Høyere utdanning
Å begynne og studere kan være en stor overgang fra videregående. Her finner du svar på alt du lurer på om høyere utdanning!
Spør Hanna om dette
Hanna er klar til å hjelpe deg, enten på vårt informasjonssenter eller over nettet. Du kan også bruke vårt kontaktskjema.
Gå til kontaktskjema
Begynne å studere
Å begynne og studere kan være en stor overgang fra videregående. I stedet for skoletimer er det forelesninger og seminargrupper, og det er mindre obligatorisk undervisning. Du har selv ansvar for å lære pensum, og har derfor mer frihet til å legge opp studiehverdagen som du ønsker. Men det krever også mer selvdisiplin.
På høyskole og universitet kan man studere både praksisrettede studier og mer teoretiske studier.
- Praksisrettede studier leder ofte til en yrkestittel når du er ferdig og innebærer en del praksis på arbeidsplasser i løpet av studiet. Eksempler på slike studier er sykepleier, sosionom eller lege (medisin).
- Teoretiske studier har mindre eller ingen arbeidspraksis, og du får en grad som passer inn i flere ulike yrker. Eksempler på slike studier er statsvitenskap eller historie.
Universitet eller høyskole?
Før var det stor forskjell på universitet og høyskole. Høyskolene hadde mer yrkesrettede fag, og universitetene mer teoretiske fag. Dette har jevnet seg ut. Den største forskjellen nå er at universiteter er større, med mange ulike fakulteter, mens høyskolene er mindre. Noen høyskoler tar bare for seg ett fagområde, som Norges musikkhøgskole eller Politihøgskolen.
Søke høyere utdanning
Du søker de fleste høyere utdanningsprogrammene i Norge via Samordna opptak. Noen utdanninger har lokalt opptak, som vil si at du søker direkte til lærestedet. Søknadsfristen er 15. april når du søker via Samordna opptak.
Du må ha generell studiekompetanse eller realkompetanse for å søke på høyere utdanning. Det finnes også andre veier til opptak. Noen studier har spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Les mer om å søke høyere utdanning på utdanning.no:
Studieprogram og grader
Forskjellige studieprogrammer gir forskjellige grader. Her følger en oversikt over de ulike programmene du kan velge, og hvilke grader de gir.
Bachelorgrad
Du oppnår en bachelorgrad etter tre år med studier og til sammen 180 studiepoeng.
Mastergrad
Et masterprogram varer vanligvis i to år, og er en fordypning i det du studerte på bachelorprogrammet. En mastergrad gir 120 studiepoeng. Du må ha minimum C i snittkarakter fra bachelor for å komme inn på et masterprogram. Noen masterprogram er lagt opp som femårige profesjonsstudier med en fast oppbygning. Det kalles integrerte masterstudier. Eksempler på integrerte masterstudier er farmasi, juss og sivilingeniør.
Profesjonsstudie
Profesjonsstudier er utdanninger som gjør deg kvalifisert til et spesifikt yrke. Studiene har fastlagte fagplaner over flere år innenfor et spesielt fagområde. Treårige studier gir en bachelorgrad, femårige studier gir en mastergrad og seksårige studier gir egne grader. Eksempler på profesjonsstudier er sykepleie, psykologi og teologi.
Doktorgrad (Ph.d.)
Doktorgrad er det høyeste graden du kan få. Du må ha mastergrad med minimum B i snittkarakter for å kunne søke på et ph.d. stipendiat. For å begynne på en doktorgrad må du søke om en stipendiatstilling ved en høgskole eller universitet. Som stipendiat jobber du med et prosjekt som blir doktorgradsavhandlingen din.
Årsstudium
Et årsstudium varer bare ett år. Mange prøver et årsstudium for å se om de liker studiet, og det kan være fint hvis man er usikker på hva man skal velge. Årsstudium er ofte likt som første år i et bachelorprogram. I noen tilfeller kan årsstudiet godkjennes som det første året i et bachelorprogram, slik at du kan oppnå graden på to år om du begynner på en bachelor etter fullført årsstudium. Et årsstudiumet gir ingen grad.
Enkeltemner
Å være enkeltemnestudent innebærer at du kun har studierett i enkelte fag, i stedet for å ha en studieplass på et studieprogram. Emnene man kan melde seg opp til er gjerne de som har ledige plasser etter at programstudentene har valgt hvilke fag de vil ha. Vær oppmerksom på at de populære emnene vil være fylt opp av programstudentene, så det er færre emner tilgjengelig. Det er forskjellige frister for når man kan søke som enkeltemnestudent. Sjekk ut nettsiden til det aktuelle studiestedet for mer informasjon.
Studiepoeng og karakterer
På videregående har man fag, på høyere utdanning har man emner. Hvert emne gir et visst antall studiepoeng. Det varierer hvor mange emner man har i løpet av et semester (halvår). Ett års fulltidsstudium gir vanligvis 60 studiepoeng for heltidsstudenter.
Du får karakter i de fleste emner. Ved universiteter og høgskoler kan man få karakterene A, B, C, D, E, og til slutt F, som er strykkarakter. Noen få emner gir ikke karakter, kun bestått/ikke bestått.