Innlegg

Verdensdagen 2018 – Vær raus

 

Hver høst arrangeres Verdensdagen for psykisk helse. Dette arrangementet skal minne oss om at vi alle har en psykisk helse og at den må tas vare på. Det kan være krevende å huske at den psykiske helsa også må trenes, tøyes, hviles og gis riktig pleie. Vi kan åpenbart snakke mer og oftere sammen om hva vi trenger for å ha det bra psykisk!

Gjesteblogger: Blå kors kompasset i Oslo. 

Årets tema på Verdensdagen er «Vær raus».

Hva betyr raushet egentlig?

Hvordan skal vi sørge for at raushet ikke bare er et ord, men noe vi faktisk gjør?

Hvordan ser og kjennes raushet ut?

 

Hva er raushet?

Raushet kan være å strekke seg for å forstå og romme hverandre. Det kan handle om å bli kjent med noe som er annerledes, våge å undre seg, stille spørsmål og tenke om igjen om det som før var så opplagt. Raushet er enkelt når vi treffer noen vi liker og som likner på oss selv. Raushet blir straks vanskeligere hvis vi kommer i kontakt med noe som er fremmed og annerledes og som kanskje gjør oss redde eller sinte. Å være raus betyr at du er villig til å gi noe uten nødvendigvis å få noe konkret tilbake. Det handler om at du ser et annet menneske og tar det på alvor.

 

Fra ord til handling

Er det moderne å være raus? Jeg kan bli litt bekymret for om ordet er utbrukt. Har det blitt populært fordi det høres  så korrekt ut? Flere har de siste åra ment at raushet, godhet og nestekjærlighet er det vi trenger for å få bukt med alt fra psykiske lidelser til klimakrise. Raushet har vært svaret på veldig mye. Jeg håper det ikke gjør at vi har gått lei. Faren ved slike politiske moteord er at folk flest kan kjenne forvirring rundt hvordan de kan bidra. Hva skal jeg gjøre for å være raus? Hva betyr dette i mitt liv?

 

 

Mange lever i taus smerte

Jeg har lyst til å oppmuntre til raushet med utgangspunkt i min jobb som familieterapeut på Blå Kors Kompasset. Kompasset er et gratis terapitilbud til unge i alderen 14-35 år som har levd med alkoholmisbruk hjemme. Det er det mange som gjør! Minst 90.000 unge under 18 år bor sammen med en forelder som drikker sånn at det virker forstyrrende. To til tre elever i alle skoleklasser i Norge rammes. Det treffer alle samfunnslag og sannsynligvis kjenner du noen som har eller har hatt det sånn.

 

I møte med unge som har slike erfaringer går begrepet raus fra å være en floskel til å bli svaret på noe som er fryktelig ensomt og vondt. Å vokse opp med en mamma eller pappa som drikker for mye er tabubelagt, flaut og vanskelig å snakke om. Unge som lever med rus i familien er ofte flinke til å skjule problemet. Men de trenger vår interesse og forståelse. De har behov for venner å være trygge sammen med. De ønsker å kunne åpne seg i eget tempo uten å bli fordømt eller kategorisert som annerledes. Tilliten i nære relasjoner er ofte svekket. I møte med gode mennesker kan slike sår repareres. De har behov for store doser forståelse, nysgjerrighet, varme og stødighet. Her trengs det raushet!

 

Hvordan være raus?

I møte med det som uroer deg, som du ikke vet hva er:

  • Strekk ut en hånd
  • Våg å spørre og undre deg
  • Vis at du ikke vet og at du kan ta feil, men at du ønsker å lytte
  • Husk at en ordnet fasade kan dekke over skam og lav selvfølelse
  • Minn deg selv om at ingen er bare det du ser, ensomhet har mange ansikter
  • Handlinger og omsorg er vel så viktig som å si det rette

Det beste med raushet er at den smitter!

Vær raus med dine medmennesker og ikke glem å være raus med deg selv.

 

Gjesteblogger for dette innlegget er Blå kors kompasset i Oslo.