Generell studiekompetanse

Generell studiekompetanse er det formelle opptakskravet til høyere utdanning, som gjør at du kan søke på høyere utdanning på universiteter og høgskoler etter videregående. Får du karakteren 2 eller bedre i alle fag på et studieforberedende utdanningsprogram, får du generell studiekompetanse.

Du kan også få generell studiekompetanse om du går et yrkesfaglig utdanningsprogram og tar påbygging til generell studiekompetanse. Det står mer om påbygg lenger ned på siden.

Generell studiekompetanse i seg selv gir ingen garanti for at du kommer inn på det studiet du vil etter Videregående. Du må også ha gode nok karakterer. Les mer om søknadsprosessen for høyere utdanning her:

Yrkesfaglig utdanningsprogram

Ved yrkesfag går du de to første årene på skole, mens de to siste årene er arbeidspraksis i en bedrift. Dette kalles også læretid. Dette er et godt valg hvis du kunne tenke deg å jobbe i et praktisk yrke, som rørlegger, frisør eller kokk.

Hvis du fullfører et yrkesfaglig program på videregående får du fagbrev eller svennebrev avhengig av hvilken linje du valgte. Både fag- og svennebrevet er bevis på at du har bestått utdanningen, og gir deg yrkeskompetanse. Det betyr at du kan søke jobb rett etter at du har fullført utdanningen.

Læreplass

Hva er læreplass?

Etter to år på skole, skal du normalt starte som lærling i en bedrift for å få arbeidspraksis. Her vil du få arbeidsoppgaver som er relevant for det du utdanner deg til. En ansatt i bedriften skal være veilederen din, og har ansvar for å følge deg opp og svare på spørsmål. Du har rett på lønn i læretiden.

På de fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammene er man lærling i to år etter Vg2. Noen få yrkesfaglige utdanningsprogram har opplæring på skolen også i Vg3, før man går ett og et halvt eller to år som lærling i bedrift. Noen har også ett år på skole og læretid i tre år.

Når du er ferdig med læretiden skal du gå opp til fag-/svenneprøven. Den består av både teori og praksis. Når prøven er bestått, er du ferdig utdannet.

Slik søker du læreplass

Du får hjelp til å søke læreplass på skolen via Vigo.no. Søknadsfristen er 1. mars.

Du er ikke garantert læreplass, så du bør gå aktivt inn for å skaffe deg en. Det er bedriftene som bestemmer hvem de gir lærlingplass til, så jobb godt med hvordan du presenterer deg for bedriften. Du bør lage en god CV og søknad, og ta kontakt med bedrifter selv. Hvis du har hatt praksis eller jobb tidligere, kan det gi deg et fordel over andre lærlinger.

Etter at du har søkt læreplass må du vente på at bedrifter kontakter deg. Da er det viktig at du er tilgjengelig på mobil, for bedriftene kan ringe deg for å avtale intervju. Utdeling av læreplasser skjer helt frem til 1. september.

Godkjente bedrifter

Når du søker læreplass bør du sjekke at bedriften er godkjent som lærebedrift. Du finner oversikt over godkjente lærebedrifter hos Fagopplæringskontoret og på Utdanning.no.

Hvis bedriften ikke er godkjent som lærebedrift fra før av, er det mulig å få den godkjent. Først må du ta kontakt med bedriften og spørre om de vil bli en lærebedrift. Hvis de svarer ja, tar du kontakt med skolen din for å høre hvordan du skal gå frem.

Om du ikke lenger er elev på videregående skole, kan du ta kontakt med den gamle skolen din, utdanningsavdelingen i fylkeskommunen din, karrieresenteret eller opplæringskontoret.

Uansett hvordan du søker læreplass, må du alltid registrere deg som søker via Vigo.no.

Påbygg til generell studiekompetanse

Påbygg til generell studiekompetanse er for deg som har begynt på eller fullført yrkesfag, og som vil ha generell studiekompetanse for å gå videre med høyere utdanning.

Påbygg er et skoleår med mye teorifag. Det kan være krevende, men hvis du er motivert går det bra. Det finnes to måter å ta påbygg til generell studiekompetanse:

• Vg3 påbygging begynner du på etter å ha fullført og bestått Vg1 og Vg2 på et yrkesfaglig utdanningsprogram. 
• Vg4 påbygging begynner du på etter at du har oppnådd yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev, eller fått vitnemål. Det er altså etter læretiden. Etter at du har fullført Vg4 påbygging vil du ha både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse. Du kan bruke retten til Vg4 påbygg når du vil, enten rett etter læretiden, eller etter å ha jobbet noen år.

Kryssløp

I noen tilfeller kan du «krysse» fra et programområde eller utdanningsprogram til et annet. Dette kalles kryssløp. Flere skoler i Oslo tilbyr kryssløp. Se skolens nettsider for mer informasjon om de ulike utdanningsprogrammene og søknadsprosessen.

Søke videregående skole

Du søker på alle offentlige videregående skoler via nettsiden Vigo.no. Vitnemålet ditt fra 10. klasse er grunnlaget for søknaden. Der står alle avgangskarakterene dine.

Ordinær søknadsfrist for å søke videregående er 1. mars.

1. februar er frist for søkere som nylig har kommet til Norge, søkere med fortrinnsrett, søkere med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og for å sende inn søknad om individuell behandling.

Dette trenger du for å søke

Du trenger MinID for å søke. MinID er en av fire elektroniske ID-er du kan velge mellom når du skal søke om offentlige tjenester på nett. Elever som skal søke Vg1 for første gang, får PIN-koder i posten automatisk.

Du har rett på skoleplass

Du har rett til å komme inn på ett av de tre utdanningsprogrammene du søker på, men ikke rett til å komme inn på hvilken skole du vil. Du har kun rett på skoleplass i fylket du er folkeregistrert.

Svar på søknaden

Du vil få en SMS når inntaket er klart. Da må du logge inn på Vigo.no for å se hvilket tilbud du har fått og for å svare på det. I Oslo får du svar i midten av juli.

Du har omtrent en uke på deg til å svare etter du har fått tilbudet. Hvis du ikke svarer kan du miste tilbudet. Du kan registrere forhåndssvar på Vigo.no.

Valgte du feil?

Valgte du feil utdanningsprogram? Det er ingen krise. Det er du ikke alene om, og det er fort gjort å velge feil. Nedenfor gir vi tips til hva du kan gjøre hvis du vil bytte utdanningsløp, eller vil starte på nytt.

Ungdomsrett

Ungdomsrett gir alle ungdommer som har stått grunnskolen rett til å fullføre en treårig videregående opplæring. Du kan bruke ungdomsretten til det året du fyller 24 år. Den må brukes i løpet av fem år etter at du begynner på videregående skole.

Hvis du er i tvil om hvorvidt du har brukt hele eller deler av ungdomsretten din, bør du ta kontakt med rådgiver eller inntakskontoret.

Rett til omvalg

Du kan bytte utdanningsprogram hvis du finner ut at programmet ikke passet for deg. Dette kalles rett til omvalg. Tar du omvalg, får du utvidet ungdomsretten din med ett år. Dette gjelder bare første gangen du gjør et omvalg.

Har du valgt feil og vil bytte? Da er lurt å bytte så tidlig som mulig. Kontakt rådgiver med en gang du bestemmer deg for å bytte utdanningsprogram.

Voksenrett

De som er over 25 år og ikke har fullført videregående skole, kan gå voksenopplæring. Dette er en videregående opplæring som er tilpasset voksne. Om du har fullført videregående med ungdomsrett, har du ikke rett på voksenopplæring.