du kan ta flere ulike utdanninger i forsvaret, hvor du får både militære ferdigheter og lederutdanning gjennom de ulike studieretningene. Studiene er en kombinasjon av tre år med studier og tre år med obligatorisk praksis. Du får gratis utdanning, mat og bosted gjennom hele studiet og du er garantert fast jobb i forsvaret etterpå. Studiene har vitnemålskrav og fysiske krav for opptak. Du kan lese mer om høyere utdanning i forsvaret her 

Privatskoler

Det finnes en rekke privatskoler som hverken regnes som høyskole, universitet eller fagskole. Her kan du utdanne deg innenfor alt fra make-up, design, kunst og journalistikk m.m. Private skoler koster alltid penger – sjekk derfor alltid hvor mye studiene koster, samt hva du får for pengene. Sjekk også om studiet er godkjent av lånekassen.

Utdanningsveiledning

Er du forvirra? Du kan få utdanningsveiledning på UngInfo og her kan du lese tips til å velge utdanning.

Om videregående

Yrksefag eller studieforberedende? Her kan du lese om hva som er forskjellen på de ulike utdanningsprogrammene.

Om folkehøgskole

Ta et år på folkehøgskole? Et annerledes skoleår uten karakterer og eksamen.

Ta opp fag

Hva betyr privatist? Du kan forbedre karakterene dine eller ta opp fag fra videregående.

Om høyere utdanning

Vil du begynne på universitet eller høgskole? Informasjon til deg som skal søke for første gang.

Lån og stipend

Studiestøtte? De fleste elever og studenter kan få stipend og lån fra Lånekassen.