Hvordan få en fin studietid

Det nærmer seg søknadsfrist for høyere utdanning, og mange har begynt å tenke på hvordan hverdagen som student kommer til å bli. Silje (21) studerer sosialt arbeid på OsloMet, for å bli sosionom, og har praksis hos UngInfo i ni uker. Her deler hun sine erfaringer for hvordan man kan få en fin studietid.

Hvordan velge studie

I likhet med mange andre ønsker jeg å bli sosionom for å kunne jobbe med mennesker. Veien frem til valget var ikke så lett, jeg leste om alle studier som hadde med mennesker å gjøre på utdanning.no og kom til slutt frem til at det var sosionom jeg ville bli.

Etter å ha bestemt meg for utdanningsretning, måtte jeg velge skole. Jeg landet på OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus). Jeg hadde lyst til å bo i en større by, samtidig er ikke Oslo så langt unna hjemstedet mitt og jeg har venner og familie i området.

Bruk tid på å finne bolig

Jeg slet med å finne bolig når jeg skulle flytte til Oslo. Det er en del å sette deg inn i.

Først søkte jeg på SIO studentbolig, men gjorde det på feil måte og fikk derfor ikke bolig. Da måtte jeg prøve meg på det private markedet. Jeg sjekket annonser på finn, meldte interesse og fikk til slutt komme på visning. Jeg var ikke fornøyd med boligen, men var glad for å ha et midlertidig sted.

Etterhvert søkte jeg SIO studentbolig på nytt. Denne gangen satte jeg meg ordentlig inn i søknadsprosessen og fikk tildelt bolig en måned senere. Nå bor jeg i en studentbolig og er kjempefornøyd med det. Tips: Søk umøblert, uspesifisert og sett tidlig innflytning. Nå vet jeg også at UngInfo er et sted jeg kunne fått hjelp til å søke studentbolig eller å orientere meg i privatmarkedet.

Delta på fadderukene

Under fadderuken møtte jeg mange fine folk som jeg fortsatt henger med. Fadderukene er organisert av skolen og skal gjøre det lettere for deg å bli kjent med skolen og de andre studentene. Man blir delt inn i mindre grupper som får en eller flere faddere. Disse er som oftest studenter fra andre eller tredje studieår. De organiserte aktiviteter og viste oss rundt på skolen. Det er ikke til å legge skjul på at det blir mange fester under fadderukene. Den aller koseligste dagen synes jeg var i en park, der vi drakk noen øl, hørte på musikk og spilte kubb i sola.

Hvordan leve på studentbudsjett

Som mange andre studenter har jeg søkt og fått lån og stipend fra Lånekassa. For de aller fleste strekker ikke disse pengene til. Det er vanlig å ha en liten deltidsjobb ved siden av studiene, dette har jeg skrevet mer om under. Ellers har jeg to tips å gi: 1. Prøv å foreslå for venner å lage mat sammen, i stedet for å spise ute. 2. Hvis dere skal drikke, ha vors før dere går ut.

Bruk byen

Det jeg liker aller best med å studere i Oslo er hvor lett det er å komme seg fram, at det alltid skjer noe, og så klart menneskene her. Jeg liker også veldig godt at det finnes restauranter fra alle deler av verden her, og ser alltid fram til å spise ute, allikevel kan det ikke bli for ofte fordi jeg må prøve å spare litt penger. Jeg vil kalle meg litt turist, fordi det aller fineste stedet jeg vet om i Oslo er i grunn Frognerparken. Til slutt vil jeg nevne kinoene her. Det er så mange av dem, og det vises så mange filmer, dette liker jeg kjempegodt.

Skaff deg arbeidserfaring

Jeg har både en sommerjobb i hjemkommunen min Kragerø og en liten deltidsjobb som støttekontakt i Oslo. Det finnes flere gode grunner til å jobbe ved siden av studiene. For det første strekker som oftest ikke studielånet til og da er det fint å kunne tjene penger på en deltidsjobb. For det andre får man et fortrinn når man skal søke jobb etter endt studie, fordi man har mer erfaring. Jeg er så heldig å ha jobber som er relatert til studiene mine, så da har jeg noen ting på CV-en når jeg er ferdig med studiene og skal søke fast fulltidsjobb.

Sommerjobb

Om somrene jobber jeg på en omsorgsbolig i Kragerø, som er veldig fint. Der jobber jeg med å hjelpe eldre på ulike områder. Vi tuller masse med hverandre, og de er alltid takknemlige for hjelp. Når det gjelder hvordan jeg gikk fram for å få jobben var jeg heldig. Jeg kjente mange av dem som jobbet på stedet, fordi Kragerø er et lite sted, hvor alle kjenner alle. Jeg sendte inn en søknad på NAV, og ble deretter ringt opp av sjefen som sa at det bare var å møte opp for å skrive kontrakt og få timeplan for når jeg skulle jobbe. Jeg var veldig heldig, og slapp til og med intervju, dette er i grunn litt urettferdig for andre som må slite masse for å få jobb.

Deltidsjobb

I Oslo har jeg også en liten jobb ved siden av studiene som støttekontakt, og synes dette er veldig koselig. Man kan være støttekontakt for mange i  ulike situasjoner alt fra ensomme eldre, til unge mennesker med funksjonsnedsettelser. Jeg fikk denne jobben ved å sende inn en søknad til Oslo kommune. Jeg søkte til flere bydeler, og fikk ikke svar før to måneder senere. Saksbehandleren til personen jeg senere skulle bli støttekontakt for, tok kontakt med meg, og fortalte at noen kunne være interessert i å ha meg som støttekontakt. Jeg dro på besøk og snakket med den det gjaldt. Det var nesten som et intervju, og jeg var ganske nervøs før jeg gikk inn døra. Personen var hyggelig og søt, og når jeg gikk derfra fikk jeg beskjed om at jeg gjerne kunne få bli støttekontakten til personen, så lenge jeg ville ha jobben over en lengre periode. Jeg takket ja, og er veldig fornøyd med jobben.

Praksis

Jeg har min første praksisperiode på Unginfo. Den varer i 9 uker, og jeg kommer til å være på senteret fram til 20 April. Når det gjelder erfaring og videre karriere synes jeg det er fint å være på UngInfo. Jeg lærer masse om kommunikasjon, og har en veileder jeg kan diskutere arbeidshverdagen med, slik at jeg muligens vil takle lignende situasjoner bedre neste gang. Jeg lærer også masse om ulike hjelpetilbud i Oslo, hvordan man finner fram til nyttig informasjon og hvordan man holder kurs og møter. Jeg tror noe av det viktigste jeg har lært på UngInfo er at man ikke kan vite alt, og at det er lov å spørre andre om hjelp eller søke opp det du ikke vet på nettet.

Bruk UngInfo

UngInfo kan brukes til så mye forskjellig og er veldig nyttig om man er student i Oslo. De kan hjelpe deg med å søke jobb, finne bolig, har oversikt over kultur -og fritidsaktiviter, helsetilbud og utdanning. De ansatte har alltid tid til å hjelpe deg og alt er gratis.

Hvordan få jobb

Å søke jobb kan være utfordrende og kreve mye tid og energi. Det kan være vanskelig å vite hvilken ende man burde begynne i og vi har derfor laget en oversikt over fire enkle trinn i jobbsøking.

  1) CV og søknad

En CV peker bakover og forteller hva du har gjort. En søknad forteller hva du vil gjøre og om motivasjonen din for å få jobben. Du kan laste ned CV og søknadsmal på www.unginfo.no/jobb. Det er viktig at CVen og søknaden er oppdatert. Få gjerne noen til å lese igjennom. Vi kan også hjelpe deg med dette

  2) Finn jobbene  

Det er mange forskjellige måter å finne jobber på. Noen finner jobber på nettet, mens andre går innom forskjellige arbeidsplasser, hører med venner eller bruker sosiale medier. Du kan gjerne finne jobbene før du skriver søknaden din, da blir det lettere å være personlig ovenfor arbeidsgiver. Energi og motivasjon kan være viktigere enn formelle kvalifikasjoner og karakterer, men husk å lese stillingsannonsen nøye.

  3) Intervju

Hva er viktig?

  • Les nøye gjennom CVen og søknaden din
  • Skaff informasjon om arbeidsplassen
  • Tenk på fem spørsmål du kunne fått
  • Forbered minst ett spørsmål til dem
  • Øv deg i speilet eller sammen med noen
  • Rene klær du føler deg komfortabel i
  • Et godt håndtrykk og øyekontakt.

I et intervju finnes det ingen fasitsvar. Det handler om at dere skal bli bedre kjent med hverandre. Husk at det er helt vanlig å være nervøs. Kom gjerne innom oss på UngInfo; Vi tilbyr intervjutrening.

  4) Etter intervju

Hvis de ikke velger deg denne gangen: Uflaks! Men vær glad for at du kom så langt som til intervju. Det er en god prestasjon i seg selv, og neste gang kan det bli din tur! Ta med deg all erfaring du har fått og be gjerne om tilbakemelding fra de som intervjuet deg.

Hvis de velger deg: Gratulerer! Så sant du også vil jobbe hos dem, gjenstår det bare å underskrive kontrakt og avtale når du skal begynne. Sjekk ut www.unginfo.no/jobb for å vite mer om rettighetene dine og hva du har krav på når du har fått deg jobb.

Teksten er hentet fra den nye jobbguiden vår Hvordan få jobb. Denne kan du laste ned fra linken eller komme innom og få på UngInfo-senteret i Møllergata 3.

Skuespiller eller ingeniør?

Møt Christian! Han har arbeidsuke på UngInfo denne uken, som en del av faget utdanningsvalg på ungdomsskolen. Utdanning er hovedtemaet på UngInfo denne måneden, og vi benyttet derfor anledning til å snakke med Christian om nettopp dette.

Christian er fra Holmlia i Oslo, og går i 9.klasse på St.Sunniva. Det er et helt år til han skal søke seg inn på videregående skole, men han har allerede tenkt en del på dette:

Vet du hva du vil bli når du bli stor?

Jeg vil bli skuespiller eller ingeniør.

Oi, så spennende med to såpass forskjellige ting! Fortell mer om hvorfor.

Jeg liker å drive med drama, og å se på dramaserier og sånn. Samtidig er jeg opptatt av teknologi og nye oppfinnelser. På skolen har jeg et valgfag som heter “sal og scene”, hvor vi driver med drama. Det er spennende å uttrykke seg på den måten, og å ta på seg ulike personligheter. Aller best liker jeg å spille actiondrama, når det er mye som skjer og mye å uttrykke. Man kan ikke være så sjenert hvis man vil holde på med drama. På fritiden liker jeg også å lese om hvordan man ved hjelp av ny teknologi kan finne nye løsninger. Jeg liker å holde meg oppdatert på det som er nytt, og synes også at realfag kan være spennende. Derfor har jeg også tenkt på å bli ingeniør, selv om jeg ikke kjenner noen som er det.

Hva vil du absolutt ikke bli da?

Jeg har ikke lyst å ha en typisk kontorjobb hvor man bare sitter stille hele dagen.

Så: hvilket utdanningsprogram tror du det blir om et år?

Jeg tror det blir musikk, dans og drama. Da kan jeg gå videre med drama i Vg2. For å bli helt sikker på hva jeg skal velge skal jeg finne ut litt mer om fagene, og vi skal også besøke videregående for å se mer hva det, er i faget utdanningsvalg.

Takk for praten Christian! Vi syns det er skikkelig fint at du jobber på UngInfo denne uken, og er spent på hvor du kommer til å jobbe i fremtiden.

Er du usikker på hva du skal velge på videregående eller høyere utdanning? Les tipsene våre under Sliter du med å velge? Og kom gjerne innom UngInfo-senteret og be om en prat med en av oss som jobber her. Vi har god oversikt over mulighetene dine, og har tid til å ta en prat.

Slik bytter du utdanningsprogram på videregående

«Jeg har gått noen måneder på videregående nå, og trives ikke i det hele tatt. Jeg tror jeg har valgt feil utdanningsprogram. Kan jeg bytte nå?»

 

Kjenner du deg igjen? Det er ikke lett å velge riktig utdanning på første forsøk. Derfor er det også mulig å ombestemme seg. Nå er det blitt enda enklere å bytte utdanningsprogram.

 

Her er noen tips for deg som vil bytte utdanningsprogram.

Bytte midt i et skoleår:

  • Be om å få bytte så fort som mulig om høsten. Da er det størst sjanse for å få plass.
  • Søk direkte til skolen du vil gå på.
  • Innstill deg på at du må lese litt på egenhånd.
  • Be om råd fra rådgiveren.

Bytte etter Vg1 eller Vg2:

Du kan søke om å bytte utdanningsprogram etter Vg1 eller Vg2. Etter Vg1 kan du søke på et nytt Vg1 i et annet utdanningsprogram. Etter Vg2 kan du søke nytt Vg1 på et annet utdanningsprogram eller et nytt Vg2 på et nytt programområde. Dette heter omvalg. Ungdomsretten din vil bli utvidet slik at du kan fullføre det nye løpet, enten det vil ta fire, fem eller seks år. Du kan bare gjøre ett omvalg.

Slik gjør du det:

  • Søk om inntak til nytt Vg1 eller Vg2.
  • Du behøver ikke å ta fellesfag på nytt – med mindre du ønsker å forbedre karakteren!
  • Du har ikke rett til å ta samme utdanningsprogram to ganger.

Hvor finner jeg hjelp?

Rådgiveren din skal gi deg råd om utdanningsvalg og bytte.

Inntakskontoret kan fortelle deg hvordan inntaket fungerer og hvor mye du har igjen av ungdomsretten din. Du finner informasjon og kontaktopplysninger her.

Elev- og lærlingombudet i Oslo kan hjelpe deg hvis du har spørsmål om rettighetene dine. ombudet kan også hjelpe hvis du opplever at skolen ikke følger opp slik de skal. Finn kontaktinfo på elevombud.no

Les mer:

Dette er et gjesteblogginnlegg skrevet av Melinda Jørgensen, Elev- og lærlingombud i Oslo i forbindelse med utdanningsmåned på UngInfo.

Vær en smart leietaker – kjenn dine rettigheter

Leieboerforeningen opplever at leietakere ofte er av den oppfatning at de ikke har noen rettigheter. «Boligen er utleieren sin, så han har alle rettighetene» – tenker de. Det er ikke riktig. Husleieloven har flere ufravikelige regler til vern for leietakere, og disse må følges av utleier. Nedenfor nevnes 12 rettigheter delt inn tre ulike faser: ved tidspunkt for avtaleinngåelse, underveis i leieforholdet og ved leieforholdets avslutning.

Ved inngåelsen av leieforholdet

  1. Be om skriftlig leiekontrakt, dette har leietaker rett på.
  2. Depositum skal settes på en særskilt konto i leietakers navn (unntak for student-samskipnader). Utleier skal betale kostnader for opprettelsen av depositumskontoen.
  3. Utenom husleie er det kun tillatt å kreve betaling for strøm, oppvarming og vann. Andre gebyrer og avgifter (som kontraktsgebyr, nøkkelgebyr, kabel-TV-gebyr) er ulovlig og kan avvises.
  4. Hovedregelen er at en leieperiode skal være på minimum 3 år. Leies en del av tomannsbolig, kjeller- eller loftsleilighet, og hvor utleieren bor i samme bolig, er minste leietid 1 år. Leies rom i en annens bolig eller en bolig hvor eieren er midlertidig bortreist, er det ikke noen nedre begrensninger i leietid.

Under leieforholdet

  1. Utleier kan ikke fritt endre husleien. Husleieloven har egne regler for hvordan dette skal gjøres.
  2. Dersom boligen lider av en mangel kan leietaker ha krav på at utleieren både retter mangelen og gir en reduksjon i husleien.
  3. Leietaker er ikke pliktig til å gi utleier adgang til boligen. En slik plikt gjelder kun ved utleiers gjennomføring av pliktig vedlikehold, lovlige forandringer eller annet arbeid som må utføres for å hindre skade på boligen.
  4. Leietaker kan kreve å få utlevert alle nøklene til boligen. Utleier kan kun beholde nøkkel dersom er avtalt i kontrakten.

Ved leieforholdets opphør

  1. Utleier kan ikke fritt si opp leietaker. Husleieloven setter visse krav til utleiers oppsigelse.
  2. Leietaker er ikke forpliktet til å godta utleiers oppsigelse. Leietaker kan protestere. Utleier må da reise sak for å opprettholde oppsigelsen.
  3. Leiligheten skal tilbakeleveres i samme stand som da leietaker flyttet inn, med fradrag for normal slitasje. Jo lenger leietaker har bodd i boligen – jo mer slitasje må utleier akseptere.
  4. Dersom utleier retter krav overfor leietaker etter leieforholdets opphør, må kravene bevises. Leietaker er ikke pliktig til å etterkomme krav utleier ikke kan bevise.

Leieboerforeningen hjelper leietakere med å ivareta deres rettigheter. Dersom du trenger bistand, kan du melde deg inn i Leieboerforeningen.

Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Leieboerforeningen. Har du flere spørsmål om bolig kan du også komme innom oss på UngInfo. Illustrert av Rikke Runde.

Time to move: Johanna reiste i Mellom-Amerika

November er Ut i verden-måned på UngInfo. I løpet av måneden vil du finne intervjuer med unge mennesker som har reist ut i verden på ulike måter her på bloggen vår. I dag er turen kommet til UngInfos egen Johanna (22 år), som reiste på gruppereise i Mellom-Amerika i sommerferien sin. Her kan du lese om hennes erfaringer.

– Fortell av hva du gjør/gjorde i utlandet!

Jeg dro på en gruppereise i Mellom-Amerika gjennom Kilroy. Vi reiste gjennom 7 land på ca fem uker; Costa Rica, Nicaragua, Guatemala, El Salvador, Honduras, Belize og Mexico. Vi var en gruppe på 12 stk som reiste sammen, og ingen kjente hverandre.

 

– Hvordan fikk du høre om denne muligheten?

Jeg reiste med samme organisasjon i 2016 til Sørøst-Asia, og da kontaktet jeg de gjennom nettsidene deres og booket et møte med en reisespesialist. Vi snakket om hvilke steder jeg kunne tenkt meg å reise, og han viste meg hvilke muligheter som passet, og booket turen ganske raskt etterpå. Han ordnet turen min i år også, og kommer mest sannsynlig til å booke neste tur i 2018!

– Hva lærte du av reisen?

Taco’en er en million ganger bedre i Mexico enn i Norge! Haha, neida. Jeg har lært mye forskjellige på turene mine, men det viktigste er at jeg oppdaget hvor glad jeg er i å reise, og hvor lite jeg liker å planlegge. Det tar tid å planlegge en slik tur og jeg hadde ingen aning om hvor jeg skulle starte. Jeg er derfor veldig glad for at jeg fikk hjelp med dette.

 

Å reise på en slik tur var utrolig gøy og befriende. Det var selvsagt litt skummelt i begynnelsen. Jeg var i et ukjent land og kjente ingen, men det gikk fort over. Du blir mer selvstendig, åpen for nye mennesker og definitivt pushet ut av komfortsonen din flere ganger.

 

Jeg fikk være med på flere kulturelle opplevelser, sett utrolige steder, nydelig natur og sitter bare igjen med gode minner. Jeg møtte også flere mennesker som jeg fremdeles har kontakt med.

– Vil du anbefale andre å gjøre det samme?

Ja, absolutt! Reising er en av de mest spennende tingene man kan gjøre, og du sitter igjen med en opplevelse du ikke ville fått her hjemme. Om drømmereisen er å slappe av på en strand, se storbylivet eller oppleve en ny kultur – gjør det! Det finnes utrolig mange organisasjoner som arrangerer ulike turer og hjelper unge med å reise. Da slipper du å bruke mye energi på å finne et sted å bo, ting å se og gjøre og så videre. Det er også en super mulighet for deg til å bli kjent med nye mennesker. Hvis du har mulighet, gjør det!

Time to move: Silje utveksler på videregående

November er Ut i verden-måned på UngInfo. De neste fire ukene vil du finne intervjuer med unge mennesker som har reist ut i verden på ulike måter her på bloggen vår. Først ut er Silje (17år), som har benyttet seg av muligheten til å dra på utveksling på videregående. Som utvekslingselev går du ett år på skole i et annet land og bor hos en vertsfamilie. Du går på en videregående skole i nærmiljøet, og følger vanlig undervisning på det språket de snakker i det landet. Her kan du lese om Siljes erfaringer.

Hva gjør du i utlandet?

Jeg går andre året mitt på videregående i England, hvor jeg går på college og tar A-levels.

Hvordan fikk du høre om denne muligheten?

Jeg reiser gjennom en videregående skole som heter Sørumsand. De har en avtale med skolen jeg går på nå, som er Lincoln College. Jeg fikk høre om tilbudet litt gjennom skolen min. I tillegg visste en venninne av meg om tilbudet fra før. Alle fikk en melding på itslearning fra Sørumsand videregående om et informasjonsmøte.

Hva har du lært så langt?

Jeg har lært å snakke bedre engelsk, og om det engelske skolesystemet. Har også lært litt om engelske tradisjoner, men det er veldig likt som Norge.

Vil du anbefale andre å gjøre det samme?

Ja absolutt, selv om det er et veldig hardt og tungt år, vil jeg anbefale det. Du blir mye mer selvstendig og lærer utrolig mye. Du får med deg veldig mange gode egenskaper. Nå reiste jeg med noen andre norske, dette gjorde det mye lettere for meg.

Hvis du har mulighet til å dra ut i verden, anbefaler jeg det på det sterkeste! Det er en utrolig opplevelse! Du får også mulighet til å utforske mange steder. Jeg har dratt på helgetur til London nå som skolen har roet seg litt ned. Jeg planlegger også å dra til Manchester en helg og kanskje til Skottland.

Kunne du også tenkt deg å studere i utlandet? Les mer om mulighetene dine på UngInfos nettsider, og kom gjerne innom oss i Møllergata 3 hvis du ønsker å ta en prat om dette.

Elise har praksisplass i Danmark

Elise Waardal Nilsen er en 21 år gammel jente fra Bergen som studerer i Danmark. I studieforløpet hennes er det obligatorisk med et semester som praktikant i et firma. Det er ikke alltid

like lett, derfor deler Elise sine erfaringer med å finne en praksisplass, og å finne sin plass der hun jobber i Danmark.

Jeg er Elise Nilsen, en 21 år gammel jente fra Bergen som studerer i Danmark. I studieforløpet mitt er det obligatorisk med et semester som praktikant i et firma. Jeg bestemte meg for å søke i Norge– det viste seg å være vanskeligere enn jeg først hadde antatt og jeg endte til slutt opp i Danmark.

Etter å ha studert markedsføringsøkonomi i 1,5 år ved VIA University College i Danmark, var jeg klar for praksisperioden. Et uendelig antall søknader ble sendt ut til bedrifter i Norge, uten hell og helt uten svar. Det var da jeg bestemte meg for å søke praksisplass hos bedrifter i Danmark.

Jobbmuligheter i Danmark

Kanskje arbeidsmarkedet i Danmark var mer åpent for ny arbeidskraft – ikke vet jeg. Da jeg søkte hos bedrifter i Danmark fikk jeg raskt mange svar, selv om det skal sies at ikke alle svarene var like positive. Mange av bedriftene hadde rett og slett ikke resurser til å følge opp en praktikant. En av bedriftene jeg søkte hos responderte indirekte med at kommunikasjonen ville bli vanskelig ettersom jeg ikke snakker dansk – de var derfor ikke interessert. Etter et par intervjuer endte jeg til slutt opp i et firma kalt Trendhim – en bedrift som holder til i Horsens i Danmark. Det var nok mine norskkunnskaper og viten om det norske markedet som sikret meg en praksisplass hos dem. En erfaring jeg tar med meg fra søknadsprosessen er at selv om man mangler viten om noe – i mitt tilfelle dansk rettskrivning – har man likevel kvaliteter på andre områder – som at jeg kan hjelpe de med det norske markedet.

Mange likheter til norsk kultur

Ideen om åpne kontorlandskap, prosjektarbeid i grupper og tilliten til de ansatte er noen av likhetene mellom arbeidslivskulturen i Danmark og Norge. Som praktikant har det vært en viktig faktor for min faglige og personlige fremgang. Selv om det ikke er mange drastiske forskjeller mellom kulturen i Norge og Danmark, finnes det likevel noen elementer som er annerledes. Dansker er veldig laid-back, sammenlignet med nordmenn – de slapper mer av og tar seg tid til å ha det hyggelig i hverdagen – samtidig som de får ting gjort. Dette kan være en av grunnene til at de er plassert på toppen av FNs “World Happiness Report”-liste, en liste over de lykkeligste landene. På jobb er de flinke til å jobbe effektivt når det trengs, men er også flink til å bruke pausene aktivt til å ha det hyggelig og å være sosiale med de andre ansatte. Resultatet av dette er et fantastisk arbeidsmiljø som jeg stortrives i.

Arbeidslivskultur

En av forskjellene jeg har lagt merke til – bortsett fra språket, er i arbeidslivskulturen. I Norge er det mange bedrifter som opererer med flat struktur, og i Danmark har de ofte til og med mindre grad av hierarki i arbeidslivet enn i Norge. I bedriften jeg ble ansatt som praktikant er strukturen veldig flat. En av fordelene ved det som jeg setter pris på er tilliten jeg ble gitt til utførelsen av arbeidsoppgavene mine som et resultat av den flate strukturen. Jeg er blitt flinkere til å jobbe selvstendig og effektivt som et resultat av denne tilliten. Å være ansvarlig for at ting bli gjort og at jeg har muligheten til å påvirke hvordan oppgavene best mulig kan løses er veldig utfordrende men samtidig veldig motiverende og lærerikt. Om fredagene kjenner jeg mest på forskjellene mellom Danmark og Norge i jobbsammenheng. I Norge er konseptet “lønningspils” godt etablert blant kolleger i noen bedrifter. Det samme har de i Danmark også, bare med en litt annen vri. Hver fredag har man en såkalt “Fredags-øl” sammen med de man jobber med. For min del har dette vært en fin måte å bli kjent med de jeg jobber med fordi settingen er annerledes. Man setter av tid til å ha det hyggelig og være sosial med kollegene. Å ha praksisplass i Danmark er en fantastisk opplevelse fordi jeg får ta del i den danske kulturen i større grad enn jeg gjorde som student. Det er også veldig spennende å få et innblikk i det norske markedet gjennom “danske briller”. Hos Trendhim har de tatt meg veldig godt imot og jeg stortrives! Å ta del i arbeidslivet i et annet land er noe jeg absolutt vil anbefale alle å oppleve, både for kulturforståelsen sin del, men også for å opplevelsen og læringskurvens skyld.

Buldring på Sørenga

Ved Sørenga Sjøbad ligger Friluftshuset, et samlingssted for deg som vil være aktiv i Oslo.

 

DNT (Den Norske Turistforening) Oslo og omegn drifter huset som er så mye mer enn bare en butikk som selger turutstyr.

Selv om man ikke er medlem av DNT, så kan man delta på kajakkurs, yoga, fellesturer, buldring, foredrag og filmvisninger på Friluftshuset. I tursenteret kan man også få turveiledning før man stikker til fjells.

UngInfo og UngOrg var så heldig å få sjekke ut buldrerommet deres. Vi fikk låne klatresko også, som knuser tærne våre (men det skal visst være sånn).

 

Buldring er klatring, men der man vanligvis klatrer høyt med tau som sikrer deg, er buldring klatring i en mye mindre vegg uten tau og sikring. Heldigvis er det en stor tjukkas som tar deg imot når du faller. Og falle, det gjorde i hvert fall vi ganske ofte.

Selv om det var to andre jenter til stede, var det god plass til hele gjengen i det lille buldrerommet til DNT på Sørenga.

Buldring passer for både barn, ungdom og voksne, og på Friluftshuset har de egne ungdomskvelder og familiebuldring. Av de mange aktivitetene man kan gjøre i Oslo, er dette definitivt en skjult perle.

Så lenge rommet ikke er reservert er det drop-in som gjelder. Hver torsdag er det gratis buldring og skoleie for de mellom 16-30 år. Av og til er det temakvelder i Bystua med kurs, foredrag, filmvisning og spillkveld. Noen ganger er det til og med gratis kajakkpadling.

 

DNT Ung er medlem av UngOrg (Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo). Se hele oversikten over medlemsorganisasjoner her.

Du kan lese mer om buldring på Friluftshuset, deres åpningstider og drop-in her. All aktivitet blir publisert på Facebook-siden deres.

7 rettigheter på sommerjobben

Sommerjobb er veldig gøy og litt slitsomt, men det blir mindre slitsomt om arbeidsmiljøloven holder deg med selskap.

Vi på UngInfo kan hjelpe deg litt, men vi er ikke jurister, så du kan også snakke med Arbeidstilsynet eller LOs sommerpatrulje om du har flere spørsmål om rettighetene dine.

  1. Du skal ha skriftlig arbeidskontrakt

Arbeidskontrakt er viktig fordi den viser hvilke rettigheter og plikter du har. Der står det hvor mye du skal jobbe, hva du tjener og hva du skal gjøre. Be gjerne noen, f.eks. oss på UngInfo, om å lese gjennom kontrakten sammen med deg før du signerer.

Om du ikke har arbeidskontrakt og får problemer, gjelder arbeidsmiljøloven likevel.

På LOs nettsider finner du en standard arbeidskontrakt.

  1. Du skal ha lønn under opplæring

Opplæring regnes som arbeidstid, og da skal du ha betalt. Under opplæringen skal du få vite hvordan jobben skal gjøres og reglene for sikkerhet og helse.

  1. Du skal ha pause hvis du jobber mer enn fem og en halv time

Du skal også ha minst en halvtime pause hvis du har en åtte-timers arbeidsdag.

 

Spisepausen skal være betalt hvis du ikke kan gå fra arbeidsplassen.

  1. Du skal jobbe maks 40 arbeidstimer i uka og ni timer om dagen

Du skal ha overtidsbetaling hvis du jobber mer enn 40 arbeidstimer i uka og ni timer om dagen utenom spisepausene.

  1. Du skal ha minst 40 % overtidslønn

Du skal ha overtidsbetaling hvis hvis du blir bedt om å jobbe lenger enn avtalt. Overtidsbetalingen skal være minst 40% av vanlig timelønn. Denne prosenten er ofte høyere hvis du er med i fagforening eller har tariffavtale.

  1. Du skal ha skriftlig attest når du slutter

I en attest står det hva du har gjort på jobb og hvor lenge du jobbet der. Noen ganger skryter sjefen av deg i den. Den er uansett fin å ha når søker annen jobb eller skole.

  1. Oppsigelsen skal være skriftlig

Det skal være gode grunner for å bli sagt opp, og du skal få det skriftlig. Du må også si opp skriftlig hvis du vil slutte selv.

Oppsigelsestiden er minst en måned om det ikke står noe annet i kontrakten. Den gjelder uansett om du sier opp eller blir sagt opp.

Vi håper denne artikkelen var forståelig, Ta gjerne kontakt med Arbeidstilsynet, LOs sommerpatrulje eller oss på UngInfo hvis du har flere spørsmål.

God sommer!