Er du under 18 år og skal jobbe i jula? Sjekk dine rettigheter!

/i /av

Jobber du i jula og lurer på om det har skjedd brudd på rettigheter som arbeidstaker? Her får du de syv vanligste feilene som blir begått på arbeidsplassen.

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av LovLedning, publisert 14. desember 2021 kl. 16:13.

1. Arbeidstid for deg under 15 år

Dersom du er under 15 år eller er over 15 men fortsatt går på ungdomsskolen, gjelder det egne regler for hvor mange timer du kan jobbe. Disse følger av arbeidsmiljøloven § 11-2. Dette er de viktigste punktene:

  • I uker med undervisning kan du ikke jobbe mer enn 2 timer i døgnet de dagene du har undervisning, og du kan ikke jobbe mer enn 12 timer i uken i uker med undervisning.
  • På skolefrie dager kan du jobbe i opptil 7 timer i døgnet.
  • I skoleferier som varer i minst en uke, kan du jobbe opptil 7 timer i døgnet og 35 timer i uken.
  • Du skal ha fri mellom 20.00 om kvelden og 06.00 om morgenen.

Arbeidstilsynet kan i visse tilfeller gi tillatelse til å jobbe mer. Dette kan du lese om her.

2. Arbeidstid for deg mellom 15 og 18 år

Dersom du er mellom 15 og 18 år, og ikke lenger er skolepliktig (altså ferdig på grunnskolen), gjelder det egne regler etter arbeidsmiljøloven § 11-3:

  • Du kan jobbe opptil 8 timer i døgnet, og opptil 40 timer i uken.
  • Du skal ha en arbeidsfri periode på minst 8 timer som omfatter tiden mellom kl. 23.00 og 06.00
  • Jobber du mellom 21.00 og 23.00 regnes dette som nattarbeid. Dette er kun tillatt dersom arbeidets art gjør det nødvendig eller det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for nattarbeid.

Formålet bak disse reglene er å sikre at arbeidstiden ikke går utover skolegangen din.

3. Skriftlig arbeidskontraktfinn jobb

Ifølge arbeidsmiljøloven § 14-5 skal det inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Dette innebærer at du har krav på skriftlig arbeidskontrakt selv om du bare er ansatt for en kortere periode. Arbeidskontrakten beskytter både deg og arbeidsgiveren mot misforståelser om hvilke rettigheter og plikter du har som arbeidstaker. I kontrakten fastsettes det hvor mye du skal jobbe og hva jobben din skal innebære.

Minimumskravene til innholdet i den skriftlige avtalen følger av arbeidsmiljøloven § 14-6. Arbeidstilsynet har laget en liste over disse punktene som du finner her.

Dersom du ikke har inngått en arbeidsavtale, gjelder likevel de rettighetene og pliktene som arbeidsmiljøloven sikrer deg. Du er altså ikke forsvarsløs dersom det oppstår en vanskelig situasjon på jobben og du ikke har noen arbeidsavtale.

4. Attest

Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-15 at du har krav på skriftlig sluttattest etter at du har sluttet i jobben din. Attesten skal fortelle hva du har gjort og hvor lenge du har jobbet i bedriften. Det er viktig å ta vare på denne attesten, fordi den er et skriftlig bevis på at du faktisk har hatt denne jobben og hva det innebar. Du vise frem attesten når du senere søker en annen jobb eller opptak ved skole.

Attesten kan også fortelle hvordan du har utført jobben, slik at den fungerer som en anbefaling. Du kan vise frem attesten når du senere søker en annen jobb eller opptak ved skole.

5. Pauser

Hvis du jobber i mer enn fem og en halv time om dagen, har du rett til minst en pause etter arbeidsmiljøloven § 10-9. Hvis du har en åtte timers arbeidsdag, skal pausen vare i minst en halv time.

Dersom du ikke kan forlate arbeidsstedet i spisepausen, skal spisepausen regnes som en del av arbeidstiden. Det betyr at du skal ha betalt for pausen også.

6. Oppsigelse

Det følger av arbeidsmiljøloven § 15-7 at arbeidsgiveren må ha gode og saklige grunner for å si deg opp. Oppsigelsen må være skriftlig for å være gyldig. Et eksempel på en saklig oppsigelse er dersom du har brutt arbeidsavtalen på alvorlig vis eller bedriften må nedbemanne.

Dersom du selv sier opp jobben må dette gjøres skriftlig. Enten du sier opp selv eller blir oppsagt har du ofte en plikt til å jobbe i en viss tidsperiode etter at oppsigelsen er levert. Etter arbeidsmiljøloven § 15-3 varer oppsigelsestiden i én måned med mindre dere har avtalt noe annet i arbeidsavtalen. Fagforeninger med tariffavtale kan ha avtaler om kortere oppsigelsesfrister som også vil gjelde for deg.

7. Feriepenger og skattAkutt hjelp

Du har krav på feriepenger i tillegg til lønnen uansett hvor lenge du har jobbet. Feriepenger skal være minimum 10,2 prosent av alt det du har tjent. Både vanlig lønn, tillegg og overtid skal regnes med her.

Feriepengene kommer i tillegg til lønnen, og det er ikke lov å legge dette inn som en del av lønnen. Etter avsluttet arbeidsforhold har du rett til å få utbetalt feriepengene med en gang du slutter.

Du må skatte på feriepengene. Når du får en jobb er det viktig å følge med på om du tjener så mye at du må trekke skatt av lønnen din, eller om du holder deg under frikortgrensen som for tiden er på 60 000 kroner. Tjener du mindre enn denne grensen trenger du ikke å skatte av det du tjener, men du må likevel bestille frikort.

Du kan bruke skattekalkulatoren for å beregne hvor mye du kan forvente å måtte betale i skatt.

Dersom du ser at du blir trukket for mye i skatt i forhold til det skattekalkulatoren tilsier, kan du logge deg inn på skatteetatens nettsider for å endre skattekortet ditt. Der kan du endre forventede lønnsinntekter for hele året og huke av for at du trenger prosentkort. Dette kan bidra til at skatten som trekkes fra lønnen din blir mer riktig. Dersom du likevel blir trukket for mye i skatt, vil skatteetaten tilbakebetale det overskridende beløpet året etter. Dersom du betaler for lite i skatt, må du betale den manglende skatten året etter.


Hvordan går du frem hvis noe går galt?

Hvis det har skjedd et brudd på dine rettigheter som arbeidstaker, kan det være lurt å først ta deg en prat med din nærmeste leder på arbeidsplassen. Dersom dette ikke hjelper kan du ta kontakt med fagforeningen din hvis du er fagorganisert. Det er også en mulighet å ta kontakt med juridiske hjelpetjenester slik som Rettssenteret eller Barnas jurist, som tilbyr gratis rettshjelp til barn og unge.