Boliglån

Første steget på veien mot din første bolig er å kontakte banken. De fleste banker har enkle søknader på nettsidene sine hvor du kan søke om finansieringsbevis. Et finansieringsbevis er normalt gyldig i 3 måneder og dokumentasjon på hvor mye boliglån du kan få ved kjøp av bolig. Dette beviset må du ha på plass før du kan by på en bolig. Det er lurt å søke om finansieringsbevis i flere ulike banker så du kan sammenlikne tilbud. At en eller flere banker sier nei betyr ikke at håpet er ute, det er faktisk helt normalt. Fortsett å søke i andre banker.

Når man søker om finansieringsbevis trenger banken å vite hvor mye du selv har spart opp til bolig, hvor mye du tjener, hvor mye gjeld du har, om du eier bil, om du har barn og om du skal kjøpe bolig sammen med noen andre. Når banken beregner hvor mye du kan få i lån beregner de samtidig din betalingsevne for å betale ned lånet fra måned til måned. Hovedregelen er at du kan låne fem ganger så mye som tjener i året, minus det du har i gjeld.

Egenkapital

Dette er pengene du selv har spart opp til å kjøpe bolig for. Bankene har krav om at du har spart opp minst 10% av verdien for boligen du tenker å kjøpe. Du kan altså få lån til å dekke opp til 90% av det boligen koster. Jo mer egenkapital du har, jo mer kan du låne. Men hvor mye du kan låne kan normalt ikke overstige fem ganger inntekten din. Husk på at det gjerne er ulike avgifter og tilleggskostnader ved ulike typer boliger og eierformer, så pass på at du har nok penger til å dekke alle kostandene.

Hvor finner man boliger til salgs?

De absolutt fleste som skal kjøpe seg bolig finner boliger til salgs på Finn.no. De ulike eiendomsmeglerfirmaene legger også ut boliger de har til salgs på sine egne nettsider, apper eller fysisk der de har kontor.

Det kan være lurt å ha funnet ut hvor mye du kan kjøpe bolig for før du begynner å lete. Da kan du enkelt filtrere søket og finne boliger du faktisk har råd til. Les annonsene nøye og gjerne salgsoppgaven på de boligene du vurderer å by på. Salgsoppgaven skal inneholde all nødvendig informasjon om boligen, samt tilstandsrapport som skal redegjøre for alle eventuelle feil og mangler. Selv om megleren har opplysningsplikt er det ditt ansvar å undersøke boligen tilstrekkelig før du kjøper, dette kalles undersøkelsesplikt.

Ulike eierformer

Selveier

Kjøper du selveier-leilighet har du full råderett over boligen, og kan for eksempel leie ut uten å få godkjenning av borettslagsstyret. Avgiftene ved kjøp av selveierleilighet er 2,5 % av kjøpesummen, pluss et tinglysningsgebyr.

Kjøper du en selveierleilighet må du belage deg på å betale husleie for å dekke fellesutgifter. Fellesutgifter kan for eksempel være utgifter for å dekke trappevask eller betale for opppussing av fellesfasaden (tak, verandaer etc).

Andelsleilighet

Borettslaget er én juridisk enhet til forskjell fra selveierboligene som hver er en juridisk enhet.

Boligen er eid av et borettslag og har et eget grunnboksblad i Grunnboken. En borettslagsleilighet eller andelsbolig kan være alle former for bolig slik som leilighet, enebolig, rekkehus, tomannsbolig eller fritidsbolig. Boligeier er andelseier i borettslaget og har kjøpt en enerett til å bruke boligen, på lik linje med selveierbolig. Verdien av boligen er lik kjøpesum og andel av fellesgjeld.

Som regel har eiere i borettslaget forkjøpsrett når en leilighet skal selges. Forkjøpsrett avklares på ansiennitet. De som har vært i borettslaget lenge har med andre ord forrang foran andre.

Om du tenker å kjøpe bolig kan det være lurt å bli medlem i et boligbyggelag før du kjøper. Da kan du bygge opp din ansiennitet. I tillegg følger det med en del medlemsfordeler ved å være medlem. Sjekk ut: www.obos.no og www.usbl.no

Husleien i et borettslag dekker fellesutgifter men kan også gå med til å ta seg av gjeld borettslaget måtte ha. Dette er som regel uproblematisk. Men finn ut hvordan nedbetalingsplanen for gjelden er: over hvor lang tid skal gjelden betales, hvordan er renten beregnet, er det avdragsfrihet etc. Her kan det være gjemte feller.

Aksjeleilighet

Aksjeleilighet er leilighet i boligeiendom som er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

Et slikt selskap kalles vanligvis boligaksjeselskap, fordi det til aksjene er knyttet en rett til å leie en bestemt leilighet i selskapets eiendom. Aksjen gir eiendomsrett og medbestemmelsesrett i selskapet.

Visning og budrunde

Som regel arrangeres det visning av boligen som skal selges. Ofte er dato og klokkeslett angitt i annonsen, ellers kan du avtale direkte med eier eller megler. Eiendomsmegler og/eller eier vil være til stedet på visningen, så da har du sjansen til å spørre om ting du lurer på om boligen. Ikke vær redd for å spørre og grave, det er viktig at man får vite mest mulig!

Du bør undersøke i hvor god stand boligen er. Ikke la deg lure av at boligen ser fin ut ved første øyekast, sjekk den tekniske standarden også. Ta gjerne med deg noen du kjenner som har greie på det, håndverkere eller andre. Du kan også ringe takstmannen for å få nærmere opplysninger om det som står i takstpapirene. Vær kritisk!

Husk at nytt kjøkken og nymalte vegger egentlig ikke er verd så mye. Det er viktigere at tak og vinduer er tette og at rør og kloakk virker som det skal.

Det kan også være lurt å tenke nøye igjennom hva som er viktigst for deg når du skal bo et sted:

Er det kort avstand til sentrum eller naturen som er viktigst? Er det viktig at det er stille og rolig, ønsker du utsikt, er det viktig at boligen er stor og åpen? Hvis du tenker gjennom dette på forhånd blir det lettere å vurdere leiligheten når du er på visning.

Det er også viktig å sjekke reguleringsplaner for området. Da kan du se om det er planlagt endringer for området du skal flytte til, for eksempel bygging av motorvei eller høyhus, noe som kan påvirke boligmiljøet og verdien av boligen. For å sjekke dette kan du ringe kundesenteret i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune på telefon 02 180.

Hvis du har lyst å se boligen en gang til, kan du be om en privat visning for å få et bedre inntrykk av leiligheten. Dette er som regel avhengig av at det er tid til det før fristen for bud går ut, eller at det ikke har kommet inn noen bud.

Budrunde

Bestem deg for en øvre grense for hva du vil by på forhånd, slik at du ikke lar deg presse til å by mer enn du egentlig har råd til. Begynn lavt, og øk heller budet etter hvert. En budrunde kan være stressende og med en pågående megler er det lett å la seg rive med.

Husk at det er viktig å holde hodet kaldt. Meglere har ikke lov å påvirke deg gjennom å oppmuntre deg til å ”gi litt ekstra”, ”dra på litt” og lignende. Gjør megler dette, gjør vedkommende oppmerksom på at han/hun bryter god meglerskikk.

Det finnes flere drømmeboliger der ute og de fleste som skal kjøpe er med på mange budrunder etter hverandre før de får tilslag. Det er mange som spekulerer i å gi et høyt bud helt i starten av runden for å skremme de andre budgiverne. Dette er noe som er litt vanskelig å anbefale fordi markedet endrer seg hele tiden, og det kan hende at du ender opp med å betale mer for leiligheten enn det du ellers ville gjort. Ha heller is i magen.

Ofte stilte spørsmål om kjøp av bolig