Spørsmål og svar om ID-tyveri

Mistenker du at en annen har kjøpt varer i ditt navn? Har noen tatt opp et forbrukslån eller bestilt et kredittkort i ditt navn? Her får du svar på hva du kan gjøre om du blir utsatt for identitetstyveri.

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Ung Økonomi, publisert 30. august 2021. 

Hva er identitetstyveri?

Identitetstyveri kalles for ID-tyveri. Det betyr at noen stjeler identiteten din og utgir seg for å være deg. For at noen skal kunne utgi seg for å være deg må de ha tilgang til dine personopplysninger. Det er derfor viktig å være forsiktig med å dele personopplysninger. Personopplysninger kan være fødselsnummer, brukernavn/passord eller pinkoder. Hvis noen har fått tak i fødselsnummeret ditt kan de bestille varer på nett. Da kan den som misbruker identiteten din få varene levert til seg mens du sitter igjen med regninga.

Hva skjer når du blir utsatt for ID-tyveri?

Hvis du får en regning på noe du aldri har bestilt eller kjøpt, kan du ha blitt utsatt for svindel. Da er det viktig å ikke sitte stille i båten, men ta kontakt med det selskapet eller den banken som står oppført på regningen. Vær ærlig og fortell at du ikke kjenner til kjøpet og ønsker mer informasjon om hva slags kjøp eller lån det er snakk om. Be selskapet eller banken sende deg det de har av informasjon om saken.

I Norge er du ikke forpliktet til å betale en regning for noe du selv ikke har kjøpt. Allikevel kan du bli holdt ansvarlig hvis du ikke har gjort det du kan for å begrense svindelen. Har du for eksempel gitt bankkortet og pinkode til en kompis må du selv ta ansvar hvis kompisen tar ut penger fra kortet.

Dette kan du gjøre selv

1. Anmelde

Det første du burde gjøre er å anmelde saken til politiet. For å anmelde denne type saker må du møte opp fysisk hos politiet. Hvis du har en mistanke om hvem som kan ha svindlet deg er det viktig at du informerer politiet om dette. 

Har du noen form for dokumentasjon, som kopi av en regning, kontoutskrift eller lignende, så er det lurt å ta med dette til politiet. Be politiet om en bekreftelse på anmeldelse. Denne bekreftelsen er et ark hvor det står at du har anmeldt saken.

Å bruke en annens identitet, ved å bruke en annens bankkort eller på annen måte utgi seg for å være en annen person kan straffes med fengsel i inntil 2 år.

2. Kredittsperre

Det andre du burde gjøre er å sette opp noe som heter en frivillig kredittsperre. Det betyr at ingen kan få kjøpt noe på krita i ditt navn. Da er det heller ikke mulig å ta opp forbrukslån eller kredittkort, i ditt navn. Du kan sette opp en kredittsperre hos Bisnode. Det er helt gratis.

3. Endre passord 

Det neste du burde gjøre er å endre dine personlige passord, sperre BankID-brikken din og/eller kredittkortet ditt. Personlige passord kan du ofte endre selv, men du må ta kontakt med banken din når du skal sperre BankID-brikken og kredittkortet. Dette er veldig viktig, ellers kan du risikere at svindleren fortsetter å svindle deg.

4. Gjeldsregisteret

Gjeldsregisteret er en side hvor du kan logge deg inn og få oversikt over usikra gjeld som står i ditt navn. Eksempler på usikra gjeld er forbrukslån og kredittkort. Der inne kan du se hvor omfattende svindelen er og finne navnet på de selskapene og bankene hvor gjelda befinner seg.

5. Varsle bankene

Det er kjempeviktig å ta kontakt med bankene så snart du har mistanke om å ha blitt svindlet. Det kan være lurt å melde fra til banken skriftlig, for eksempel ved å skrive e-post, da har du selv dokumentasjon på at du har meldt mistanken. De fleste selskaper og banker ønsker også kopi av bekreftelsen på anmeldelse, se punkt 1.

6. Informasjon 

Hvis du blir utsatt for ID-tyveri kan det være vanskelig å vite hva som har skjedd, siden det er noen andre som har utgitt seg for å være deg uten at du vet det. Det kan derfor være lurt å be bankene om informasjon. Bankene skal ha informasjon om når lån er tatt opp og når kredittkort er utstedt. Bankene kan også informere deg om det er brukt BankID-brikke eller personlig passord for å søke om lån eller kredittkort. Be også om informasjon om til hvilken konto pengene er utbetalt til eller hvilken adresse varene er sendt til. De kan også være lurt å spørre om kravet har gått til inkasso, Forliksrådet eller Namsmannen.

7. Sette kravet på pause

De fleste regninger, lån og kredittkort har en frist hvor du skal betale hele eller deler av det du skylder. Når du har blitt svindlet er det viktig å ikke betale ned på noe du mener ikke er din gjeld. Hvis banken eller selskapet ikke vil slette kravet de har mot deg med en gang er det lurt å be om litt mer tid. Du kan da be om at de «berostiller» kravet. Å berostille betyr at kravet settes på pause. De fleste selskaper og banker setter kravene på pause mens politiet etterforsker saken. 

8. Be om hjelp

Det kan oppleves uoversiktlig og vanskelig å vite hva man skal gjøre når man har blitt utsatt for ID-tyveri. Da er det viktig å be om hjelp! Ung økonomi hjelper unge under 25 år som mistenker eller som vet de har blitt utsatt for ID-tyveri. Vi kan hjelpe til med innhenting av dokumentasjon fra selskapene og bankene. Vi hjelper også til ovenfor politiet dersom de bruker lang tid på etterforskningen eller henlegger saken. Vi kan også hjelpe deg med å ta saken videre til Forliksrådet for behandling.

Vanlige spørsmål om ID-tyveri

Spørsmål: Jeg har fått en regning fra Klarna. Det står at jeg har kjøpt en Svea-jakke. Jeg har aldri bestilt eller fått noen jakke. Jeg tror jeg har blitt svindla. Hva kan jeg gjøre?

Svar: Hvis du har fått en regning på noe som du ikke har kjøpt kan du ha blitt utsatt for svindel. Ta kontakt med Klarna med en gang og forklar situasjonen. Be om informasjon om når kjøper er gjort og hvilken adresse jakka er levert til. Er du heldig finner Klarna fort ut av hva som har skjedd slik at du slipper å betale regningen.

Spørsmål: I 2018 var det noen som stjal kredittkortet mitt. Den som hadde stjælt kortet mitt hadde tatt ut 49 000 kroner. Nå har penga renta seg og jeg skylder over 80 000 kroner. Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre?

Svar: Når noen andre har stjålet penger av deg vil banken mene at du må betale gjelden siden kortet står i ditt navn. Derfor er det kjempeviktig å ta kontakt med både politiet og banken og fortelle at du har blitt utsatt for ID-tyveri.

Spørsmål: Kjæresten min tok Bankbrikka mi og tok opp et forbrukslån på 200.000 som han overførte til sin konto. Når jeg fant det ut gjorde jeg det slutt med typen men han vil ikke betale det han skylder. Hva kan jeg gjøre?

Svar: Mange unge blir svindlet av en de kjenner godt. Det første du kan gjøre er å få sperret det du tror er brukt for å utføre ID-tyveriet. Har noen brukt Bank-brikken din kan du ringe banken og be de sperre brikken. Hvis noen har brukt bankkortet ditt kan du ringe banken og be de sperre kortet ditt. Fortell også banken din at du har blitt utsatt for identitetstyveri. Det er også lurt å bytte det personlige passordet ditt. Det personlige passordet er det du bruker når du logger deg inn på nettbank eller Bank på mobil.

Spørsmål: Må jeg anmelde eksen for å ha tatt opp lån i mitt navn?

Svar: Å bruke noens bankbrikke til å ta opp lån, uten at du er enig, er ulovlig.  For at du ikke skal sitte igjen med gjelda må du anmelde forholdet til politiet. Politiet er greie folk og vant til å ta imot denne typen anmeldelser. Hvis du har anmeldt og politiet henlegger saken uten å etterforske kan Ung økonomi hjelpe til med å klage på henleggelsen.

Økonomisk rådgivning

Har du behov for økonomisk rådgivning? Økonomirådstelefonen i NAV gir deg enkle råd og hjelp til selvhjelp. Hvis du trenger mer hjelp, vet de hvem du bør kontakte. Det er gratis å ringe fra fasttelefon. Ringer du fra mobiltelefon, kan de ringe deg tilbake hvis du ønsker det. Du kan være anonym. Du kan også chatte om økonomiske problemer på sidene til NAV alle hverdager fra 10 til 15. Telefon: 55 55 33 39. Tilbudet er gratis,