Spørsmål og svar: Privatist

Det er nå mulig å melde seg opp til privatisteksamen for våren 2019. Lurer du på hva det vil si å være privatist? Vi har forsøkt å svare på noen av de vanligste spørsmålene.

 

Hva vil det si å være privatist?

Når du tar opp fag, tar du det oftest opp som privatist. Som privatist betaler du for eksamen i fag du trenger å ta. Du er selv ansvarlig for egen opplæring og undervisning, og du må selv melde deg opp til eksamen. Du kan ta eksamen i fag du ikke har karakter i fra før eller forbedre karakterene dine i fag du har tatt eksamen i tidligere.

 

Når er søknadsfristen?

Man kan melde seg opp til privatisteksamen to ganger i året: mellom 25. august og 15. september eller mellom 15. januar og 1. februar. Du melder deg opp til fag via privatistweb.no

 

Hvor mye koster det å ta opp fag som privatist?

Priser for eksamen 2019:

Gebyret er 1 114 kroner per eksamen for

  • fag der du ikke har standpunkt og/eller eksamenskarakter
  • fag du ikke har bestått (karakter 1) som elev eller privatist

Gebyret er 2 231 kroner per eksamen for

  • fag du allerede har bestått som elev eller privatist

Priser for fag- og svenneprøve

Gebyret er 951 kroner per fag- og svenneprøve for

  • prøver du tar for første gang

Gebyret er 1 905 kroner per fag- og svenneprøve for

  • prøver du har avlagt og ikke bestått.

Du kan lese mer om priser på nettsidene til utdanningsdirektoratet.

 

Hva er forskjellen på å få undervisning og å lese på egenhånd som privatist?

Skal du ta opp mange fag som privatist og/eller synes det er utfordrende å lese på egenhånd er det mulig å få undervisning i fagene du skal ta opp som privatist gjennom for eksempel Sonans privatgymnas, Akademiet privatistskole, Bjørknes eller NKI Nettstudier. Du betaler enten for hvert av fagene du skal ta opp eller se om de tilbyr en pakkepris hvis du skal ta opp flere fag. Noen fag er rimeligere enn andre, sjekk gjerne nettsidene til undervisningstilbudet i din hjemkommune.

Hvis du ønsker å lese på egenhånd betaler du kun for oppmeldingsavgiften for hvert enkelt fag inne på Privatistweb. Oversikt over hva det koster å melde seg opp til privatisteksamen kan du lese i svaret på spørsmålet “Hvor mye koster det å ta opp fag som privatist?” i denne bloggartikkelen.

       

Kan jeg ta yrkesfag/ fagbrev som privatist?

Ja, det kan du. Ta kontakt med privatistkontoret i fylket ditt for å finne ut hvordan du kan gjøre det. Under har vi skrevet litt om noen av alternativene.

Det å ta et fagbrev som privatist kalles praksiskandidatordningen. Kravet for å melde seg opp til fagprøve etter denne ordningen er at du må dokumentere 5 års relevant og allsidig praksis fra fagfeltet og i tillegg bestå en teoretisk eksamen på Vg3 nivå (praksiskandidateksamen) før fagprøve kan avlegges. Fagopplæringen i fylket ditt kan gi mer informasjon om denne ordningen dersom det er aktuelt.

 

Alternativet er å gå opp som privatist i hvert enkelt programfag fra vg1 og vg2 som kreves for det fagbrevet du ønsker, pluss tverrfaglig eksamen for begge trinn. Faget Yrkesfaglig fordypning  må dekkes inn med relevant praksis. Hvis du tidligere har fullført fellesfagene trenger du ikke å ta dem på nytt. Hvis du tar disse fagene blir du kvalifisert for å være lærling, læretiden er vanligvis på to år.

 

Det kan også være mulig å begynne direkte i lære, uten å ta programfagene først, da blir læretida forlenget for å erstatte dem. Det er bedriften selv som bestemmer om de tar inn en lærling på det grunnlaget. Her kan det være stor variasjon i muligheter fra fylke til fylke, og fra bransje til bransje.

 

Kan jeg ta påbygg som privatist?

Det er mulig å ta påbygg som privatist, men vi anbefaler ingen som har rett på å ta påbygg, og heller ta det som privatist. Alle som fullfører yrkesfag innen året de fyller 24 år, har rett på påbygg. Dette er fordi det ofte er tyngre å ta opp dag som privatist, enn å følge undervisningen på videregående skole. Men det er selvsagt ditt valg og du må gjøre det som føles best for deg. Du kan også snakke med rådgiver på skolen eller besøke karrièresenteret i fylket ditt for mer informasjon og veiledning.

 

Hvilke fag fra vgs kan man ta opp som privatist?

Du kan i prinsippet melde deg opp til alle fag som privatist. Men det som er viktig er at du snakker med rådgiver eller vitnemålsansvarlig på skolen din sånn at fagsammensetningen din blir riktig i forhold til vitnemålet du skal få.

 

Man kan nemlig ta opp alle fag, både de man har hatt før og nye fag, men for at du skal få vitnemål må skolen din godkjenne fagsammensetningen. Man skal ha et visst antall timer og et visst antall fag på de forskjellige utdanningsprogrammene. Snakk med rådgiveren eller privatistkontoret i fylket ditt for å få oversikt over hvilke fag du trenger.

 

Kan jeg ta hele videregående som privatist?

Det er i prinsippet mulig, men vi anbefaler aldri noen som har rett på gratis opplæring i videregående skole å ta et helt skoleår som privatist. Som privatist får man ikke opplæring i faget, man tar kun eksamen. For å få et godkjent vitnemål til slutt må du opp til eksamen i alle fag, i noen fag til flere eksamener. Du må ta både fellesfag og programfag. Prisen er 1000,- pr. eksamen.

 

Kan jeg ta gym som privatist?

Ja, du kan ta gym/kroppsøving som privatist.

 

Kan jeg ta opp fag som privatist mens jeg går på vgs? Får jeg studiekompetanse?

Du står helt fritt til å gå opp som privatist i hvilket som helst fag mens du er elev i den videregående skolen. Alle forberedelser til denne eksamenen må utføres på egen fritid da faget ikke er en del av ditt valg kombinasjon i vgs. Det er også viktig at skolen din får beskjed om hvilken dag du skal opp til eksamen, slik at ugyldig fravær ikke gis. Når dette er gjort får du også studiekompetanse hvis alle fagene er bestått. I tillegg er det greit å vite at det påløper en egen eksamensavgift ved påmelding til en privatisteksamen.

 

Gjelder den nye eller den gamle karakteren når jeg forbedrer en karakter gjennom privatistordningen?

Får du dårligere karakter på privatisteksamen enn du hadde i standpunkt fra før, blir den gamle standpunktkarakteren stående. Det er altså ingen sjanse for å sitte igjen med en dårligere karakter enn utgangspunktet, etter å ha tatt eksamen som privatist.

Når du tar opp et fag vil den nye karakteren (privatisteksamen) erstatte både standpunkt og en eventuell eksamenskarakter. To karakterer vil altså slås sammen til èn.

 

Har jeg rett på stipend som privatist?

Dersom du tar fag som privatist på egenhånd, uten å være elev eller student ved et lærested, har du ikke rett til støtte. Lånekassen gir ikke støtte til eksamensavgift for privatister.

Tar du fag som privatist gjennom skoler som Sonans privatgymnas, Akademiet privatistskole eller NKI, har du opptak som elev eller student ved et lærested og kan da søke om stipend og lån på Lånekassen sine sider. Fristen for å søke om stipend og lån er 15. november for høstsemesteret og 15. mars for vårsemesteret.

 

Hvordan foregår privatisteksamen?

Tidspunkt og oppmøtested for privatisteksamen varierer ut i fra hvilket fag og fylke. Eksamen på våren foregår i perioden april til juni og på høsten i perioden november til desember, eksamensdato er avhengig av fylke. I de fleste fag vil de være enten være skriftlig eller muntlig eksamen, i noen begge deler. På privatistweb finner du informasjon om eksamen i ditt fylke.

Skriftlig eksamen

Gjennomføring av privatisteksamen, hjelpemidler og hvor lang tid du får varierer.I enkelte fag er det forberedelse før selve eksamensdagen, denne blir lagt ut på udir.no kl. 09.00 dagen før eksamen (fredagen før eksamensdagen, hvis eksamensdagen er en mandag).

Muntlig eksamen

På muntlig eksamen er det forberedelse i 20-30 minutter før eksamen starter. Selve eksamen varer i inntil 30 minutter.

Muntlig-praktisk eksamen

På muntlig-praktisk eksamen er det forberedelse på 20-30 minutter før eksamen starter. Selve eksamen varer i inntil 30 minutter. I tillegg skal du gjennomføre en praktisk del, som for eksempel et forsøk i et av realfagene.

 

Søker jeg fremdeles med førstegangsvitnemål, om jeg tar opp fag som privatist?

Hvis du tar opp fag/forbedrer fag på vitnemålet, så teller ikke lenger vitnemålet som et førstegangsvitnemål, med mindre du tar opp fag mens du er elev på videregående. Man konkurrerer da med konkurransepoeng i stedet for skolepoeng. Du kan lese mer om forskjellen på dette i denne artikkelen.

Vi holder jobbsøkerkurs

Har du lyst på sommerjobb? De fleste søknadsfristene er allerede i januar! Meld deg på et av våre gratis jobbsøkerkurs onsdag 16 eller 23 januar og vi garanterer at du forlater kurset med pizza i magen og en CV i hånda.

Du vil få veiledning og tilgang på våre egenproduserte CV- og søknadsmaler som spesialutviklet for å få deg under 18 år ut i jobb.

Meld deg på kurs

Onsdag 16. januar kl. 16 – 18
Onsdag 23. januar kl. 16 – 18

Sted: UngInfo, Møllergata 3

Påmelding via Facebook-arrangement. Trykk «skal»/»attending» og du er påmeldt. Husk å melde deg på riktig dato.

Husk at det også er mulig å komme innom senteret når som helst i åpningstiden og få veiledning av våre informasjonskonsulenter. Senteret vårt er åpent seks dager i uka, med flere pc-er og mulighet til å printe ut CV og søknad gratis.

Kom innom UngInfo og få hjelp til å finne jobb!

UngInfo er et gratis informasjonssenter for deg mellom 13-27 år.

Søk sommerjobb nå

Mange har lyst på sommerjobb, men få vet at det er lurt å begynne å lete etter en allerede nå. Flere arbeidsgivere, som lyser ut mange stillinger, har søknadsfrist allerede i januar.  


Det trengs vikarer når de ansatte drar på ferie. Så bare ved å gå rundt og tilby arbeidskraften din har du god sjans. Men om sommeren dukker det også opp mange ekstrajobber som ikke er der ellers.

 

Slik kommer du i gang:

 

1. Lag en spennende CV

CV er et faktadokument om livet ditt til nå. Omtrent alle jobber du søker ber om å få se en CV. Enten fyller du inn elektronisk på en nettside, eller du lager en CV i word som du printer ut og levere.

Checkliste CV: 
  • Oversiktlig og lett å lese
  • Enkelt, objektivt språk
  • Omvendt kronologisk rekkefølge (det nyeste først)
  • Forklar jobbene du har gjort
  • Bilde (en fordel, men ikke et krav)
  • Sjekk godt for skrivefeil

UngInfo har CV-maler som du kan ta i bruk: CV-mal: under 18 årCV-mal: enkel CV-mal: med tipsCV-mal: standard

 

2. Skriv en god søknad

Det er vanlig å sette opp søknad som et formelt brev med navnet og adressen til både deg og arbeidsgiver, og dato i høyre hjørnet. Men dette er bare ytre rammer. Det viktigste er at du skriver en levende tekst som presenterer deg godt. Alt handler om å få arbeidsgiver til å få lyst til å ansette deg. Se for deg en søknad du selv ville likt å lese – og prøv å skriv sånn.

UngInfo har søknadsmaler som du kan ta i bruk: Søknadsmal: standardSøknadsmal: med kommentarer

 

Dette er de viktigste søknadstipsene:
  • Det viktigste er motivasjon. Få dem til å skjønne at du vil ha jobben.
  • Vis eksempler – begrunn tingene du sier om deg selv
  • Skriv personlig, med din egen stemme. Føl at du kjenner deg igjen i teksten.
  • Ha fokus på jobben. Hvordan kan du hjelpe den? Hva har du bruk for?
  • Ikke la søknaden være for lang. Velg ut det viktigste. 1 side er maks. ¾ side kan være perfekt.
  • Svar på stillingsannonsen. Hvis de ser etter en ledertype, skriv: «Jeg er en ledertype».

Du finner flere tips til søknaden på våre nettsider.

Vanlige sommerjobber for ungdom

  • Servicejobber i fornøyelsesparker som Tusenfryd og dyreparker
  • Hagearbeid som klipping av gress, luking, plukking av bær og frukt
  • Rengjøring
  • Lagerarbeid og pakking
  • Barnepass
  • Butikkmedarbeider
  • Badevakt
  • Serveringssteder

Slik finner du jobbene

Det er mange forskjellige måter å finne jobber på. Noen finner jobber på nettet, mens andre går innom forskjellige arbeidsplasser, hører med venner eller bruker sosiale medier. Du kan gjerne finne jobbene før du skriver søknaden din, da blir det lettere å være personlig ovenfor arbeidsgiver. Energi og motivasjon kan være viktigere enn formelle kvalifikasjoner og karakterer, men husk å lese stillingsannonsen nøye.

Det er ofte mindre vanskelig å få en sommerjobb enn en stabil, fast stilling. Så søk mange, og søk dem tidlig.

Stillingsannonser finner du på:

UngInfo hjelper deg

  • Vi kan lese over CV-en og søknaden du har skrevet og gi deg tips og tilbakemelding
  • Vi kan trene deg på intervju i senteret vårt
  • Vi kan ha en veiledning hvor du forteller oss hva du har lyst til å søke, hva du har gjort før, hva vi tenker kan være forslag til hva du gjør nå
  • Du kan printe ut CV og søknad gratis
  • Du kan låne PC  til å søke fra
  • Sjekke ut aktuelle stillingsannonser på vår jobbtavle
  • Spørsmål om arbeidskontrakt og lønn

Ny boligbrosjyre

Vi er nå ute med ny og oppdatert boligbrosjyre med tips og informasjon til deg som skal flytte hjemmefra, eller kjøpe bolig for første gang.

Pris, beliggenhet, og hvor kresen du er, avgjør hva slags bolig du kan velge. Det kan være mye å sette seg inn i når man skal flytte. I denne brosjyren har vi samlet tips og informasjon til deg som skal leie eller kjøpe bolig for første.

Du kan plukke opp brosjyren i senteret eller laste den ned.

Innhold

  • Leie bolig
  • Oppgave: hvor og hvordan vil du bo?
  • Hvordan finne bolig i Oslo
  • Student
  • Visning
  • Bolig CV
  • Kontrakt
  • Kjøpe bolig
  • Betalingsevne og -vilje
  • Renter
  • Boligtyper og budrunde
  • Oppgave: Budsjett

“Jeg trenger et nytt sted å bo – raskt”

 

Til deg som har blitt kastet ut, eller trenger å finne et nytt sted å bo på kort tid.

 

Dette er en veldig vanskelig situasjon og det er dessverre flere unge som opplever dette, med en følelse av å stå helt alene. Selv om ikke UngInfo har en enkel løsning, kan vi tilby informasjon om de mulighetene som finnes. Du kan også besøke oss i senteret vårt, for veiledning og lån av Internett og telefon i jakten på et sted å bo.

Til deg som trenger et sted å sove i natt

Hvis du er i en slik situasjon bør du først finne ut av om du har noen venner eller annen familie du kan sove hos. Det er også nødvendig å finne ut av om det er muligheter for å flytte inn igjen der du bodde før. Hvis du synes det er vanskelig å gjøre dette på egen hånd, finnes det organisasjoner som kan hjelpe deg. For eksempel kan Konfliktrådet hjelpe til med profesjonell konfliktløsning, helt gratis.

En annen mulighet er å spørre sosialtjenesten (NAV) i kommunen om hjelp, men de kan kun kontaktes på dagtid og ikke i ferier. Du kan ha rett på midlertidig botilbud og nødhjelp. I så fall må du ta med en kontoutskrift, for å dokumentere den økonomiske situasjonen din.

Når sosialtjenesten har stengt kan du ta kontakt med Sosialt og ambulant akuttjeneste, de holder til på Legevakten i Storgata.

Til deg som snart til trenge et nytt sted å bo

Om du har litt tid på deg til å finne et sted bo, kan du starte med å ta kontakt med boligkontoret i bydelen. Boligkontoret finner du på NAV. Du kan ha rett på økonomisk støtte til livsopphold (mat), midlertidig botilbud og en samtale for å finne passende bolig for deg. Rettighetene avhenger av din økonomiske -og den generelle livssituasjonen din. Du kan lese mer om dette under.

Du kan også sjekke om Marita bo har ledig plass. Dette er et bofelleskap for de mellom 18 og 23 år. De har ett kollektiv for gutter og ett for jenter. Dette er for de som av ulike grunner trenger noe oppfølging og et trygt fellesskap rundt seg. Her er det dessverre ofte fullt, men det er verdt et forsøk.

Til deg som har bedre tid

Hvis du må finne deg en egen bolig på lengre sikt, kan du lete gjennom boligannonsene på nett. De fleste finner du på finn.no og hybel.no.

Du kan også søke Ungbo (kommunal bolig for unge mellom 17 og 23 år) eller annen kommunal bolig. Det er dessverre veldig lang ventetid på UngBo.

 

Dette er dine rettigheter

Under 18 år

Er du under 18 år har foreldrene dine det økonomiske ansvaret for deg.  Det er deres oppgave å forsørge deg økonomisk til du fyller 18 år. De skal sørge for at du har penger til mat, klær, mat, tak over hodet osv. Hvis det har skjedd noe alvorlig hjemme og foreldrene dine ikke kan forsørge deg, er det barnevernet som får dette ansvaret.

Hvis du går på videregående og ikke kan bo hjemme, kan du ha rett på borteboerstipend fra Lånekassen. Stipendet er på 4437 kroner i måneden.

Over 18 år

Er du over 18 år har NAV plikt til å hjelpe deg med å finne et midlertidig sted å bo. Du kan få botilbud som er helt eller delvis betalt av kommunen. Dette forutsetter at du ikke har mulighet til å betale for bolig selv.

Hvis du er folkeregistret i en annen kommune, har du i utgangspunktet ingen rett på hjelp fra NAV i Oslo.

Hvis du har en bolig, men sliter med å betale husleie, kan du søke om bostøtte fra Husbanken. Hvor mye du får i lønn/inntekt avgjør om du har rett på bostøtte. Det er ikke mulig å søke bostøtte hvis du bor i kollektiv (med mindre du har fått rom i kollektiv tildelt av kommunen, såkalt kommunalbolig).

Student

Som student på universitet, høgskole (eller hvis man tar opp fag på en privatskole) er det Lånekassen som gir den offentlige støtten. Du har også mulighet til å søke studentbolig gjennom SiO og Anker Studentbolig, disse boligene er litt billigere enn de som ligger ute på finn.no og hybel.no.

I utgangspunktet gis det ikke økonomisk støtte fra NAV til studenter, da det forutsettes at studenter må benytte seg av Lånekassen.

Etter hovedregelen har ikke studenter krav på bostøtte fra husbanken, men det finnes noen unntak: Student med barn, student uten rett fra Lånekassen, student og studiet er et ledd i et offentlig arbeidsrettet tiltak.

Ut i verden med Philip

Vår nye ut i verden-ansvarlig har selv vært mye ute på reisefot og deler her noen av sine erfaringer. Under studietiden reiste han på utveksling under bachelorgraden og med Norsk Folkehjelp reiste han noen år senere noen år senere til El Salvador i Mellom-Amerika for å drive med frivillig arbeid.
Philip kan gi deg veiledning her på UngInfo-senteret, om du har lyst til å dra ut i verden.

 

Utveksling under høyere utdannelse
Kunne du tenke deg å ta hele eller deler av utdanningen din i utlandet?

Det er mange som velger å ta et semester i utlandet underveis i sin utdannelse. Mange læresteder har allerede gjort avtaler om utveksling av studenter ved universiteter i utlandet. Om de ikke tilbyr det du ønsker, kan du også selv gjøre avtaler om utveksling eller reise gjennom en norsk organisasjon.

Dersom du helst vil ta hele utdanningen din i utlandet, kan du både gå bachelorgrad og mastergrad ved skoler over hele verden. ANSA er en organisasjon som har god oversikt over slike tilbud.

 

Utveksling under bachelor: University of California Berkeley

Philip, ungdomsveileder på UngInfo, var selv på utveksling når han gikk på bachelor. Han var ett semester på University of California Berkeley.

– I  Berkeley studerte jeg sosiologi fordi NTNU i Trondheim har utvekslingsavtale med Berkeley som innebærer at alle studentene fra NTNU studerer forskjellige fag

innenfor sosiologi. For meg passet det bra ettersom jeg allerede hadde bestemt meg for å gå et år med sosiologi integrert i graden min, sier Philip.

Under oppholdet i Berkeley ble han kjent med andre nordmenn som tok de samme fagene som han og som bodde i samme område.  Han forteller om hvor viktig det var for han å bli kjent med nye mennesker med annen bakgrunn enn seg selv og at det var enkelt å møte nye folk gjennom for eksempel studentorganisasjoner.

– Det aller kuleste var å bli kjent med mennesker fra andre deler av verden, særlig da USA. For å bli kjent med nye mennesker meldte jeg meg inn i en organisasjon som heter Organization of African Students. I den organisasjonen diskuterte vi afro-amerikanske aktuelle saker, stod på stand under forskjellige vrimle-dager, og hadde også gjester fra andre organisasjoner som fortalte hva de drev med, forteller Philip.

Å dra på utveksling er noe jeg vil anbefale alle som studerer. Først og fremst fordi man får mulighet til å bli kjent med en annen del av verden, uansett hvor det er. Man blir kjent med et annet universitet og andre forelesere enn det man kjenner hjemmefra, noe jeg tror er veldig nyttig ettersom forelesere også er produkter av sine omgivelser. Ny mat, nye mennesker, nye gater og nytt (varmere) klima er alle spennende ting å utforske! Dra på utveksling om du kan!

 

Prosjektreise med frivillig organisasjon: El Salvador i Mellom-Amerika

Philip benyttet også muligheten til å dra ut å i verden når han var aktiv i Norsk Folkehjelp solidaritetsungdom, som tilbyr årlige studieturer i

samarbeid med sine partnerorganisasjoner.

– Studieturen dette året gikk til El Salvador i Mellom-Amerika, et lite land mellom Guatemala, Honduras og Nicaragua. Hovedmålet med turen var å bli kjent med noen av partnerorganisasjonene til Norsk Folkehjelp. Det var utrolig givende å bli kjent med mennesker som var aktivister, som oss, men i en helt annen kontekst enn hva jeg var kjent med. Jeg fikk mulighet til møte mennesker som jobbet for de samme tingene vi gjorde hjemme i Norge, men menneskene vi møtte her hadde daglig helt andre utfordringer enn hva jeg kjente til, sier Philip.

 

Benytt anledningen – dra ut og opplev verden

Jeg vil absolutt anbefale å bli med i en organisasjon, uansett om du får reist ut i verden eller ikke. Gjennom organisasjonslivet har jeg møtte masse spennende mennesker, jobbet med saker jeg bryr meg om, og ikke minst har jeg fått reist til et land som opplever mange av de problemene vi daglig kjemper mot, men på en helt annen måte.

Det finnes mange måter å dra ut og oppleve verden på, du kan ta utdanning eller jobbe frivillig slik som Philip, eller du kan finne deg en jobb i utlandet, dra på backpacking eller språkreise. Du kan lese mer om dette på UngInfo sine nettsider, eller komme innom senteret vårt.

 

 

Ledige stillinger: UngInfo utvider!

Vi utvider vårt team på UngInfo, og lyser nå ut to nye stillinger! Vil du jobbe med informasjonsformidling og veiledning av ungdom? Da kan en av disse stillingene være noe for deg! Vi søker etter engasjerte personer som sammen med de andre ansatte på UngInfo vil gjøre informasjon mer tilgjengelig for unge i Oslo. Stillingene vil inngå i et team som til sammen består av tre ungdomsveiledere, to informasjonskonsulenter og en avdelingsleder.

Vil du vite mer om UngInfo og arbeidet vi gjør? Sjekk ut UngInfo sine nettsider og på Facebook!

Søknader sendes til stilling@ung.info innen 25. november.

 

Informasjonskonsulent i fast 100 % stilling

Har du gode skriftlige fremstillingsevner? Liker du å jobbe med tekst og sosiale medier, i tillegg til å gi informasjon og veiledning av ungdom? Da er stillingen som informasjonskonsulent perfekt for deg!

Les hele utlysningen her.

 

Ungdomsveileder i fast 50-60 % stilling

Er du en utadvendt person som liker å jobbe med ungdommer? Har du erfaring med å holde kurs og veiledninger? Da bør du søke på stillingen som ungdomsveileder!

Les hele utlysningen her.

 

Har du spørsmål til stillingsutlysningen? Ta kontakt med avdelingsleder Laila Erdal Aagesen, eller daglig leder Arne Undheim.

Ut i verden infokveld

Vi åpnet vår ut i verden tema-måned med informasjonskveld i senteret med besøk fra Internasjonal dugnad, Eurodesk/Erasmus+ og Atlantis Utveksling. Her fikk vi høre om flere spennende måter å reise og oppleve verden på.

 

Time to move!

Kvelden ble arrangert som den del av Time to Move-kampanjen som går over hele oktober måned, og hensikten er å synliggjøre muligheter for ungdom som ønsker å reise ut i Europa, enten det er for å jobbe, studere, eller jobbe frivillig.

Vi på UngInfo har god oversikt over mulighetene som finnes der ute, så om du ikke fikk kommet på infomøtet vårt, er det bare å komme innom senteret vårt for å få hjelp til å finne frem til de tilbudene som passer for deg.

Her har vi oppsummert noe av det som organisasjonene som besøkte oss hadde å fortelle.

 

Atlantis utveksling

Dette er en non-profit-stiftelse som tilbyr frivillig arbeid i alle verdensdeler. Her har du mulighet til å jobbe som frivillig innen barnehjem, skole/utdanning, urbefolkningsprosjekter, helse, eldreomsorg, arbeid med funksjonshemmede, dyr, dykkeprosjekter og natur- og miljøprosjekter. Atlantis organiserer også andre utenlandsopphold som au pair og work and travel.

Les mer: Atlantis utveksling

 

 

Internasjonal dugnad

Internasjonal dugnad arbeider for internasjonal forståelse, fred og solidaritet. Organisasjonen er partipolitisk og religiøst uavhengig. De tilbyr 2-3 ukers sommerleir i Europa, Asia og Afrika, samt enkelte mer langvarige arbeidsopphold. Aldersgrense er 16 år for å delta på leir i Norge, 18 år for å delta på leir i Europa, USA, Australia, og deler av Asia, og 20 år for å delta på leir i Afrika, Latin-Amerika og deler av Asia.

Les mer: Internasjonal dugnad 

 

 

Eurodesk/Erasmus+

Gjennom dette voluntørprogrammet får du dekket reise, opphold og lommepenger. Du må søke gjennom en senderorganisasjon, for eksempel gjennom fritidsklubben, koret, idrettslaget eller menigheten. UngInfo kan også være din senderorganisasjon. Noen eksempler på hva du kan jobbe frivillig med: Barn og unge, miljøprosjekter, kulturprosjekter, ungdomspolitikk, dyrevelferd og helse.

Karine som har vært voluntør her i Norge, nærmere bestemt i Narvik, kom også innom for å fortelle om sine erfaringer. Hun kunne fortelle at hun hadde fått mye ut av sin tid som volontør og et tips var å ikke fokusere så mye på hvor man ville reise, men heller hva slags arbeid man kunne tenke seg å gjøre. I Narvik fikk hun masse ny arbeidserfaring og venner for livet. Der ble alle voluntørene en del av lokalsamfunnet, noe Karine satte stor pris på.

Les mer: Eurodesk/Erasmus +

Ledig stilling: Avdelingsleder for UngInfo

Vil du være arbeidsleder for engasjerte og dyktige ansatte, og sørge for at unge i Oslo får tilrettelagt informasjon og veiledning? Vi leter etter en person som kan lede, organisere, og videreutvikle vårt informasjonssenter sammen med avdelingen. Avdelingsleder inngår i ledergruppen sammen med daglig leder.

Vi ønsker deg som:

  • Er en tydelig leder, som evner å motivere og inspirere andre.
  • Har utdanning innen sosialt arbeid eller lignende (erfaring og personlig egnethet kan kompensere for formell utdannelse).
  • Har erfaring fra arbeid med ungdom og/eller frivillig arbeid.
  • Har erfaring med personalarbeid.
  • Har god skriftlig og muntlig fremstillingsevne både på norsk og engelsk, og gjerne erfaring med ulik type tekstproduksjon.
  • Har god økonomiforståelse.
  • Trives å jobbe med ungdom, og er utadvendt og initiativrik.
  • Har et bevisst forhold til informasjonsformidling til ungdom.
Sentrale arbeidsoppgaver:
  • Fordeling av arbeidsoppgaver og ansvar for å følge opp arbeidet.
  • Arbeide for å oppnå organisasjonens mål og videreutvikle UngInfo-senteret.
  • Ansvar for daglig drift av UngInfo-senteret innenfor gitte rammer og budsjett.
  • Informasjonsarbeid til unge i og utenfor UngInfo-senteret.
  • Utvikling av kurs, foredrag og tekstproduksjon.
  • Søke og rapportere på prosjekter.
  • Kontakt med eksterne samarbeidspartnere.
  • Representere avdelingen i ulike forum og nettverk.
  • Budsjett og regnskapsoppfølging for avdelingen.
  • Resultatrapportering fra avdelingen til daglig leder og styret.
Vi tilbyr:
  • Varierte og meningsfulle arbeidsoppgaver
  • Gode arbeidstidsordninger
  • Et godt og inkluderende arbeidsmiljø
  • Julefri
  • Treningsfri
  • Lønn: kr 440 731

Stillingen har fleksibel arbeidstid, med kjernetid mellom 9.30 og 15.30 på hverdager. Noe kvelds- og helgearbeid må påregnes. Dette er en særskilt uavhengig stilling.

Send kortfattet søknad og CV som én samlet PDF på e-post til stilling@ungorg.no. Merk e-posten «Søknad avdelingsleder UngInfo».

Referanser, attester, vitnemål eller lignende skal ikke sendes inn, men blir etterspurt før et eventuelt intervju.

Søknadsfrist: 11. november 2018

Intervju av aktuelle kandidater vil skje fortløpende.

Tiltredelse: 1. januar 2019

For mer informasjon om stillingen, ta kontakt med daglig leder for UngOrg, Arne Undheim (arne@ungorg.no) eller avdelingsleder ved UngInfo, Laila Erdal Aagesen (laila@ung.info)

Verdensdagen 2018 – Vær raus

 

Hver høst arrangeres Verdensdagen for psykisk helse. Dette arrangementet skal minne oss om at vi alle har en psykisk helse og at den må tas vare på. Det kan være krevende å huske at den psykiske helsa også må trenes, tøyes, hviles og gis riktig pleie. Vi kan åpenbart snakke mer og oftere sammen om hva vi trenger for å ha det bra psykisk!

Gjesteblogger: Blå kors kompasset i Oslo. 

Årets tema på Verdensdagen er «Vær raus».

Hva betyr raushet egentlig?

Hvordan skal vi sørge for at raushet ikke bare er et ord, men noe vi faktisk gjør?

Hvordan ser og kjennes raushet ut?

 

Hva er raushet?

Raushet kan være å strekke seg for å forstå og romme hverandre. Det kan handle om å bli kjent med noe som er annerledes, våge å undre seg, stille spørsmål og tenke om igjen om det som før var så opplagt. Raushet er enkelt når vi treffer noen vi liker og som likner på oss selv. Raushet blir straks vanskeligere hvis vi kommer i kontakt med noe som er fremmed og annerledes og som kanskje gjør oss redde eller sinte. Å være raus betyr at du er villig til å gi noe uten nødvendigvis å få noe konkret tilbake. Det handler om at du ser et annet menneske og tar det på alvor.

 

Fra ord til handling

Er det moderne å være raus? Jeg kan bli litt bekymret for om ordet er utbrukt. Har det blitt populært fordi det høres  så korrekt ut? Flere har de siste åra ment at raushet, godhet og nestekjærlighet er det vi trenger for å få bukt med alt fra psykiske lidelser til klimakrise. Raushet har vært svaret på veldig mye. Jeg håper det ikke gjør at vi har gått lei. Faren ved slike politiske moteord er at folk flest kan kjenne forvirring rundt hvordan de kan bidra. Hva skal jeg gjøre for å være raus? Hva betyr dette i mitt liv?

 

 

Mange lever i taus smerte

Jeg har lyst til å oppmuntre til raushet med utgangspunkt i min jobb som familieterapeut på Blå Kors Kompasset. Kompasset er et gratis terapitilbud til unge i alderen 14-35 år som har levd med alkoholmisbruk hjemme. Det er det mange som gjør! Minst 90.000 unge under 18 år bor sammen med en forelder som drikker sånn at det virker forstyrrende. To til tre elever i alle skoleklasser i Norge rammes. Det treffer alle samfunnslag og sannsynligvis kjenner du noen som har eller har hatt det sånn.

 

I møte med unge som har slike erfaringer går begrepet raus fra å være en floskel til å bli svaret på noe som er fryktelig ensomt og vondt. Å vokse opp med en mamma eller pappa som drikker for mye er tabubelagt, flaut og vanskelig å snakke om. Unge som lever med rus i familien er ofte flinke til å skjule problemet. Men de trenger vår interesse og forståelse. De har behov for venner å være trygge sammen med. De ønsker å kunne åpne seg i eget tempo uten å bli fordømt eller kategorisert som annerledes. Tilliten i nære relasjoner er ofte svekket. I møte med gode mennesker kan slike sår repareres. De har behov for store doser forståelse, nysgjerrighet, varme og stødighet. Her trengs det raushet!

 

Hvordan være raus?

I møte med det som uroer deg, som du ikke vet hva er:

  • Strekk ut en hånd
  • Våg å spørre og undre deg
  • Vis at du ikke vet og at du kan ta feil, men at du ønsker å lytte
  • Husk at en ordnet fasade kan dekke over skam og lav selvfølelse
  • Minn deg selv om at ingen er bare det du ser, ensomhet har mange ansikter
  • Handlinger og omsorg er vel så viktig som å si det rette

Det beste med raushet er at den smitter!

Vær raus med dine medmennesker og ikke glem å være raus med deg selv.

 

Gjesteblogger for dette innlegget er Blå kors kompasset i Oslo.