ansatte i ungorg

UngOrg søker grafisk designer

/i , /av
Hvordan skal UngOrg utforme sitt informasjonstilbud for at så mange ungdommer som mulig benytter seg av det? Hvordan designe plakater, bilder og filmer som får oppmerksomheten til barn og unge? Hvordan formidle informasjon på en forståelig og god måte?

Vi søker etter en grafisk designer i fast 40-60% stilling som ønsker å jobbe med disse utfordringene.

Den nyansatte skal videreformidle det grafiske uttrykket til organisasjonen gjennom utforming av informasjonsmateriell. Arbeidet innebærer både oppdatering av tidligere produserte materiell og utvikling av nytt. Vi søker en person som har gode kommunikasjons- og samarbeidsegenskaper som sammen med informasjonskonsulentene skal sørge for at organisasjonen vises godt i digitale kanaler.

Vi søker deg som:
● Har svært god erfaring med Adobe-pakken (Illustrator, InDesign og Photoshop).
● Har meget god skriftlig formuleringsevne.
● Trives med varierende oppgaver og nye utfordringer.
● Er kvalitetsbevisst og detaljorientert.
● Har evne til å jobbe selvstendig og strukturert.
● Har gode samarbeidsevner, trives med å jobbe i team i utvikling og gjennomføringen
av prosjekter.
● Har stor gjennomføringsevne og er effektiv.
● Er kreativ og evner å skape gode og tydelige uttrykk som engasjerer målgruppen.
● Har relevant utdannelse innen grafisk design.
Relevant erfaring kan kompensere for manglende utdannelse. Det er en fordel med erfaring
innen markedsføring.

Sentrale arbeidsoppgaver:
● Arbeid innen grafisk design, som produksjon av brosjyrer til trykk og nett.
● Vedlikeholde grafisk profil og implementere den i organisasjonens dokumenter.
● Utvikling og vedlikehold av produkt-/markedsmateriell.
● Profilering av arbeidet til UngOrg.
● Bidra til utforming og gjennomføring av kampanjer og rapporter.
● Planlegge, gjennomføre og evaluere markedsaktiviteter i samarbeid med
informasjonskonsulentene.
● Fotografere fellesarrangementer og kurs som UngOrg arrangerer.
● Andre prosjekter og annet administrativt arbeid når det er aktuelt.

Vi tilbyr:
● Varierte og meningsfulle arbeidsoppgaver
● Gode arbeidstidsordninger
● Et godt og inkluderende arbeidsmiljø
● Tariffavtale
● Treningsfri og organisasjonsfri
● Lønn etter gjeldende avtale (for tiden mellom kr. 405 732 og 416 080 i fulltidsstilling)

Vi ønsker en mangfoldig arbeidsplass, og oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke. Kandidater som har erfaring og oppriktig engasjement for den unge frivilligheten oppfordres
spesielt til å søke. Stillingen har fleksitidsordning med kjernetid mellom kl. 09:30 og 15:00. Noe kveldsarbeid må påregnes. Arbeidstid og størrelsen på stillingen avtales med aktuelle kandidater, men utgangspunktet er tirsdag til torsdag. Stillingen ligger i administrasjonsavdelingen og rapporterer til daglig leder.

Slik søker du på stillingen
Søknad sendes på e-post til stilling@ungorg.no. Merk e-posten «DITT NAVN – Søknad grafisk designer UngOrg». E-posten skal inneholde:

● Kortfattet søknad og CV i én samlet PDF, filnavn “DITT NAVN søknad og CV.pdf”
● Din design-portefølje, filnavn “DITT NAVN portefølje.pdf”

Søknader som ikke følger den angitte strukturen vil ikke bli vurdert. Referanser, attester,
vitnemål eller lignende skal ikke sendes inn, men tas med til et eventuelt intervju.

Søknadsfrist: 16. februar 2020.
Ønsket oppstart: innen utgangen av mars 2020.

For mer informasjon om stillingen, ta kontakt med daglig leder for UngOrg, Arne Undheim.

Aden_unginfo

Nytt år og ny ansatt!

/i , /av

UngInfo har fått en ny ungdomsveileder! Vi ønsker velkommen til Aden Suliman Mussa, som begynte hos oss 1. januar. Han har hovedansvar for utdannings-tema, vil holde kurs på skolene og ikke minst veilede og svare på alle slags spørsmål de som kommer innom senteret har. 

Vi har stilt Aden tre spørsmål, slik at du kan bli litt bedre kjent med han.

Hva gleder du deg mest til å gjøre som ungdomsveileder hos UngInfo?

Det jeg gleder meg mest til er å jobbe med ungdommen. Jeg er veldig opptatt av at ungdommen skal ha noen de kan snakke med, og et sted de kan søke hjelp og veiledning. Som ungevoksne kan vi lettere kjenne oss igjen i hverdagen til ungdommene og de utfordringene de møter på, og derfor håper jeg å være en ressurs for dem.


Det kommer til bli spennende å få jobbe med ungdommen og veilede dem, lære fra dem og lære med dem!


Hvordan fant du ut at du ville studere og hvorfor studerer du nettopp dette?

Det er veldig vanskelig å svare på hvordan jeg valgte å studere, og jeg tror det ligger en del bak det.  Men blant det som fikk meg til å ville studere, var min interesse for historie. Jeg ønsket alltid å forstå fortiden, og var opptatt av hvordan mennesket har forandret seg over tid. Dette sammen med råd og veiledning fra koranskolelæreren min og ungevoksne fra nærområdet vekket motivasjonen min for å studere!


Fortell om din første jobb. Hvordan fikk du jobben og hva gikk jobben ut på?

Min første jobb var som tolk for Salita tolk og translatørtjeneste AS. Jobben gikk ut på å tolke for ulike offentlige institusjoner som NAV, Oslo universitetssykehus, barnevernet og grunnskoler. Jeg hadde mulighet for å tolke ved oppmøte eller gjennom telefon.


Det var en venn som tipset meg om jobben, og sammen med han dro jeg til Salitas kontorer for å levere CV og jobbsøknad. Flaks for oss så var det et tolkekurs samme kvelden som vi dro på, og vi fikk mulighet for å delta på det kurset. Kort tid etter det startet ansettelsesprosessen.

UngInfos åpningstider i julen

/i /av

Vi holder åpent til og med fredag 20. desember!

Stikk innom oss i Møllergata 3 d denne uka for et avbrekk fra julestriden. Her kan du blant annet få hjelp til å finne hva du skal svare når hele familien skal spørre og grave etter hva du har tenkt til å bli, under julemiddagen.

Husk at du også kan få 5 gratis kopier hos oss. Så hvis du f.eks har kjøpt gavekort kan du printe dem ut her.

 

Åpningstider i julen

Vi tar juleferie fra fredag 20. desember kl. 17. Vi åpner igjen torsdag 2. januar kl. 11.

Vi ønsker dere alle en riktig god jul og gleder oss til å se dere igjen 2. januar 2020.

 

Andre tilbud som holder åpent i julen 

Ikke alle har mulighet eller lyst til å være med familien i jula. Vil du være med på alternativ julefeiring? Vi har samlet noen av de tilbudene som er åpne, for de som ønsker seg en alternativ julefeiring eller en mulighet til å møte nye mennesker.

Disse tilbudene kan du lese om her.

tilbud julen 2019

Bli med på alternativ julefeiring

/i , /av

Ikke alle har mulighet eller lyst til å være med familien i jula. Vil du være med på alternativ julefeiring? Vi har samlet noen av de tilbudene som er åpne, for de som ønsker seg en alternativ julefeiring eller en mulighet til å møte nye mennesker.

Julefeiring – Her kan du feire med andre

Alternativ julefeiring

Alternativ jul 
Åpent fra kl. 15.00 på Julaften til 2. juledag kl. 13.00. Tilbyr mat og drikke, underholdning, lys og varme. Folkets Hus på Youngstorget. Kan tilby overnatting til gjester som har behov for det. Tilbudet er gratis.

Mer informasjon:  www.alternativjul.no

 

Julefeiring med Kirkens bymisjon/Domkirken
Julaftenfeiring i Domkirken med middag og gaver. Åpent for alle, gratis. Kl. 17-22.30.

Julaften i Bymisjonssenteret. Gudstjeneste kl. 17, og fest kl. 18.00 Påmelding ved frammøte i Bymisjonssenteret Tøyenkirken. Tilbudet er gratis og åpent for alle. Mer informasjon: www.kirkensbymisjon.no

 

Frelsesarmeen 
Julemiddag på Fyrlyset. Feiring med underholdning, middag og gave. Urtegata 16A. Gratis. 24.12  kl.11-13.

 

Andre tilbud Hjelpetilbud i jula

UngArena sentrum

Åpent 23., 24., 27., 30., 31. desember kl. 12-16.

På UngArena finner du alltid noen å snakke med. Her kan man snakke om det man har på hjertet uansett grunn, ingen problemer er for store eller for små. Tilbudet er gratis og for ungdom mellom 12 og 25 år.

De holder åpent i romjula (bortsett fra på røde dager). Her kan du komme innom for å snakke og en god varm kopp kakao. Mer informasjon: www.ungarenaoslo.no 

 

Riverside

Riverside er et byomfattende, rusfritt ungdomshus for ungdommer i alderen 15-22 år.  Tilbudet er gratis og har legitimasjonsplikt.

24-26. desember fra kl. 14 – 21.
27. desember kl 14-21
Nyttårsaften kl 11-18
Stengt 1. nyttårsdag

Øvrige dager har de vanlig åpningstider. Mer informasjon: www.facebook.com/riverside

 

Uteseksjonen

Et tilbud for unge i Oslo (ingen øvre aldersgrense) som trenger informasjon eller noen å snakke med om rus. Du kan stikke innom for en prat (med eller uten avtale) eller ta kontakt på telefon i åpningstidene. Har blant annet psykolog.

23. desember kl 08-24
24. desember kl. 08-22
25. og 26. desember kl. 12-22
27. desember kl 08-04
28. desember kl. 10-04
29. desember kl 16-24
30. og 31. desember kl. 08-24
01. januar kl. 10-24

De er tilgjengelige på deres vakttelefon og har tilstedeværelse på gata deler av tidsrommet.

UngInfo holder stengt i jula 

Vår siste åpningsdag før jul er fredag 20. desember. UngInfo åpner igjen kl. 11, torsdag 2. januar.

Vi ønsker deg en riktig god jul og godt nytt år!

Vi holder åpent hele sommeren

/i /av

Vi utvider åpningstidene i juli! 

Mandag – fredag: 10:00 – 17:00

Lørdag: 12:00 – 17:00

Søndag: Stengt

Skal du ut å reise? 

Vi minner om at du kan printe flybilletter og andre reisedokumenter hos oss. Vi har også mange gode turistkart for spennende byer i Europa.

P-piller: spørsmål og svar

/i , , /av

I samarbeid med helsesykepleier hos Ung.no har vi svart på de vanligste spørsmålene om p-piller!

  • Noe du ikke finner svar på? Søk det opp eller send inn spørsmål på ung.no
  • Usikker og lyst til å snakke med noen? Kom innom UngInfo
Jeg glemte å ta p-pillen i går. Kan jeg bli gravid?

Om du kan bli gravid kommer an på hvilken prevensjonspille du går på, hvor mange p-piller du har glemt å ta, om du har vært syk med for eksempel oppkast/diare og hvor du er i syklusen din.

Sjekk hva som gjelder for din p-pille ved å trykke på linkene:

Hvis du har glemt å ta en pille, kan det være lurt å ta nødprevensjon (angrepille).
Om nødprevensjon skriver Sex og samfunn:
“Det er viktig å vite hva du skal gjøre for å ikke bli gravid hvis du glemmer én eller flere piller. Noen ganger anbefales det å bruke nødprevensjon, andre ganger ikke, og dette kan du lese mer om i bruksanvisningen for din p-pille. … Hvis du skal starte eller fortsette med p-piller etter at du har brukt nødprevensjon, så er det egne regler for hvordan du gjør dette.”

Om du bruker andre typer hormonelle prevensjonsmidler, som f.eksempel p-stav, spiral, p-ring, p-plaster, finner du info om i artikkelen til ung.no: Glemt p-pille eller annen hormonell prevensjon?

Kan jeg ta en p-pille fra et annet brett?

Du kan ta en p-pille fra et annet brett hvis:

  • Det andre brettet er likt og at det er ditt. Dette brettet kan du ha som «reserve-brett». Se tips under.
  • Hvis du låner hos en venninne; at det er akkurat de samme p-pillene, at innholdet i pillene er helt likt.

Hvis man tar fra et annet brett blir det færre enn 21 virksomme p-piller igjen på dette brettet. Du skal alltid ta minst 21 virksomme p-piller før du tar pausedager eller placebotabletter/sukkerpiller.

Gestagen p-piller (Cerazette, Desogestrel Orifarm, Vinelle)
Du kan ta en pille fra et annet brett, og deretter fortsette på dette brettet når du er ferdig med det brettet du opprinnelig var på.

Tips: At du har et «Reserve-brett» som du kan dele/klippe opp med noen virksomme p-piller på hver del. Disse kan du ha liggende på forskjellige steder; sminkepung, skolesekk, veske, treningsbag, hos partneren. Da vil du raskt ha tilgang til p-piller hvis du trenger det. NB; Dette gjelder hvis alle pillene på brettet er helt like med tanke på styrke på hormonene.

Hvem bør ikke bruke p-piller?

Det er noen få som ikke kan bruke p-piller på grunn av medisinske årsaker. Dette er fordi p-piller inneholder hormonet østrogen. Helsepersonell vil spørre om du eller noen i nær familie har hatt blodpropp, hjerneslag eller hjerteinfarkt. Du vil også få spørsmål om du har migrene. Andre viktige spørsmål er om du har noen andre sykdommer. Det vil også bli spurt om du røyker og om du bruker noen faste medisiner.

Helsepersonellet vil også måle blodtrykket ditt. Dette gjøres enkelt med en tøy-mansjett rundt armen og et måleapparat som pumper luft inn i mansjetten.

Om det er sykdommer i din familie og hva slags helse du har, vil ha noe å si om du kan gå på p-piller, eller hvilket merke du skal få.

Hvordan skaffer jeg meg p-piller?

Hvis du er under 16 år:
Da må du snakke med lege på helsestasjon for ungdom eller fastlegen. Det er lege som må skrive ut resept til deg.

Hvis du er 16 år eller eldre:
Du kan snakke med helsesykepleier på skolen, helsesykepleier, jordmor og lege på helsestasjon for ungdom, samt fastlegen. Alle disse yrkesgruppene kan skrive ut resept til deg.

Tips: Les om de forskjellige prevensjonsmetodene.

Må foreldrene mine vite at jeg bruker p-piller?

Hvis du er under 16 år er hovedregelen at foreldre/foresatte har innsynsrett i journalen. Når du er mellom 12 og 16 år skal foreldre ikke få innsyn i opplysninger når du har grunner som bør respekteres. Grunner som bør respekteres er blant annet opplysninger om seksuell helse og prevensjon. Hvis legen skal snakke med foreldrene dine, bør du få vite om det på forhånd.

Hvis du er 16 år eller eldre er du helserettslig myndig. Det betyr at det er du selv som bestemmer hvem som skal vite hva om helsen din, inkludert prevensjon. Du trenger ikke fortelle foreldrene/de foresatte at du snakker med helsepersonell, går til helsesykepleier, helsestasjon for ungdom eller fastlegen, og at du bruker prevensjon, hvis du ikke vil det selv.

Hvor sikkert er p-piller?

I følge verdens helseorganisasjon har man 0,3 % sjanse til å bli gravid med gestagen p-piller (se forklaring lenger ned) og p-piller med perfekt bruk. Ved vanlig bruk har man 9 % sjanse til å bli gravid. Det er en selv som har ansvaret for å ta alle p-piller og til rett tid.

Har du glemt en pille, er det en risiko for å bli gravid hvis det har gått mer enn 36 timer mellom to p-piller. Da bør kondom brukes i tillegg i sju dager før man er sikker på pillene alene igjen.

Du bør ta en pille HVER dag til omtrent samme tid. Har du startet med p-piller på første blødningsdag er du beskyttet helt fra starten. Da trenger dere ikke bruke kondom. Har du startet senere i syklusen, må kondom benyttes de sju første dagene.

Hvordan skal jeg klare å huske og ta pillen hver dag?
  • Du kan ha mobilen på alarm hver dag på et gitt tidspunkt. Ha siden med alarm åpen helt til du har tatt pillen
  • Partneren/venninne kan hjelpe deg å huske det, ved å spørre deg hver formiddag om du har tatt pillen
  • Ta pillen på morgenen eller i store friminuttet. Da har du god tid å huske det på, sammenlignet med å ta de på kvelden når du skal sove.
Hva er forskjell på gestagen p-pille og p-pille?
  • Gestagen p-piller inneholder kun gestagen
  • P-piller inneholder gestagen og østrogen
  • De som ikke kan bruke p-piller av medisinske årsaker, kan som oftest bruke gestagen p-piller
  • Det er 28 piller på brettet til alle gestagen p-pillene og alle skal tas!
  • Det er ikke pause/sukkerpiller/placebo-piller på gestagen p-pille-brettet og man skal dermed gå rett på nytt brett, uten pause, når man går på gestagen p-piller
  • Gestagen p-piller gir ofte endret blødningsmønster. Man kan få uregelmessige blødninger og mange mister blødningene helt
  • Hvis man går på p-piller, kommer bortfallsblødningen/mensen når man tar pause/sukkerpiller/placebo-piller
  • Man kan utsette bortfallsblødningen/mensen når man går på p-piller
Alternative prevensjonsmidler

Forskning viser at det er lett å glemme p-piller, noe som reduserer sikkerheten, sammenlignet med langtidsvirkende prevensjon.

Istedenfor p-piller kan man bruke langtidsvirkende prevensjon som p-stav, hormonspiral og kobberspiral. Med disse og med kobberspiral er det ingen bruker-feil, fordi det er helsepersonell som setter de inn. Det er dermed perfekt bruk uansett. Sjansen for å bli gravid er henholdsvis 0,05 % 0,2 % med p-stav og hormonspiral. Sjansen for å bli gravid med kobberspiral er 0,6 %.

Kilder
Ung.no
Sex og samfunn
Legemiddelverket
Felleskatalogen

Helsetilbud du garantert vil få behov for

/i , /av

– En shortlist på helsetilbud i Oslo

 

Vi kan si med 100 % sikkerhet at du vil få behov for å besøke et eller flere av de helsetilbudene vi har nevnt nedenfor.  Hvordan bytter man egentlig fastlege? Og hva er aldersgrensen på helsestasjoner? Dette finner du svar på i oversikten som vi har laget for deg. Her er en liten guide fra Johanna, som er ungdomsveileder på UngInfo. 

Medisinsk hjelp


Fastlege:
Alle i folkeregisteret som er bosatt i Norge har rett på en fastlege. Du kan kontakte fastlegen din med alle typer spørsmål rundt fysisk, psykisk og seksuell helse. En fastlegetime varer i ca. 15 min, så det kan være lurt å forbedre seg på hva man vil snakke om. Fastlegen har taushetsplikt, så du kan snakke åpent og ærlig med hen.

Alle har rett på å få informasjon om egen helsetilstand og behandling på et språk du forstår. Du kan derfor be om tolk hvis du skulle ha behov for det. Sørg for å gi ifra til legekontoret i god tid.

Bytte fastlege?
Er du over 16 år, kan du selv velge hvem du vil ha som fastlege. Du kan bytte fastlege på helsenorge.no eller på telefon 800 43 573.

Du må betale en egenandel hos fastlegen, men sjekk av seksuelt overførbare infeksjoner er gratis.

Helsesenter for papirløse:
Her kan du få konsultasjon hos sykepleier, lege og psykolog, uavhengig av din juridiske status. All helsehjelp er gratis. Det er drop-in tilbud på tirsdager (16-20) og torsdager (11-15). Ring 488 90 560 for å få adresse. De ansatte har taushetsplikt og deler ikke informasjonen med politiet/myndigheter.



Smittesjekk, graviditet og prevensjon


Helsestasjon for ungdom:
Du kan teste deg for seksuelt overførbare infeksjoner, graviditet og få veiledning i bruk av prevensjon ved en helsestasjon for ungdom. Alle mellom 12 – 24 år i Oslo kan bruke helsestasjonene.

Det finnes minst én helsestasjon for ungdom i hver bydel. Du kan besøke helsestasjonene uavhengige av hvilken bydel du bor i. Det finnes også helsestasjon for kjønn og seksualitet og helsestasjon for gutter. Her jobber det leger, helsesøstre og noen steder psykologer, som har taushetsplikt. Du kan ta kontakt over telefon eller stikke innom for en prat – du trenger ikke bestille time. Det er gratis å besøke helsestasjonen for ungdom.

Sex og samfunn:

Johanna viser vei til Sex og samfunn!

Sex og samfunn tilbyr blant annet gratis smittesjekk for unge opp til 25 år. Klinikken har åpent for drop-in mandag til torsdag mellom 15.00 og 19.00. Du får da snakke med lege eller sykepleier. Det kan være litt ventetid. Du trenger ikke å være folkeregistrert i Oslo for å benytte deg av tilbudet.

Du kan også ta selvtest for klamydia, gonoré og mykoplasma. Da trenger du ikke å stå i kø eller å snakke med helsepersonell først, med mindre du er i en risikogruppe. Du får svar innen ti dager.

Menn som har sex med menn og personer som kjøper sex kan ta hurtigtest for hiv. Denne testen er like sikker som en vanlig hivtest og du får svaret i løpet av få minutter. Du kan være anonym.

Olafiaklinikken:
På Olafiaklinikken kan du teste deg gratis for seksuelt overførbare infeksjoner. Møt opp og trekk en kølapp. Det er ingen aldersgrense og du trenger ikke å være folkeregistrert i Oslo. Kvinner som har sex med kvinner og menn som har sex med menn kan bestille time, alle andre må møte opp på drop-in. Det er lang kø, så det er lurt å møte opp tidlig. Menn som har sex med menn kan ta hurtigtest for hiv tirsdager mellom 15:30 og 19:30. Personer som kommer til Olafiaklinikken for rådgivning og en eventuell hiv-test kan være anonyme.

Amathea:
Rådgivning til jenter og par som har blitt uønsket gravide. Tilbyr samtaler før og etter abort, og før, under og etter graviditet. Du kan også få gratis graviditetstest og informasjon om dine rettigheter. Kan skaffe tolk ved behov.



Akutt


Legevakta: 

Legevakten finner du mist i Oslo sentrum. Her går du rett inn om det har skjedd noe akutt.

Døgnåpen legevakt ved skade, sykdom, vold, overgrep og livskrise. Undersøker, utreder og behandler skader. Alvorlige skader blir prioritert. Døgnåpent apotek.

Overgrepsmottaket:
Akuttilbud for deg som har vært utsatt for voldtekt og voldtektsforsøk. Medisinsk hjelp og rådgivning, uavhengig av politianmeldelse.

Hvilke hjelpetilbud finnes i Oslo?

/i , , /av

– Det vet vi på UngInfo

Vi har god oversikt over de ulike hjelpe-og helsetilbudene som finnes i Oslo. Du kan spørre den personen som sitter i skranken eller plukke med deg vår brosjyre.

Her vil du få svar på alt fra hvor du kan gå om du vil sjekke deg for kjønnssykdommer eller trenger noen å snakke med om for eksempel angst og depresjon. Spør oss om alt, så finner vi sammen svaret på hvor det passer best for deg å gå.

Sjekk ut vår brosjyre

Du kan plukke med deg vår brosjyre om hjelpetilbud i Oslo, når du er innom senteret. Den er helt gratis.

Vi har laget en egen brosjyre med oversikt over hjelpetilbud for deg som er ung i Oslo. Den er tilgjengelig i senteret og på nett. Den er enkel å plukke med seg, den får faktisk plass i jakkelommen. Kanskje denne er det eneste du trenger for å finne svar på det du lurer på. Den inneholder de fleste tilbudene som finnes i byen innen disse temaene.

  • Akutt hjelp
  • Noen å snakke med
  • Helsehjelp
  • Psykisk helse
  • Utfordringer hjemme
  • Vold og overgrep
  • Seksualitet
  • Avhengighet
  • Pårørende
  • Nyttige nettsider
Spør oss

Johanna er ungdomsveileder på UngInfo og har hovedansvar for helsetema.

Om har har lyst til å snakke med noen av oss som jobber på UngInfo eller bare har et kort spørsmål, kan du også bare henvende deg i skranken når du kommer inn på UngInfo, så tar vi det derfra.

Ansvarlig for tema her på UngInfo er Johanna, hun er utdannet sosionom og har veldig god oversikt over de ulike helse-og hjelpetilbudene i Oslo. Johanna lærer også opp oss andre som jobber på UngInfo i helsetema og har vært innom mange av de stedene vi henviser til.

Synes du det er skummelt å dra til helsestasjonen eller er usikker på hvordan første møtet med NAV vil være? Lurer du på hva slags tjenester du må betale for og hva som er gratis? Dette er eksempler på hva du kan spørre oss om.

Noen ganger har vi også mulighet til å følge deg til steder eller ringe på vegne av deg. Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal spørre om eller hvem man skal snakke med, så da kan vi godt hjelpe deg med det.

Johanna eller vi andre på UngInfo tar gjerne en prat med deg for å finne ut hvor det er best for deg å gå. Det er drop-in, så du kan komme når du vil i løpet av våre åpningstider. Hvis du har lyst til å avtale en tid, så er det også mulig. Da kan du ringe oss på tlf.: 24 14 98 20 eller sende en mail til: post@ung.info .

Ta videregående i utlandet, frem fred og bærekraft! Sjekk ut UWC

/i , , /av

Vi har snakket med Ulrikke Erdal-Aase som jobber for UWC – United World Colleges. Dette et av få offentlige tilbud som lar norsk ungdom ta både vg2 og Vg3 på en internasjonal internatskole. Her får du møte engasjert ungdom fra hele verden!

Kan du si litt om hva UWC er?

Ulrikke Erdal-Aase, jobber som organisasjonssekretær i UWC Norge og har svart på noen spørsmål for oss på UngInfo.

UWC er en utdanningsbevegelse som samler ungdom fra hele verden på 17 videregående skoler i 17 land– uavhengig av familiens betalingsevne. Ved å bruke utdanning til å fremme fred og bærekraftig utvikling ønsker UWC-skolene å skape møtesteder for utveksling, læring og selvrefleksjon på tvers av landegrenser. Målet vårt er å samle mennesker med ulik bakgrunn og gi dem en utdannelse som utfordrer dem og inspirerer dem til å bidra til å gjøre en forskjell i samfunnet.

 

Hva synes du var det beste ved å gå på UWC?

Det beste med UWC er muligheten til å bli kjent med så mange engasjerte og interessante mennesker! Det å bo tett sammen i et lite samfunn på 200-300 mennesker, og å dele rom med 3-4 andre personer er både krevende og morsomt, og man danner vennskap som varer livet ut. På UWC møter man på mange utfordringer og man får mulighet til å utfolde seg og påvirke samfunnet man lever i. Disse erfaringene gjør at man vokser mye som person, noe man har med seg resten av livet. Jeg gikk selv på UWC-skolen i India og bodde sammen med elever fra Tyskland, Korea, India og Japan som den dag i dag fortsatt er blant mine nærmeste venner.

Elevene ved UWC er med å beskjemper skogbranner i India.mulighet til å utfolde seg og påvirke samfunnet man lever i. Disse erfaringene gjør at man vokser mye som person, noe man har med seg resten av livet.

En annen kul ting med UWC er aktivitetene man gjør ved siden av skolen. UWC er opptatt av å gi tilbake til samfunnet, og å være aktiv og kreativ. Alle skolene har forskjellige aktiviteter: I India kan være med å bekjempe skogbranner og Wales er de kjent for de mange vannbaserte utendørsaktivitetene.

 

Hvor i verden har dere skoler?

UWC-bevegelsen er i stadig utvikling og i dag består den av 17 unike skoler på fire kontinenter. Hver skole har sitt eget særpreg, men opplevelsen av å gå på UWC er lik uavhengig av hvilket land skolen ligger i. Det spesielle med UWC er ikke de ulike landene, men mangfoldet av elever og nasjonaliteter samlet på samme skole og det unike læringsmiljøet dette skaper.

UWC Norge tar opp norske elever til 14 av de 17 UWC-skolene i 2019. Land skolene ligger i: Norge, Wales, Nederland, Tyskland, Italia, Bosnia og Herzegovina, Armenia, eSwatini (Swaziland), India, Thailand, Singapore, Kina, Hong Kong, Japan, Costa Rica, USA og Canada.

 

 

Kan jeg ta hvilke fag jeg vil eller er det fast opplegg?

Hilsen fra elevene i Mostar, Bosnia-Hercegovina.

Alle UWC-skolene tilbyr undervisning i International Baccalaureate (IB) Diploma Programme. IB er en anerkjent 2-årig videregående utdanning som gir generell studiekompetanse, og med et oppnådd IB-diplom kan du komme inn på universiteter og høyskoler over hele verden.

IB Diploma Programme består av ulike deler:

  • Akademiske fag
  • Et aktivitetsprogram (CAS)
  • Et kurs i vitenskapsteori (TOK)
  • En fordypningsoppgave (EE)

Den akademiske delen er bygget opp slik at du selv velger et fag fra hvert av de seks fagområdene:

  • Morsmål (alle norske UWC-elever skal ta norsk A)
  • Andrespråk (et ekstra språk på A-, B- eller ab initio-nivå)
  • Matematikk
  • Samfunnsfag
  • Naturfag
  • Estetiske fag eller et valgfag (et ekstra språk-, natur-, eller samfunnsfag eller ekstra matte)

Innenfor hvert av disse fagområdene finnes det flere fag å velge i, men fagtilbudet varierer fra skole til skole. Av de seks fagene velger man tre man vil fordype seg i.

 

Er det dyrt og er det vanskelig å få plass?

Et viktig grunnprinsipp for UWC er at familiens betalingsevne ikke skal være en avgjørende faktor for opptaket. En skoleplass på UWC koster i gjennomsnitt nesten 300 000 i året, men for norske elever dekkes skolepengene av stipender fra Lånekassen og Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). Hver elev betaler en årlig egenandel som i 2019 er på 32 000 kr. Dette dekker de fleste utgiftene ved et opphold på UWC inkludert undervisning, kost, losji og aktiviteter. Det er også mulig å søke om behovsprøvd stipend for å dekke egenandelen.

UWC Norge sender 40 norske elever på UWC hvert år, og det har tidligere vært rundt 150 søkere årlig. Søkere må skrive en søknad der målet med alle tekstene i søknaden – på samme måte som f.eks. en jobbsøknad — er å vise at man passer inn på UWC. Rundt halvparten av søkerne blir innkalt til intervju. UWC ser etter elever som er motiverte til å gå på UWC, har et engasjement, og er robuste og modne nok til å kunne trives på en internasjonal internatskole i to år.

 

Hvem kan jeg snakke med for å vite mer?
Det er masse informasjon på våre nettsider uwc.no. Her kan du lese om alle skolene og mer om hvordan man søker, og vi har også en elevblogg!
Hvis du vil se glimt fra hverdagen på de ulike skolene bør du sjekke oss ut på instagram, facebook og snapchat (uwcnorway).
Er det andre ting du lurer på er det bare å kontakt med meg (Ulrikke) på UWC-kontoret på telefon (466 77 071) eller epost (info@no.uwc.org)

 

Spørsmål og svar: Privatist

/i , /av

Det er nå mulig å melde seg opp til privatisteksamen for våren 2019. Lurer du på hva det vil si å være privatist? Vi har forsøkt å svare på noen av de vanligste spørsmålene.

 

Hva vil det si å være privatist?

Når du tar opp fag, tar du det oftest opp som privatist. Som privatist betaler du for eksamen i fag du trenger å ta. Du er selv ansvarlig for egen opplæring og undervisning, og du må selv melde deg opp til eksamen. Du kan ta eksamen i fag du ikke har karakter i fra før eller forbedre karakterene dine i fag du har tatt eksamen i tidligere.

 

Når er søknadsfristen?

Man kan melde seg opp til privatisteksamen to ganger i året: mellom 25. august og 15. september eller mellom 15. januar og 1. februar. Du melder deg opp til fag via privatistweb.no

 

Hvor mye koster det å ta opp fag som privatist?

Priser for eksamen 2019:

Gebyret er 1 114 kroner per eksamen for

  • fag der du ikke har standpunkt og/eller eksamenskarakter
  • fag du ikke har bestått (karakter 1) som elev eller privatist

Gebyret er 2 231 kroner per eksamen for

  • fag du allerede har bestått som elev eller privatist

Priser for fag- og svenneprøve

Gebyret er 951 kroner per fag- og svenneprøve for

  • prøver du tar for første gang

Gebyret er 1 905 kroner per fag- og svenneprøve for

  • prøver du har avlagt og ikke bestått.

Du kan lese mer om priser på nettsidene til utdanningsdirektoratet.

 

Hva er forskjellen på å få undervisning og å lese på egenhånd som privatist?

Skal du ta opp mange fag som privatist og/eller synes det er utfordrende å lese på egenhånd er det mulig å få undervisning i fagene du skal ta opp som privatist gjennom for eksempel Sonans privatgymnas, Akademiet privatistskole, Bjørknes eller NKI Nettstudier. Du betaler enten for hvert av fagene du skal ta opp eller se om de tilbyr en pakkepris hvis du skal ta opp flere fag. Noen fag er rimeligere enn andre, sjekk gjerne nettsidene til undervisningstilbudet i din hjemkommune.

Hvis du ønsker å lese på egenhånd betaler du kun for oppmeldingsavgiften for hvert enkelt fag inne på Privatistweb. Oversikt over hva det koster å melde seg opp til privatisteksamen kan du lese i svaret på spørsmålet “Hvor mye koster det å ta opp fag som privatist?” i denne bloggartikkelen.

       

Kan jeg ta yrkesfag/ fagbrev som privatist?

Ja, det kan du. Ta kontakt med privatistkontoret i fylket ditt for å finne ut hvordan du kan gjøre det. Under har vi skrevet litt om noen av alternativene.

Det å ta et fagbrev som privatist kalles praksiskandidatordningen. Kravet for å melde seg opp til fagprøve etter denne ordningen er at du må dokumentere 5 års relevant og allsidig praksis fra fagfeltet og i tillegg bestå en teoretisk eksamen på Vg3 nivå (praksiskandidateksamen) før fagprøve kan avlegges. Fagopplæringen i fylket ditt kan gi mer informasjon om denne ordningen dersom det er aktuelt.

 

Alternativet er å gå opp som privatist i hvert enkelt programfag fra vg1 og vg2 som kreves for det fagbrevet du ønsker, pluss tverrfaglig eksamen for begge trinn. Faget Yrkesfaglig fordypning  må dekkes inn med relevant praksis. Hvis du tidligere har fullført fellesfagene trenger du ikke å ta dem på nytt. Hvis du tar disse fagene blir du kvalifisert for å være lærling, læretiden er vanligvis på to år.

 

Det kan også være mulig å begynne direkte i lære, uten å ta programfagene først, da blir læretida forlenget for å erstatte dem. Det er bedriften selv som bestemmer om de tar inn en lærling på det grunnlaget. Her kan det være stor variasjon i muligheter fra fylke til fylke, og fra bransje til bransje.

 

Kan jeg ta påbygg som privatist?

Det er mulig å ta påbygg som privatist, men vi anbefaler ingen som har rett på å ta påbygg, og heller ta det som privatist. Alle som fullfører yrkesfag innen året de fyller 24 år, har rett på påbygg. Dette er fordi det ofte er tyngre å ta opp dag som privatist, enn å følge undervisningen på videregående skole. Men det er selvsagt ditt valg og du må gjøre det som føles best for deg. Du kan også snakke med rådgiver på skolen eller besøke karrièresenteret i fylket ditt for mer informasjon og veiledning.

 

Hvilke fag fra vgs kan man ta opp som privatist?

Du kan i prinsippet melde deg opp til alle fag som privatist. Men det som er viktig er at du snakker med rådgiver eller vitnemålsansvarlig på skolen din sånn at fagsammensetningen din blir riktig i forhold til vitnemålet du skal få.

 

Man kan nemlig ta opp alle fag, både de man har hatt før og nye fag, men for at du skal få vitnemål må skolen din godkjenne fagsammensetningen. Man skal ha et visst antall timer og et visst antall fag på de forskjellige utdanningsprogrammene. Snakk med rådgiveren eller privatistkontoret i fylket ditt for å få oversikt over hvilke fag du trenger.

 

Kan jeg ta hele videregående som privatist?

Det er i prinsippet mulig, men vi anbefaler aldri noen som har rett på gratis opplæring i videregående skole å ta et helt skoleår som privatist. Som privatist får man ikke opplæring i faget, man tar kun eksamen. For å få et godkjent vitnemål til slutt må du opp til eksamen i alle fag, i noen fag til flere eksamener. Du må ta både fellesfag og programfag. Prisen er 1000,- pr. eksamen.

 

Kan jeg ta gym som privatist?

Ja, du kan ta gym/kroppsøving som privatist.

 

Kan jeg ta opp fag som privatist mens jeg går på vgs? Får jeg studiekompetanse?

Du står helt fritt til å gå opp som privatist i hvilket som helst fag mens du er elev i den videregående skolen. Alle forberedelser til denne eksamenen må utføres på egen fritid da faget ikke er en del av ditt valg kombinasjon i vgs. Det er også viktig at skolen din får beskjed om hvilken dag du skal opp til eksamen, slik at ugyldig fravær ikke gis. Når dette er gjort får du også studiekompetanse hvis alle fagene er bestått. I tillegg er det greit å vite at det påløper en egen eksamensavgift ved påmelding til en privatisteksamen.

 

Gjelder den nye eller den gamle karakteren når jeg forbedrer en karakter gjennom privatistordningen?

Får du dårligere karakter på privatisteksamen enn du hadde i standpunkt fra før, blir den gamle standpunktkarakteren stående. Det er altså ingen sjanse for å sitte igjen med en dårligere karakter enn utgangspunktet, etter å ha tatt eksamen som privatist.

Når du tar opp et fag vil den nye karakteren (privatisteksamen) erstatte både standpunkt og en eventuell eksamenskarakter. To karakterer vil altså slås sammen til èn.

 

Har jeg rett på stipend som privatist?

Dersom du tar fag som privatist på egenhånd, uten å være elev eller student ved et lærested, har du ikke rett til støtte. Lånekassen gir ikke støtte til eksamensavgift for privatister.

Tar du fag som privatist gjennom skoler som Sonans privatgymnas, Akademiet privatistskole eller NKI, har du opptak som elev eller student ved et lærested og kan da søke om stipend og lån på Lånekassen sine sider. Fristen for å søke om stipend og lån er 15. november for høstsemesteret og 15. mars for vårsemesteret.

 

Hvordan foregår privatisteksamen?

Tidspunkt og oppmøtested for privatisteksamen varierer ut i fra hvilket fag og fylke. Eksamen på våren foregår i perioden april til juni og på høsten i perioden november til desember, eksamensdato er avhengig av fylke. I de fleste fag vil de være enten være skriftlig eller muntlig eksamen, i noen begge deler. På privatistweb finner du informasjon om eksamen i ditt fylke.

Skriftlig eksamen

Gjennomføring av privatisteksamen, hjelpemidler og hvor lang tid du får varierer.I enkelte fag er det forberedelse før selve eksamensdagen, denne blir lagt ut på udir.no kl. 09.00 dagen før eksamen (fredagen før eksamensdagen, hvis eksamensdagen er en mandag).

Muntlig eksamen

På muntlig eksamen er det forberedelse i 20-30 minutter før eksamen starter. Selve eksamen varer i inntil 30 minutter.

Muntlig-praktisk eksamen

På muntlig-praktisk eksamen er det forberedelse på 20-30 minutter før eksamen starter. Selve eksamen varer i inntil 30 minutter. I tillegg skal du gjennomføre en praktisk del, som for eksempel et forsøk i et av realfagene.

 

Søker jeg fremdeles med førstegangsvitnemål, om jeg tar opp fag som privatist?

Hvis du tar opp fag/forbedrer fag på vitnemålet, så teller ikke lenger vitnemålet som et førstegangsvitnemål, med mindre du tar opp fag mens du er elev på videregående. Man konkurrerer da med konkurransepoeng i stedet for skolepoeng. Du kan lese mer om forskjellen på dette i denne artikkelen.