P-piller: spørsmål og svar

I samarbeid med helsesykepleier hos Ung.no har vi svart på de vanligste spørsmålene om p-piller!

  • Noe du ikke finner svar på? Søk det opp eller send inn spørsmål på ung.no
  • Usikker og lyst til å snakke med noen? Kom innom UngInfo
Jeg glemte å ta p-pillen i går. Kan jeg bli gravid?

Om du kan bli gravid kommer an på hvilken prevensjonspille du går på, hvor mange p-piller du har glemt å ta, om du har vært syk med for eksempel oppkast/diare og hvor du er i syklusen din.

Sjekk hva som gjelder for din p-pille ved å trykke på linkene:

Hvis du har glemt å ta en pille, kan det være lurt å ta nødprevensjon (angrepille).
Om nødprevensjon skriver Sex og samfunn:
“Det er viktig å vite hva du skal gjøre for å ikke bli gravid hvis du glemmer én eller flere piller. Noen ganger anbefales det å bruke nødprevensjon, andre ganger ikke, og dette kan du lese mer om i bruksanvisningen for din p-pille. … Hvis du skal starte eller fortsette med p-piller etter at du har brukt nødprevensjon, så er det egne regler for hvordan du gjør dette.”

Om du bruker andre typer hormonelle prevensjonsmidler, som f.eksempel p-stav, spiral, p-ring, p-plaster, finner du info om i artikkelen til ung.no: Glemt p-pille eller annen hormonell prevensjon?

Kan jeg ta en p-pille fra et annet brett?

Du kan ta en p-pille fra et annet brett hvis:

  • Det andre brettet er likt og at det er ditt. Dette brettet kan du ha som «reserve-brett». Se tips under.
  • Hvis du låner hos en venninne; at det er akkurat de samme p-pillene, at innholdet i pillene er helt likt.

Hvis man tar fra et annet brett blir det færre enn 21 virksomme p-piller igjen på dette brettet. Du skal alltid ta minst 21 virksomme p-piller før du tar pausedager eller placebotabletter/sukkerpiller.

Gestagen p-piller (Cerazette, Desogestrel Orifarm, Vinelle)
Du kan ta en pille fra et annet brett, og deretter fortsette på dette brettet når du er ferdig med det brettet du opprinnelig var på.

Tips: At du har et «Reserve-brett» som du kan dele/klippe opp med noen virksomme p-piller på hver del. Disse kan du ha liggende på forskjellige steder; sminkepung, skolesekk, veske, treningsbag, hos partneren. Da vil du raskt ha tilgang til p-piller hvis du trenger det. NB; Dette gjelder hvis alle pillene på brettet er helt like med tanke på styrke på hormonene.

Hvem bør ikke bruke p-piller?

Det er noen få som ikke kan bruke p-piller på grunn av medisinske årsaker. Dette er fordi p-piller inneholder hormonet østrogen. Helsepersonell vil spørre om du eller noen i nær familie har hatt blodpropp, hjerneslag eller hjerteinfarkt. Du vil også få spørsmål om du har migrene. Andre viktige spørsmål er om du har noen andre sykdommer. Det vil også bli spurt om du røyker og om du bruker noen faste medisiner.

Helsepersonellet vil også måle blodtrykket ditt. Dette gjøres enkelt med en tøy-mansjett rundt armen og et måleapparat som pumper luft inn i mansjetten.

Om det er sykdommer i din familie og hva slags helse du har, vil ha noe å si om du kan gå på p-piller, eller hvilket merke du skal få.

Hvordan skaffer jeg meg p-piller?

Hvis du er under 16 år:
Da må du snakke med lege på helsestasjon for ungdom eller fastlegen. Det er lege som må skrive ut resept til deg.

Hvis du er 16 år eller eldre:
Du kan snakke med helsesykepleier på skolen, helsesykepleier, jordmor og lege på helsestasjon for ungdom, samt fastlegen. Alle disse yrkesgruppene kan skrive ut resept til deg.

Tips: Les om de forskjellige prevensjonsmetodene.

Må foreldrene mine vite at jeg bruker p-piller?

Hvis du er under 16 år er hovedregelen at foreldre/foresatte har innsynsrett i journalen. Når du er mellom 12 og 16 år skal foreldre ikke få innsyn i opplysninger når du har grunner som bør respekteres. Grunner som bør respekteres er blant annet opplysninger om seksuell helse og prevensjon. Hvis legen skal snakke med foreldrene dine, bør du få vite om det på forhånd.

Hvis du er 16 år eller eldre er du helserettslig myndig. Det betyr at det er du selv som bestemmer hvem som skal vite hva om helsen din, inkludert prevensjon. Du trenger ikke fortelle foreldrene/de foresatte at du snakker med helsepersonell, går til helsesykepleier, helsestasjon for ungdom eller fastlegen, og at du bruker prevensjon, hvis du ikke vil det selv.

Hvor sikkert er p-piller?

I følge verdens helseorganisasjon har man 0,3 % sjanse til å bli gravid med gestagen p-piller (se forklaring lenger ned) og p-piller med perfekt bruk. Ved vanlig bruk har man 9 % sjanse til å bli gravid. Det er en selv som har ansvaret for å ta alle p-piller og til rett tid.

Har du glemt en pille, er det en risiko for å bli gravid hvis det har gått mer enn 36 timer mellom to p-piller. Da bør kondom brukes i tillegg i sju dager før man er sikker på pillene alene igjen.

Du bør ta en pille HVER dag til omtrent samme tid. Har du startet med p-piller på første blødningsdag er du beskyttet helt fra starten. Da trenger dere ikke bruke kondom. Har du startet senere i syklusen, må kondom benyttes de sju første dagene.

Hvordan skal jeg klare å huske og ta pillen hver dag?
  • Du kan ha mobilen på alarm hver dag på et gitt tidspunkt. Ha siden med alarm åpen helt til du har tatt pillen
  • Partneren/venninne kan hjelpe deg å huske det, ved å spørre deg hver formiddag om du har tatt pillen
  • Ta pillen på morgenen eller i store friminuttet. Da har du god tid å huske det på, sammenlignet med å ta de på kvelden når du skal sove.
Hva er forskjell på gestagen p-pille og p-pille?
  • Gestagen p-piller inneholder kun gestagen
  • P-piller inneholder gestagen og østrogen
  • De som ikke kan bruke p-piller av medisinske årsaker, kan som oftest bruke gestagen p-piller
  • Det er 28 piller på brettet til alle gestagen p-pillene og alle skal tas!
  • Det er ikke pause/sukkerpiller/placebo-piller på gestagen p-pille-brettet og man skal dermed gå rett på nytt brett, uten pause, når man går på gestagen p-piller
  • Gestagen p-piller gir ofte endret blødningsmønster. Man kan få uregelmessige blødninger og mange mister blødningene helt
  • Hvis man går på p-piller, kommer bortfallsblødningen/mensen når man tar pause/sukkerpiller/placebo-piller
  • Man kan utsette bortfallsblødningen/mensen når man går på p-piller
Alternative prevensjonsmidler

Forskning viser at det er lett å glemme p-piller, noe som reduserer sikkerheten, sammenlignet med langtidsvirkende prevensjon.

Istedenfor p-piller kan man bruke langtidsvirkende prevensjon som p-stav, hormonspiral og kobberspiral. Med disse og med kobberspiral er det ingen bruker-feil, fordi det er helsepersonell som setter de inn. Det er dermed perfekt bruk uansett. Sjansen for å bli gravid er henholdsvis 0,05 % 0,2 % med p-stav og hormonspiral. Sjansen for å bli gravid med kobberspiral er 0,6 %.

Kilder
Ung.no
Sex og samfunn
Legemiddelverket
Felleskatalogen

Helsetilbud du garantert vil få behov for

– En shortlist på helsetilbud i Oslo

 

Vi kan si med 100 % sikkerhet at du vil få behov for å besøke et eller flere av de helsetilbudene vi har nevnt nedenfor.  Hvordan bytter man egentlig fastlege? Og hva er aldersgrensen på helsestasjoner? Dette finner du svar på i oversikten som vi har laget for deg. Her er en liten guide fra Johanna, som er ungdomsveileder på UngInfo. 

Medisinsk hjelp


Fastlege:
Alle i folkeregisteret som er bosatt i Norge har rett på en fastlege. Du kan kontakte fastlegen din med alle typer spørsmål rundt fysisk, psykisk og seksuell helse. En fastlegetime varer i ca. 15 min, så det kan være lurt å forbedre seg på hva man vil snakke om. Fastlegen har taushetsplikt, så du kan snakke åpent og ærlig med hen.

Alle har rett på å få informasjon om egen helsetilstand og behandling på et språk du forstår. Du kan derfor be om tolk hvis du skulle ha behov for det. Sørg for å gi ifra til legekontoret i god tid.

Bytte fastlege?
Er du over 16 år, kan du selv velge hvem du vil ha som fastlege. Du kan bytte fastlege på helsenorge.no eller på telefon 800 43 573.

Du må betale en egenandel hos fastlegen, men sjekk av seksuelt overførbare infeksjoner er gratis.

Helsesenter for papirløse:
Her kan du få konsultasjon hos sykepleier, lege og psykolog, uavhengig av din juridiske status. All helsehjelp er gratis. Det er drop-in tilbud på tirsdager (16-20) og torsdager (11-15). Ring 488 90 560 for å få adresse. De ansatte har taushetsplikt og deler ikke informasjonen med politiet/myndigheter.



Smittesjekk, graviditet og prevensjon


Helsestasjon for ungdom:
Du kan teste deg for seksuelt overførbare infeksjoner, graviditet og få veiledning i bruk av prevensjon ved en helsestasjon for ungdom. Alle mellom 12 – 24 år i Oslo kan bruke helsestasjonene.

Det finnes minst én helsestasjon for ungdom i hver bydel. Du kan besøke helsestasjonene uavhengige av hvilken bydel du bor i. Det finnes også helsestasjon for kjønn og seksualitet og helsestasjon for gutter. Her jobber det leger, helsesøstre og noen steder psykologer, som har taushetsplikt. Du kan ta kontakt over telefon eller stikke innom for en prat – du trenger ikke bestille time. Det er gratis å besøke helsestasjonen for ungdom.

Sex og samfunn:

Johanna viser vei til Sex og samfunn!

Sex og samfunn tilbyr blant annet gratis smittesjekk for unge opp til 25 år. Klinikken har åpent for drop-in mandag til torsdag mellom 15.00 og 19.00. Du får da snakke med lege eller sykepleier. Det kan være litt ventetid. Du trenger ikke å være folkeregistrert i Oslo for å benytte deg av tilbudet.

Du kan også ta selvtest for klamydia, gonoré og mykoplasma. Da trenger du ikke å stå i kø eller å snakke med helsepersonell først, med mindre du er i en risikogruppe. Du får svar innen ti dager.

Menn som har sex med menn og personer som kjøper sex kan ta hurtigtest for hiv. Denne testen er like sikker som en vanlig hivtest og du får svaret i løpet av få minutter. Du kan være anonym.

Olafiaklinikken:
På Olafiaklinikken kan du teste deg gratis for seksuelt overførbare infeksjoner. Møt opp og trekk en kølapp. Det er ingen aldersgrense og du trenger ikke å være folkeregistrert i Oslo. Kvinner som har sex med kvinner og menn som har sex med menn kan bestille time, alle andre må møte opp på drop-in. Det er lang kø, så det er lurt å møte opp tidlig. Menn som har sex med menn kan ta hurtigtest for hiv tirsdager mellom 15:30 og 19:30. Personer som kommer til Olafiaklinikken for rådgivning og en eventuell hiv-test kan være anonyme.

Amathea:
Rådgivning til jenter og par som har blitt uønsket gravide. Tilbyr samtaler før og etter abort, og før, under og etter graviditet. Du kan også få gratis graviditetstest og informasjon om dine rettigheter. Kan skaffe tolk ved behov.



Akutt


Legevakta: 

Legevakten finner du mist i Oslo sentrum. Her går du rett inn om det har skjedd noe akutt.

Døgnåpen legevakt ved skade, sykdom, vold, overgrep og livskrise. Undersøker, utreder og behandler skader. Alvorlige skader blir prioritert. Døgnåpent apotek.

Overgrepsmottaket:
Akuttilbud for deg som har vært utsatt for voldtekt og voldtektsforsøk. Medisinsk hjelp og rådgivning, uavhengig av politianmeldelse.

Hvilke hjelpetilbud finnes i Oslo?

– Det vet vi på UngInfo

Vi har god oversikt over de ulike hjelpe-og helsetilbudene som finnes i Oslo. Du kan spørre den personen som sitter i skranken eller plukke med deg vår brosjyre.

Her vil du få svar på alt fra hvor du kan gå om du vil sjekke deg for kjønnssykdommer eller trenger noen å snakke med om for eksempel angst og depresjon. Spør oss om alt, så finner vi sammen svaret på hvor det passer best for deg å gå.

Sjekk ut vår brosjyre

Du kan plukke med deg vår brosjyre om hjelpetilbud i Oslo, når du er innom senteret. Den er helt gratis.

Vi har laget en egen brosjyre med oversikt over hjelpetilbud for deg som er ung i Oslo. Den er tilgjengelig i senteret og på nett. Den er enkel å plukke med seg, den får faktisk plass i jakkelommen. Kanskje denne er det eneste du trenger for å finne svar på det du lurer på. Den inneholder de fleste tilbudene som finnes i byen innen disse temaene.

  • Akutt hjelp
  • Noen å snakke med
  • Helsehjelp
  • Psykisk helse
  • Utfordringer hjemme
  • Vold og overgrep
  • Seksualitet
  • Avhengighet
  • Pårørende
  • Nyttige nettsider
Spør oss

Johanna er ungdomsveileder på UngInfo og har hovedansvar for helsetema.

Om har har lyst til å snakke med noen av oss som jobber på UngInfo eller bare har et kort spørsmål, kan du også bare henvende deg i skranken når du kommer inn på UngInfo, så tar vi det derfra.

Ansvarlig for tema her på UngInfo er Johanna, hun er utdannet sosionom og har veldig god oversikt over de ulike helse-og hjelpetilbudene i Oslo. Johanna lærer også opp oss andre som jobber på UngInfo i helsetema og har vært innom mange av de stedene vi henviser til.

Synes du det er skummelt å dra til helsestasjonen eller er usikker på hvordan første møtet med NAV vil være? Lurer du på hva slags tjenester du må betale for og hva som er gratis? Dette er eksempler på hva du kan spørre oss om.

Noen ganger har vi også mulighet til å følge deg til steder eller ringe på vegne av deg. Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal spørre om eller hvem man skal snakke med, så da kan vi godt hjelpe deg med det.

Johanna eller vi andre på UngInfo tar gjerne en prat med deg for å finne ut hvor det er best for deg å gå. Det er drop-in, så du kan komme når du vil i løpet av våre åpningstider. Hvis du har lyst til å avtale en tid, så er det også mulig. Da kan du ringe oss på tlf.: 24 14 98 20 eller sende en mail til: post@ung.info .

Verdensdagen 2018 – Vær raus

 

Hver høst arrangeres Verdensdagen for psykisk helse. Dette arrangementet skal minne oss om at vi alle har en psykisk helse og at den må tas vare på. Det kan være krevende å huske at den psykiske helsa også må trenes, tøyes, hviles og gis riktig pleie. Vi kan åpenbart snakke mer og oftere sammen om hva vi trenger for å ha det bra psykisk!

Gjesteblogger: Blå kors kompasset i Oslo. 

Årets tema på Verdensdagen er «Vær raus».

Hva betyr raushet egentlig?

Hvordan skal vi sørge for at raushet ikke bare er et ord, men noe vi faktisk gjør?

Hvordan ser og kjennes raushet ut?

 

Hva er raushet?

Raushet kan være å strekke seg for å forstå og romme hverandre. Det kan handle om å bli kjent med noe som er annerledes, våge å undre seg, stille spørsmål og tenke om igjen om det som før var så opplagt. Raushet er enkelt når vi treffer noen vi liker og som likner på oss selv. Raushet blir straks vanskeligere hvis vi kommer i kontakt med noe som er fremmed og annerledes og som kanskje gjør oss redde eller sinte. Å være raus betyr at du er villig til å gi noe uten nødvendigvis å få noe konkret tilbake. Det handler om at du ser et annet menneske og tar det på alvor.

 

Fra ord til handling

Er det moderne å være raus? Jeg kan bli litt bekymret for om ordet er utbrukt. Har det blitt populært fordi det høres  så korrekt ut? Flere har de siste åra ment at raushet, godhet og nestekjærlighet er det vi trenger for å få bukt med alt fra psykiske lidelser til klimakrise. Raushet har vært svaret på veldig mye. Jeg håper det ikke gjør at vi har gått lei. Faren ved slike politiske moteord er at folk flest kan kjenne forvirring rundt hvordan de kan bidra. Hva skal jeg gjøre for å være raus? Hva betyr dette i mitt liv?

 

 

Mange lever i taus smerte

Jeg har lyst til å oppmuntre til raushet med utgangspunkt i min jobb som familieterapeut på Blå Kors Kompasset. Kompasset er et gratis terapitilbud til unge i alderen 14-35 år som har levd med alkoholmisbruk hjemme. Det er det mange som gjør! Minst 90.000 unge under 18 år bor sammen med en forelder som drikker sånn at det virker forstyrrende. To til tre elever i alle skoleklasser i Norge rammes. Det treffer alle samfunnslag og sannsynligvis kjenner du noen som har eller har hatt det sånn.

 

I møte med unge som har slike erfaringer går begrepet raus fra å være en floskel til å bli svaret på noe som er fryktelig ensomt og vondt. Å vokse opp med en mamma eller pappa som drikker for mye er tabubelagt, flaut og vanskelig å snakke om. Unge som lever med rus i familien er ofte flinke til å skjule problemet. Men de trenger vår interesse og forståelse. De har behov for venner å være trygge sammen med. De ønsker å kunne åpne seg i eget tempo uten å bli fordømt eller kategorisert som annerledes. Tilliten i nære relasjoner er ofte svekket. I møte med gode mennesker kan slike sår repareres. De har behov for store doser forståelse, nysgjerrighet, varme og stødighet. Her trengs det raushet!

 

Hvordan være raus?

I møte med det som uroer deg, som du ikke vet hva er:

  • Strekk ut en hånd
  • Våg å spørre og undre deg
  • Vis at du ikke vet og at du kan ta feil, men at du ønsker å lytte
  • Husk at en ordnet fasade kan dekke over skam og lav selvfølelse
  • Minn deg selv om at ingen er bare det du ser, ensomhet har mange ansikter
  • Handlinger og omsorg er vel så viktig som å si det rette

Det beste med raushet er at den smitter!

Vær raus med dine medmennesker og ikke glem å være raus med deg selv.

 

Gjesteblogger for dette innlegget er Blå kors kompasset i Oslo.