Spør Hanna om dette

Hanna er klar til å hjelpe deg, enten på vårt informasjonssenter eller over nettet. Du kan også bruke vårt kontaktskjema.

Gå til kontaktskjema

Hanna

Informasjonsrådgiver
Spør meg!

Fordyp deg i dine interesser og hobbyer

På folkehøgskole kan du kan konsentrere deg om en eller flere av dine interesser. Det kan for eksempel være musikk, dans, forming, drama, religion, miljøvern, foto, friluftsliv, idrett, skrivekunst eller språk. De fleste folkehøgskoler arrangerer også en studietur til utlandet.

Folkehøyskole er ikke det samme som høyere utdanning, som vil si at du ikke vil få studiepoeng som når du studerer, men du vil få et vitnemål som viser hva du har gjort i løpet av året. Det er mer et slags organisert friår med en friere skole enn det du er vant til.

Selv om du ikke får karakterer, vil du sitte igjen med andre ferdigheter og erfaringer. Blant annet vil du få praktisk erfaring. Mye av det du gjør vil være praktisk orientert, og en stor fordel på folkehøyskole er at du kan prøve og feile så mye du vil, og det vil ikke gå utover en karakter. Det handler om at du selv skal lære og få prøve ting du har lyst til.

I tillegg lærer man å samarbeide. Både undervisning og i hverdagen vil du være tett på folk. Det er da en fin ting å kunne lære å samarbeide med ulike type mennesker, som du vil få nytte av senere i livet. På folkehøyskole kan du bruke tid på dine egne prosjekter, og ting du liker. Dessuten har du tilgang på skolens utstyr og lokaler døgnet rundt dersom du trenger det.

Du vil få:

  • Det sosiale livet på internat og generelt på skolen
  • Unike turer, opplevelser og minner
  • Fellesarrangementer med hele skolen
  • Nye venner og gode relasjoner
  • Egenutvikling
  • Struktere hverdagen din med valg av linje og ulike valgfag med det du liker

Frilynte og kristne folkehøyskoler

Det finnes to typer folkehøyskoler, frilynte og kristne. Frilynte folkehøyskoler er skoler som baserer seg på humanistiske verdier, mens kristne folkehøyskoler baserer seg på kristen-humanistiske verdier. Det vil si at alle skoler ønsker alle velkommen uansett interesser og livssyn, men de baserer verdiene sine på dette. Ingen skoler er like og skolene uttrykker disse verdiene veldig forskjellig. Hvis man har spørsmål om det, kan man se på de enkelte skolene og ta kontakt med dem.

En annen mulighet man har på folkehøyskole er halvtårslinjer. Det vil si at du enten går der enten høstsemesteret eller vårsemesteret. Du får støtte fra Lånekassa på samme måte, og dra på alle studieturer med skolen det semesteret du går der. Halvtårslinje er en fin ting å kombinere med andre planer som for eksempel førstegangstjenesten.

Her finner du folkehøgskolene

Du kan velge mellom 80 ulike skoler i hele landet. Les om alle linjer og skoler her:

Søknadsprosessen

Det er ingen endelig søknadsfrist på folkehøgskoler. Så lenge skolen har plass, tar de imot søkere helt frem til skolestart. Men det er selvfølgelig en fordel å søke tidlig for å øke sjansen for å få plass på akkurat den skolen og linjen du ønsker. Det vil si at du kan begynne å søke fra 15. oktober, og skolene begynner å behandle søknader allerede fra 15. november. 

Hvor mye koster det?

Å gå på folkehøgskole koster penger, men du kan få støtte fra Lånekassen for å finansiere skolepengene. Du kan få stipend og du kan søke om lån. Se mer på Lånekassens sider lanekassen.no.