Har du sikret deg sommerjobben, eller er du ny i arbeidslivet? Her er en samlet oversiktsliste over hva du trenger å vite før du begynner.
En skriftlig kontrakt skal være på plass før du starter å jobbe, og den skal underskrives av både deg og arbeidsgiveren. Ved det å ha ting nedskrevet, er det enklere å unngå misforståelser om hva du har krav på, og hvilke plikter du har. I kontrakten skal det være nedskrevet hvem som er arbeidsgiveren din, hvor mye du skal jobbe (f.eks. ringevikar, eller stillingsprosent 20%), hvor mye du skal få i lønn, og hva slags arbeid du skal utføre.
Det er viktig at du alltid leser over kontrakten og forstår innholdet før du skriver under. Syns du det er vanskelig? Send oss en e-post eller kom innom info-senteret, så hjelper vi deg.
I Norge er det lovfestet minstelønn i ni bransjer. Det er bygg, elektro, fiskeindustri-bedrifter, godstransport på vei, jordbruk og gartneri, overnatting, servering og catering, persontransport med turbil, renhold, skips- og verftsindustrien. Du kan lese mer om minstelønnen som gjelder deg på Arbeidstilsynet sine nettsider.
Om du ikke jobber i en av disse ni bransjene, betyr det per definisjon at det er opp til deg og arbeidsgiveren din å bli enige om hva du skal ha i lønn.
Men, du kan likevel ha krav på lønn som er bestemt i en tariffavtale dersom arbeidsgiveren din har inngått en slik avtale. Avtalen gjelder hovedsakelig for de som er fagforente, men i praksis gjelder den ofte for alle ansatte. Likevel er det kun de fagorganiserte som har rett til å påvirke avtalen.
Et lønnsslipp er en oversikt over hvor mye du har tjent, hva som blir trukket i skatt og hvor mye du får utbetalt i lønn. Vil du ha lønnslipp forklart i video-format? Sjekk ut denne videoen!
På lønnslippen vil du som sagt se at det blir trukket skatt. Det er noe alle bidrar med etter evne, for å bidra til den store felleskassen - velferdssystemet.
Som skattebetaler forholder du deg til enten frikort eller skattekort. Frikort er det du kan få når du ikke skal tjene mer enn 100 000 det kalenderåret. Det er veldig viktig at du som har frikort fordeler frikortet ditt dersom du har flere arbeidsgivere. Dette kan du enkelt gjøre på skattetaten sine nettsider. Dersom du ikke fordeler frikortet vil du automatisk bli trukket 50% i skatt, noe du ikke får igjen før du eventuelt får tilbake på skatten når skattemeldingen kommer.
Om du har skattekort vil du enten ha tabelltrekk eller prosenttrekk. Dersom du har én hovedarbeidsgiver med stabil inntekt er tabelltrekk et godt alternativ, da arbeidsgiver trekker skatt etter en gitt tabell. Dersom du har ustabil inntekt, eller flere arbeidsgivere, er prosenttrekk smart. Da trekkes skatten etter en fast prosentsats.
For å ha riktig skattetrekk må du selv oppgi hvor mye du kommer til å tjene i løpet av året på skattekortet ditt som du finner på skatteetaten sine nettsider. Dette er det viktig at du justerer underveis, for eksempel om du går fra å være student til å ha fulltidsjobb, slik at du unngår å få restskatt (å måtte tilbakebetale skatt) når skattemeldingen kommer.
Ved overtid menes arbeid som går utover det loven sier er vanlig arbeidstid. Det betyr at du utløser overtid dersom du jobber mer enn ni timer i løpet av 24 timer, eller 40 timer i løpet av syv dager. Overtidstillegget skal være på minst 40%, i tillegg til lønna di.
I mange bransjer har man fri på røde dager, altså helligdager og offentlige høytidsdager. Du har ikke krav på betalt dersom høytidsdagene er på dager arbeidsplassen holder stengt, og du likevel ikke skulle ha jobbet.
Hvilke røde dager du har krav på å bli betalt for, kommer an på om bedriften du jobber i har tariffavtale eller ikke. Uten tariffavtale har du bare krav på lønn for 1. og 17. mai. Dette gjelder kun om du har jobbet på arbeidsplassen i minst 30 dager.
Arbeidsplasser med tariffavtale sikrer også lønn på mange av de offentlige høytidsdagene, som 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, 1. mai, Kristi himmelfartsdag, 17. mai, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag. Søndager regnes også som en helligdag.
I tillegg er det verdt å merke seg at selv om det ikke er lovfestet, opererer mange arbeidsplasser med halve dager på julaften og nyttårsaften. Hva som gjelder på din arbeidsplass bør du oppklare med leder eller tillitsvalgte.
Dersom du ikke er medlem av den norske kirke, har du i tillegg krav til to dager fri (uten lønn) i året, i forbindelse med religiøse høytider.
Om du i turnusen din jobber på helligdager, er det kjekt å vite at helligdagstillegg ikke er regulert i arbeidsmiljøloven (utenom 1. og 17.mai). Det er som regel regulert i arbeidsavtalen din eller i tariffavtalen. Sjekk derfor ut dette, eller hør med din nærmeste leder eller tillitsvalgte om hva som gjelder på din arbeidsplass.
Jobber du 1. og 17. mai, som er de to dagene alle har krav på lønn, skal du ha ordinær lønn samt et tillegg på minimum 50% av det du vanligvis får i lønn.
Det er arbeidsgiver sin plikt å gi deg så god opplæring som mulig, slik at du får informasjonen du trenger for å mestre oppgavene og utføre jobben på en sikker måte. Opplæring skal som regel være lønnet.
For å utløse retten til å ta en hvilepause på minst 20 minutter, må du ha en vakt som er over fem og en halv time. Har du en full arbeidsdag, altså åtte timer, skal du ha minst 30 minutter pause i løpet av dagen. Er du under 18 år, gjelder dette etter fire og en halv time. På noen arbeidssteder er det ulønnet pause, fordi pause egentlig regnes som fritid.
Det er ikke tilfellet hos alle, og da er det viktig å merke seg tommelfingerregelen: Dersom du ikke kan gå fra arbeidsstedet i pausen eller det ikke finnes et godt nok pauserom eller spiserom på arbeidsplassen, har du krav på betalt pause.
Ved sykdom må du si ifra til arbeidsgiveren din så fort som mulig. Du bør spørre på arbeidsplassen din om du skal ringe, sende melding eller e-post for å si ifra når du er syk. Som hovedregel bør du ringe, slik at arbeidsgiver får det med seg kjapt.
Har du jobbet på arbeidsplassen i minst fire uker, har du rett på sykepenger fra første sykefraværsdag.
De første to månedene på ny arbeidsplass må du ha sykemelding fra legen, siden egenmeldingen ikke gjelder før du har jobbet på arbeidsplassen i 2 måneder.
Én egenmelding gjelder i tre dager sammenhengende, og du kan bruke egenmelding fire ganger i løpet av tolv måneder. På noen arbeidsplasser gjelder et annet antall egenmeldinger, så du må undersøke hva som gjelder akkurat din arbeidsplass.
Vi i UngInfo ønsker deg masse lykke til i arbeidslivet!
Har du andre spørsmål, er usikker på kontrakten eller tror at arbeidsgiver ikke følger reglene de skal? Ta kontakt med Ingrid på ingrid@ung.info, eller ring oss på 24 14 98 30
Studietiden begynner for de fleste i august, og dersom du skal studere i Oslo er det lurt å være tidlig ute med å søke studentbolig. Det finnes forskjellige aktører som tilbyr studentboliger, og Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) er definitivt det mest populære tilbudet.
Ifølge en SSB-undersøkelse fra 2025 er barn og unge de mest aktive kulturbrukerne. Ikke bare benytter de seg av tilbudene, men de trenger det. Det såkalte tredje stedet, de sosiale omgivelsene utenfor hjemmet og skolen, er et voksende sosiologisk fenomen i dag. Her er våre tips til steder du kan henge i Oslo!
Har du lyst til å prøve noe nytt? Vil du bli kjent med nye mennesker? Kanskje du er lei av å kjede deg på kveldene? Eller vet du ikke hvor du skal starte å lete? Her er våre beste tips!