Fristen for å søke videregående skole er 1. mars og nærmer seg nå med stormskritt. Lurer du fortsatt på hva du skal søke, eller har bare ikke rukket å tenke så mye på det enda? I denne artikkelen har vi samlet opp noen viktige spørsmål og svar knyttet til det å skulle søke videregående skole. 

Av UngInfo

Hvordan finner jeg ut hvilken retning og fag jeg burde velge på Videregående skole?

På vilbli.no kan du lese om de ulike linjene og ta en interessetest. Velg for deg selv ut i fra dine interesser og evner. Hva vennene dine eller familien din ville valgt er irrelevant. Det er du som skal velge!

Har det noe å si hvilken skole jeg går på? – eller hvilke retning/fag jeg velger?

Både ja og nei. Alle de studieforberedende linjene gir generell studiekompetanse. Så du kan gå medier og kommunikasjon og bli advokat like mye som en som går studiespesialisering eller idrettsfag. Dersom du velger yrkesforberedende kan du velge å gå påbygg siste året for å få generell studiekompetanse.

Velg linje ut i fra interessene dine her og nå, deretter kan du se på skolene som tilbyr denne linjen. Men dersom du allerede nå vet at du skal bli lege eller gå et annen studie senere som krever realfag bør du velge studiespesialisering siden det gir flest muligheter til å ta disse fagene.

Kan jeg bytte linje senere?

Alle har rett til ett omvalg i løpet av sine tre år på videregående skole. Rett til omvalg betyr at alle har rett til å ombestemme seg en gang. Hvis du vurderer å bytte linje anbefaler vi deg å kontakte rådgiver på skolen så fort som mulig. 

 Jeg er lei av skolen – hva burde jeg velge på videregående skole?

Noe du interesserer deg for. Besøk skoler som tilbyr hospitering og sjekk ut de ulike linjene på vilbli.no. Velger du noe du interesserer deg for er det mindre sannsynlig at du blir skolelei. Er du lei fordi det ikke er utfordrende nok kan studiespesialisering med realfag være en god ide, men hvis du er lei den klassiske klasseromsundervisningen er kanskje en noe mer praktisk linje bedre.

Hva kan jeg jobbe som hvis jeg ikke går på videregående skole?

Du kan jobbe med alt som ikke krever formell utdannelse. Du kan også starte noe eget. Det jobber ufaglærte både i butikker, i barnehager/AKS, innen renhold, lager, logistikk, transport osv.

Hvor søker jeg videregående skole – hva er fristene og hva må være med i søknaden? (Vitnemål for ikke fullført utdanning)

Man søker på vigo.no, fristen er 1.Mars. Går du på offentlig grunnskole eller videregående sendes karakterene dine automatisk. Unntak dersom du søker videregående i et annet fylke enn der du bor eller går på privatskole. Da må du selv laste opp bekreftede kopier av karakterene dine når du søker.

Når får jeg svar på søknaden?

Du får melding når svaret er klart, ca i midten av Juli. Dette varierer noe fra sted til sted hvilken dag i juli det blir.

Hvis man benytter retten til omvalg og derfor havnet en klasse under, men ønsker å gå sammen med sitt eget kull, kan man søke vg3 og ta vg2 samtidig?

For å søke deg inn på vg3 må du ha bestått vg2. Det vil si at du må ta vg1 og vg2 på ett år for å kunne søke deg inn på vg3 til høsten. Det kan hende du kan ta programfag med vg3 mens du går vg2, men det er skolen som bestemmer det. Det kommer blant annet an på om timeplanene går opp i opp og om du har fellesfag mens vg3 har programfag osv.  Jeg anbefaler deg å ta kontakt med skolen og høre med dem om mulighetene for å ta programfag med vg3 mens du går på vg2.

Yrkesfag og studiespesialiserende

Hva er forskjellen på studiespesialiserende og yrkesfag?

Når du fullfører en studieforberedende linje oppnår du generell studiekompetanse. En studiekompetanse gir deg mulighet til å gå universitet eller høyskole. Går du yrkesforberedende oppnår du fagbrev eller svennebrev, som gjør at du kan gå rett ut i arbeid etter videregående. Yrkesforberedende er mer praktisk rettet hvor man utdannes innen et bestemt yrke eller retning, har opplæring to år i bedrift og starter deretter å jobbe.

Hvordan kan man kombinere yrkesfag og studiespesialiserende?

Du kan gå yrkesforberedende i første og andre klasse på videregående og ta tredje året som påbyggsår. Da får du med deg de praktiske ferdighetene fra første og andreåret, pluss generell studiekompetanse så du kan studere etter videregående. Men du får ikke fagbrev/svennebrev, fordi du ikke får to år som lærling når du tar påbygg siste året i stedet.  Hvis skolen din tilbyr kryssløp kan du i noen tilfeller bytte linje og starte direkte vg2 uten å måtte starte på nytt. F.eks kan du gå fra studiespesialisering vg1 til yrkesfag på vg2. 

Hvordan kommer jeg inn på det jeg vil?

Hva gjør jeg hvis stedet der jeg bor ikke tilbyr den linjen jeg vil gå på?

Noen nabofylker har spesielle avtaler om å tilby plasser på tvers av fylkesgrensene. Man kan i utgangspunktet søke seg inn på den videregående skolen man selv ønsker, men da har man ikke nødvendigvis rett på plass. Du blir prioritert etter de som er bosatt i fylket hvor skolen ligger. Det finnes også en ordning som heter landslinjer. Det er linjer som søkere fra alle fylker kan søke på uansett. 

Hva gjør jeg hvis jeg ikke har bra nok karakterer til å komme inn på den skolen jeg vil?

Du har uansett rett på skoleplass på andre- eller tredjevalget ditt. Dette gjelder ikke skole, men linje. Du kan også velge å stå på venteliste for førstevalget ditt. Da er det viktig å huske på at du samtidig takker ja til den plassen du allerede har fått tilbud om i tilfelle du ikke kommer inn på den skolen du står på venteliste for.