Sommerjobb – vær rask!

De fleste sommerjobber blir utlyst på våren, men det kan fortsatt være mulig å skaffe en jobb om du skriver en veldig god CV og søknad.

UngInfo hjelper deg med å få CV-en og søknaden din til å skinne!

  • Trenger du en kvalitetssjekk? Bare drop innom, så leser vi gjennom CV-en og søknaden din på stedet.
  • Første gangen du skriver CV og søknad? Vi hjelper deg i gang og du kan gå ut døra med ferdig CV og søknad. Du kan avtale tid ved å ringe eller sende oss en e-post, eller droppe innom i vår åpningstid. kl. 11 (12) – 17.

 

Her kan du søke sommerjobb

Det er ofte mange flere jobber på sommeren, og det bør du benytte deg av. Mange trenger vikarer når de ansatte drar på ferie. Så bare ved å gå rundt og tilby arbeidskraften din har du en god sjanse. Men om sommeren dukker det også opp mange ekstrajobber som ikke er der ellers.

Typiske sommerjobber kan være:

  • Serveringssteder
  • Badevakt
  • Museer/turistattraksjoner
  • Gartnerarbeid på gravlunder og i parker.
  • Dele ut smaksprøver eller selge f.eks. mobilabonnement på gateplan

 

UngInfos 4 beste tips til å få sommerjobb for de som er sent ute!

  1. Spør venner og familie om de vet om noen ledige jobber. Det er MYE enklere å få jobb gjennom nettverket ditt.
  2. Bruk tid på CV og søknaden din. Den bør være oversiktlig å lese, Bonustips: Bruk et smilende bilde på CV-en din.
  3. Gå rundt med CV og søknad til firmaer i nærmiljøet + typiske sommerjobber du ser listet over
  4. Sjekk NAV.no! Per nå ligger det 56 annonser på ledige sommerjobber i Oslo. Løp og søk!

Bli inspirert av Vigeland!

Du har kanskje grilla, solet deg eller bare hengt i Frognerparken. Kanskje har du besøkt. Frognerbadet, men har du noen gang sett skikkelig nøye på statuene i parken?

Det er 150 år siden Gustav Vigeland ble født. Han er mannen bak alle statuene i Frognerparken/Vigelandsparken.

Kulturetaten i Oslo kjører nå en kampanje for å få flere mellom 18 og 35 til å bli kjent med Vigeland sin kunst.

Driver du med kunst? Eller er du god på å lage memes? Bli inspirert av Vigeland, del bildene dine på Instagram og merk de med #InspiredbyVigeland! Da vil kulturetaten dele dine bilder via sin profil.

Kampanjen går frem til 30. juni og frem til det har du mulighet til å få mye oppmerksomhet rundt din Vigeland-inspirerte kunst (eller lignende).

Lyst til å få kontroll på økonomien?

– Ung Økonomi gir gratis rådgivning

Ung Økonomi er et nyoppstartet tilbud som gir gratis økonomisk rådgivning til unge opp til 25 år.  Har du lyst til å få orden og oversikt over egen økonomi, eller har du et konkret problem du trenger hjelp med, da kan du ta kontakt med dem.

 

Dette kan de hjelpe deg med

  • Håndtering av inkasso
  • Om du har blitt utsatt for svindel eller ID-tyveri
  • Håndtering av kreditt og gjeld
  • Kontakt med kreditorer
  • Forhandlinger med kreditorer
  • Hvordan avslutte abonnementer / medlemskap
  • Forhandling av nedbetaling av bøter
  • Avklaring og hjelp med rettigheter i husleieforhold
  • Generell økonomisk veiledning

De fleste sender mail eller ringer for å lage en avtale på forhånd (se kontaktinformasjon nederst). Da får de som jobber der mulighet til å forberede seg litt, slik at de kan hjelpe deg best mulig.

Ung Økonomi er en egen avdeling hos Barnas Jurist, og de holder til midt i sentrum (Skippergata 23) i samme hus som JussBuss, JURK og Gatejuristen.

 

Disse møter deg på Ung Økonomi

Når du kommer til avtalen din vil stykker fra Ung Økonomi ta imot deg. Du får du enten møte teamlederen Silje med en frivillig eller to som jobber der frivillig. De frivillige er juss eller økonomi studenter og har mye kunnskap og erfaring om dine økonomiske rettigheter. Du er med andre ord i gode hender!

 

Ta kontakt – lag avtale

Det er bare å ringe eller sende dem en e-post hvor du sier litt om din situasjon, så kan se sette opp en avtale med deg for å se nærmere på saken din. Telefon: 23 62 26 48
Mobil: 969 48 965
E-post: post@ungokonomi.org

Besøksadresse:
Skippergata 23
0154 Oslo

Ring på “Gatejuristen”, så slipper de deg inn. Du finner Ung Økonomi i andre etasje.

 

P-piller: spørsmål og svar

I samarbeid med helsesykepleier hos Ung.no har vi svart på de vanligste spørsmålene om p-piller!

  • Noe du ikke finner svar på? Søk det opp eller send inn spørsmål på ung.no
  • Usikker og lyst til å snakke med noen? Kom innom UngInfo
Jeg glemte å ta p-pillen i går. Kan jeg bli gravid?

Om du kan bli gravid kommer an på hvilken prevensjonspille du går på, hvor mange p-piller du har glemt å ta, om du har vært syk med for eksempel oppkast/diare og hvor du er i syklusen din.

Sjekk hva som gjelder for din p-pille ved å trykke på linkene:

Hvis du har glemt å ta en pille, kan det være lurt å ta nødprevensjon (angrepille).
Om nødprevensjon skriver Sex og samfunn:
“Det er viktig å vite hva du skal gjøre for å ikke bli gravid hvis du glemmer én eller flere piller. Noen ganger anbefales det å bruke nødprevensjon, andre ganger ikke, og dette kan du lese mer om i bruksanvisningen for din p-pille. … Hvis du skal starte eller fortsette med p-piller etter at du har brukt nødprevensjon, så er det egne regler for hvordan du gjør dette.”

Om du bruker andre typer hormonelle prevensjonsmidler, som f.eksempel p-stav, spiral, p-ring, p-plaster, finner du info om i artikkelen til ung.no: Glemt p-pille eller annen hormonell prevensjon?

Kan jeg ta en p-pille fra et annet brett?

Du kan ta en p-pille fra et annet brett hvis:

  • Det andre brettet er likt og at det er ditt. Dette brettet kan du ha som «reserve-brett». Se tips under.
  • Hvis du låner hos en venninne; at det er akkurat de samme p-pillene, at innholdet i pillene er helt likt.

Hvis man tar fra et annet brett blir det færre enn 21 virksomme p-piller igjen på dette brettet. Du skal alltid ta minst 21 virksomme p-piller før du tar pausedager eller placebotabletter/sukkerpiller.

Gestagen p-piller (Cerazette, Desogestrel Orifarm, Vinelle)
Du kan ta en pille fra et annet brett, og deretter fortsette på dette brettet når du er ferdig med det brettet du opprinnelig var på.

Tips: At du har et «Reserve-brett» som du kan dele/klippe opp med noen virksomme p-piller på hver del. Disse kan du ha liggende på forskjellige steder; sminkepung, skolesekk, veske, treningsbag, hos partneren. Da vil du raskt ha tilgang til p-piller hvis du trenger det. NB; Dette gjelder hvis alle pillene på brettet er helt like med tanke på styrke på hormonene.

Hvem bør ikke bruke p-piller?

Det er noen få som ikke kan bruke p-piller på grunn av medisinske årsaker. Dette er fordi p-piller inneholder hormonet østrogen. Helsepersonell vil spørre om du eller noen i nær familie har hatt blodpropp, hjerneslag eller hjerteinfarkt. Du vil også få spørsmål om du har migrene. Andre viktige spørsmål er om du har noen andre sykdommer. Det vil også bli spurt om du røyker og om du bruker noen faste medisiner.

Helsepersonellet vil også måle blodtrykket ditt. Dette gjøres enkelt med en tøy-mansjett rundt armen og et måleapparat som pumper luft inn i mansjetten.

Om det er sykdommer i din familie og hva slags helse du har, vil ha noe å si om du kan gå på p-piller, eller hvilket merke du skal få.

Hvordan skaffer jeg meg p-piller?

Hvis du er under 16 år:
Da må du snakke med lege på helsestasjon for ungdom eller fastlegen. Det er lege som må skrive ut resept til deg.

Hvis du er 16 år eller eldre:
Du kan snakke med helsesykepleier på skolen, helsesykepleier, jordmor og lege på helsestasjon for ungdom, samt fastlegen. Alle disse yrkesgruppene kan skrive ut resept til deg.

Tips: Les om de forskjellige prevensjonsmetodene.

Må foreldrene mine vite at jeg bruker p-piller?

Hvis du er under 16 år er hovedregelen at foreldre/foresatte har innsynsrett i journalen. Når du er mellom 12 og 16 år skal foreldre ikke få innsyn i opplysninger når du har grunner som bør respekteres. Grunner som bør respekteres er blant annet opplysninger om seksuell helse og prevensjon. Hvis legen skal snakke med foreldrene dine, bør du få vite om det på forhånd.

Hvis du er 16 år eller eldre er du helserettslig myndig. Det betyr at det er du selv som bestemmer hvem som skal vite hva om helsen din, inkludert prevensjon. Du trenger ikke fortelle foreldrene/de foresatte at du snakker med helsepersonell, går til helsesykepleier, helsestasjon for ungdom eller fastlegen, og at du bruker prevensjon, hvis du ikke vil det selv.

Hvor sikkert er p-piller?

I følge verdens helseorganisasjon har man 0,3 % sjanse til å bli gravid med gestagen p-piller (se forklaring lenger ned) og p-piller med perfekt bruk. Ved vanlig bruk har man 9 % sjanse til å bli gravid. Det er en selv som har ansvaret for å ta alle p-piller og til rett tid.

Har du glemt en pille, er det en risiko for å bli gravid hvis det har gått mer enn 36 timer mellom to p-piller. Da bør kondom brukes i tillegg i sju dager før man er sikker på pillene alene igjen.

Du bør ta en pille HVER dag til omtrent samme tid. Har du startet med p-piller på første blødningsdag er du beskyttet helt fra starten. Da trenger dere ikke bruke kondom. Har du startet senere i syklusen, må kondom benyttes de sju første dagene.

Hvordan skal jeg klare å huske og ta pillen hver dag?
  • Du kan ha mobilen på alarm hver dag på et gitt tidspunkt. Ha siden med alarm åpen helt til du har tatt pillen
  • Partneren/venninne kan hjelpe deg å huske det, ved å spørre deg hver formiddag om du har tatt pillen
  • Ta pillen på morgenen eller i store friminuttet. Da har du god tid å huske det på, sammenlignet med å ta de på kvelden når du skal sove.
Hva er forskjell på gestagen p-pille og p-pille?
  • Gestagen p-piller inneholder kun gestagen
  • P-piller inneholder gestagen og østrogen
  • De som ikke kan bruke p-piller av medisinske årsaker, kan som oftest bruke gestagen p-piller
  • Det er 28 piller på brettet til alle gestagen p-pillene og alle skal tas!
  • Det er ikke pause/sukkerpiller/placebo-piller på gestagen p-pille-brettet og man skal dermed gå rett på nytt brett, uten pause, når man går på gestagen p-piller
  • Gestagen p-piller gir ofte endret blødningsmønster. Man kan få uregelmessige blødninger og mange mister blødningene helt
  • Hvis man går på p-piller, kommer bortfallsblødningen/mensen når man tar pause/sukkerpiller/placebo-piller
  • Man kan utsette bortfallsblødningen/mensen når man går på p-piller
Alternative prevensjonsmidler

Forskning viser at det er lett å glemme p-piller, noe som reduserer sikkerheten, sammenlignet med langtidsvirkende prevensjon.

Istedenfor p-piller kan man bruke langtidsvirkende prevensjon som p-stav, hormonspiral og kobberspiral. Med disse og med kobberspiral er det ingen bruker-feil, fordi det er helsepersonell som setter de inn. Det er dermed perfekt bruk uansett. Sjansen for å bli gravid er henholdsvis 0,05 % 0,2 % med p-stav og hormonspiral. Sjansen for å bli gravid med kobberspiral er 0,6 %.

Kilder
Ung.no
Sex og samfunn
Legemiddelverket
Felleskatalogen

Helsetilbud du garantert vil få behov for

– En shortlist på helsetilbud i Oslo

 

Vi kan si med 100 % sikkerhet at du vil få behov for å besøke et eller flere av de helsetilbudene vi har nevnt nedenfor.  Hvordan bytter man egentlig fastlege? Og hva er aldersgrensen på helsestasjoner? Dette finner du svar på i oversikten som vi har laget for deg. Her er en liten guide fra Johanna, som er ungdomsveileder på UngInfo. 

Medisinsk hjelp


Fastlege:
Alle i folkeregisteret som er bosatt i Norge har rett på en fastlege. Du kan kontakte fastlegen din med alle typer spørsmål rundt fysisk, psykisk og seksuell helse. En fastlegetime varer i ca. 15 min, så det kan være lurt å forbedre seg på hva man vil snakke om. Fastlegen har taushetsplikt, så du kan snakke åpent og ærlig med hen.

Alle har rett på å få informasjon om egen helsetilstand og behandling på et språk du forstår. Du kan derfor be om tolk hvis du skulle ha behov for det. Sørg for å gi ifra til legekontoret i god tid.

Bytte fastlege?
Er du over 16 år, kan du selv velge hvem du vil ha som fastlege. Du kan bytte fastlege på helsenorge.no eller på telefon 800 43 573.

Du må betale en egenandel hos fastlegen, men sjekk av seksuelt overførbare infeksjoner er gratis.

Helsesenter for papirløse:
Her kan du få konsultasjon hos sykepleier, lege og psykolog, uavhengig av din juridiske status. All helsehjelp er gratis. Det er drop-in tilbud på tirsdager (16-20) og torsdager (11-15). Ring 488 90 560 for å få adresse. De ansatte har taushetsplikt og deler ikke informasjonen med politiet/myndigheter.



Smittesjekk, graviditet og prevensjon


Helsestasjon for ungdom:
Du kan teste deg for seksuelt overførbare infeksjoner, graviditet og få veiledning i bruk av prevensjon ved en helsestasjon for ungdom. Alle mellom 12 – 24 år i Oslo kan bruke helsestasjonene.

Det finnes minst én helsestasjon for ungdom i hver bydel. Du kan besøke helsestasjonene uavhengige av hvilken bydel du bor i. Det finnes også helsestasjon for kjønn og seksualitet og helsestasjon for gutter. Her jobber det leger, helsesøstre og noen steder psykologer, som har taushetsplikt. Du kan ta kontakt over telefon eller stikke innom for en prat – du trenger ikke bestille time. Det er gratis å besøke helsestasjonen for ungdom.

Sex og samfunn:

Johanna viser vei til Sex og samfunn!

Sex og samfunn tilbyr blant annet gratis smittesjekk for unge opp til 25 år. Klinikken har åpent for drop-in mandag til torsdag mellom 15.00 og 19.00. Du får da snakke med lege eller sykepleier. Det kan være litt ventetid. Du trenger ikke å være folkeregistrert i Oslo for å benytte deg av tilbudet.

Du kan også ta selvtest for klamydia, gonoré og mykoplasma. Da trenger du ikke å stå i kø eller å snakke med helsepersonell først, med mindre du er i en risikogruppe. Du får svar innen ti dager.

Menn som har sex med menn og personer som kjøper sex kan ta hurtigtest for hiv. Denne testen er like sikker som en vanlig hivtest og du får svaret i løpet av få minutter. Du kan være anonym.

Olafiaklinikken:
På Olafiaklinikken kan du teste deg gratis for seksuelt overførbare infeksjoner. Møt opp og trekk en kølapp. Det er ingen aldersgrense og du trenger ikke å være folkeregistrert i Oslo. Kvinner som har sex med kvinner og menn som har sex med menn kan bestille time, alle andre må møte opp på drop-in. Det er lang kø, så det er lurt å møte opp tidlig. Menn som har sex med menn kan ta hurtigtest for hiv tirsdager mellom 15:30 og 19:30. Personer som kommer til Olafiaklinikken for rådgivning og en eventuell hiv-test kan være anonyme.

Amathea:
Rådgivning til jenter og par som har blitt uønsket gravide. Tilbyr samtaler før og etter abort, og før, under og etter graviditet. Du kan også få gratis graviditetstest og informasjon om dine rettigheter. Kan skaffe tolk ved behov.



Akutt


Legevakta: 

Legevakten finner du mist i Oslo sentrum. Her går du rett inn om det har skjedd noe akutt.

Døgnåpen legevakt ved skade, sykdom, vold, overgrep og livskrise. Undersøker, utreder og behandler skader. Alvorlige skader blir prioritert. Døgnåpent apotek.

Overgrepsmottaket:
Akuttilbud for deg som har vært utsatt for voldtekt og voldtektsforsøk. Medisinsk hjelp og rådgivning, uavhengig av politianmeldelse.

Gratis jobbsøkerkurs!

Velkommen til gratis jobbsøkerkurs på UngInfo mandag 25. mars og mandag 1. april. For hvem? For dere mellom 13-27 år.

 

Hva får du ut av jobbsøkerkurset?

  • Hvilke arenaer bør en søke jobb, og hvordan? Etter alder og erfaring.
  • CV – do’s and don’ts
  • Hva trigger arbeidsgiveren til å kalle nettopp deg til intervju? Hva bør stå i søknaden?

Til slutt bruker vi tid på å komme i gang med CV- og søknadskrivingen. Philip, Johanna og Ann Helen er tilgjengelige for veiledning. Vi bruker CV-mal og søknadsmal som utgangspunkt, så står du for skrivingen.

 

Tid og sted

  • Mandag 25. mars kl. 16
  • Mandag 1. april kl. 16

På UngInfo, Møllergata 3!

Påmelding

Du er påmeldt til kurset ved å trykke «skal» i Facebook-arrangementet. Har du matallergier eller preferanser vi bør ta hensyn til er det bare å skrive en e-post til philip@ung.info eller annhelen@ung.info.

Husk at det også er mulig å komme innom UngInfo når som helst i åpningstiden og få veiledning av våre veiledere. Senteret vårt er åpent seks dager i uka, med flere PCer og mulighet til å skrive ut CV og søknad helt gratis.

Sjekk www.unginfo.no for mer informasjon.

Vi gleder oss til å se deg!

Hilsen Philip, Johanna og Ann Helen

Hvilke hjelpetilbud finnes i Oslo?

– Det vet vi på UngInfo

Vi har god oversikt over de ulike hjelpe-og helsetilbudene som finnes i Oslo. Du kan spørre den personen som sitter i skranken eller plukke med deg vår brosjyre.

Her vil du få svar på alt fra hvor du kan gå om du vil sjekke deg for kjønnssykdommer eller trenger noen å snakke med om for eksempel angst og depresjon. Spør oss om alt, så finner vi sammen svaret på hvor det passer best for deg å gå.

Sjekk ut vår brosjyre

Du kan plukke med deg vår brosjyre om hjelpetilbud i Oslo, når du er innom senteret. Den er helt gratis.

Vi har laget en egen brosjyre med oversikt over hjelpetilbud for deg som er ung i Oslo. Den er tilgjengelig i senteret og på nett. Den er enkel å plukke med seg, den får faktisk plass i jakkelommen. Kanskje denne er det eneste du trenger for å finne svar på det du lurer på. Den inneholder de fleste tilbudene som finnes i byen innen disse temaene.

  • Akutt hjelp
  • Noen å snakke med
  • Helsehjelp
  • Psykisk helse
  • Utfordringer hjemme
  • Vold og overgrep
  • Seksualitet
  • Avhengighet
  • Pårørende
  • Nyttige nettsider
Spør oss

Johanna er ungdomsveileder på UngInfo og har hovedansvar for helsetema.

Om har har lyst til å snakke med noen av oss som jobber på UngInfo eller bare har et kort spørsmål, kan du også bare henvende deg i skranken når du kommer inn på UngInfo, så tar vi det derfra.

Ansvarlig for tema her på UngInfo er Johanna, hun er utdannet sosionom og har veldig god oversikt over de ulike helse-og hjelpetilbudene i Oslo. Johanna lærer også opp oss andre som jobber på UngInfo i helsetema og har vært innom mange av de stedene vi henviser til.

Synes du det er skummelt å dra til helsestasjonen eller er usikker på hvordan første møtet med NAV vil være? Lurer du på hva slags tjenester du må betale for og hva som er gratis? Dette er eksempler på hva du kan spørre oss om.

Noen ganger har vi også mulighet til å følge deg til steder eller ringe på vegne av deg. Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal spørre om eller hvem man skal snakke med, så da kan vi godt hjelpe deg med det.

Johanna eller vi andre på UngInfo tar gjerne en prat med deg for å finne ut hvor det er best for deg å gå. Det er drop-in, så du kan komme når du vil i løpet av våre åpningstider. Hvis du har lyst til å avtale en tid, så er det også mulig. Da kan du ringe oss på tlf.: 24 14 98 20 eller sende en mail til: post@ung.info .

Ta videregående i utlandet, frem fred og bærekraft! Sjekk ut UWC

Vi har snakket med Ulrikke Erdal-Aase som jobber for UWC – United World Colleges. Dette et av få offentlige tilbud som lar norsk ungdom ta både vg2 og Vg3 på en internasjonal internatskole. Her får du møte engasjert ungdom fra hele verden!

Kan du si litt om hva UWC er?

Ulrikke Erdal-Aase, jobber som organisasjonssekretær i UWC Norge og har svart på noen spørsmål for oss på UngInfo.

UWC er en utdanningsbevegelse som samler ungdom fra hele verden på 17 videregående skoler i 17 land– uavhengig av familiens betalingsevne. Ved å bruke utdanning til å fremme fred og bærekraftig utvikling ønsker UWC-skolene å skape møtesteder for utveksling, læring og selvrefleksjon på tvers av landegrenser. Målet vårt er å samle mennesker med ulik bakgrunn og gi dem en utdannelse som utfordrer dem og inspirerer dem til å bidra til å gjøre en forskjell i samfunnet.

 

Hva synes du var det beste ved å gå på UWC?

Det beste med UWC er muligheten til å bli kjent med så mange engasjerte og interessante mennesker! Det å bo tett sammen i et lite samfunn på 200-300 mennesker, og å dele rom med 3-4 andre personer er både krevende og morsomt, og man danner vennskap som varer livet ut. På UWC møter man på mange utfordringer og man får mulighet til å utfolde seg og påvirke samfunnet man lever i. Disse erfaringene gjør at man vokser mye som person, noe man har med seg resten av livet. Jeg gikk selv på UWC-skolen i India og bodde sammen med elever fra Tyskland, Korea, India og Japan som den dag i dag fortsatt er blant mine nærmeste venner.

Elevene ved UWC er med å beskjemper skogbranner i India.mulighet til å utfolde seg og påvirke samfunnet man lever i. Disse erfaringene gjør at man vokser mye som person, noe man har med seg resten av livet.

En annen kul ting med UWC er aktivitetene man gjør ved siden av skolen. UWC er opptatt av å gi tilbake til samfunnet, og å være aktiv og kreativ. Alle skolene har forskjellige aktiviteter: I India kan være med å bekjempe skogbranner og Wales er de kjent for de mange vannbaserte utendørsaktivitetene.

 

Hvor i verden har dere skoler?

UWC-bevegelsen er i stadig utvikling og i dag består den av 17 unike skoler på fire kontinenter. Hver skole har sitt eget særpreg, men opplevelsen av å gå på UWC er lik uavhengig av hvilket land skolen ligger i. Det spesielle med UWC er ikke de ulike landene, men mangfoldet av elever og nasjonaliteter samlet på samme skole og det unike læringsmiljøet dette skaper.

UWC Norge tar opp norske elever til 14 av de 17 UWC-skolene i 2019. Land skolene ligger i: Norge, Wales, Nederland, Tyskland, Italia, Bosnia og Herzegovina, Armenia, eSwatini (Swaziland), India, Thailand, Singapore, Kina, Hong Kong, Japan, Costa Rica, USA og Canada.

 

 

Kan jeg ta hvilke fag jeg vil eller er det fast opplegg?

Hilsen fra elevene i Mostar, Bosnia-Hercegovina.

Alle UWC-skolene tilbyr undervisning i International Baccalaureate (IB) Diploma Programme. IB er en anerkjent 2-årig videregående utdanning som gir generell studiekompetanse, og med et oppnådd IB-diplom kan du komme inn på universiteter og høyskoler over hele verden.

IB Diploma Programme består av ulike deler:

  • Akademiske fag
  • Et aktivitetsprogram (CAS)
  • Et kurs i vitenskapsteori (TOK)
  • En fordypningsoppgave (EE)

Den akademiske delen er bygget opp slik at du selv velger et fag fra hvert av de seks fagområdene:

  • Morsmål (alle norske UWC-elever skal ta norsk A)
  • Andrespråk (et ekstra språk på A-, B- eller ab initio-nivå)
  • Matematikk
  • Samfunnsfag
  • Naturfag
  • Estetiske fag eller et valgfag (et ekstra språk-, natur-, eller samfunnsfag eller ekstra matte)

Innenfor hvert av disse fagområdene finnes det flere fag å velge i, men fagtilbudet varierer fra skole til skole. Av de seks fagene velger man tre man vil fordype seg i.

 

Er det dyrt og er det vanskelig å få plass?

Et viktig grunnprinsipp for UWC er at familiens betalingsevne ikke skal være en avgjørende faktor for opptaket. En skoleplass på UWC koster i gjennomsnitt nesten 300 000 i året, men for norske elever dekkes skolepengene av stipender fra Lånekassen og Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). Hver elev betaler en årlig egenandel som i 2019 er på 32 000 kr. Dette dekker de fleste utgiftene ved et opphold på UWC inkludert undervisning, kost, losji og aktiviteter. Det er også mulig å søke om behovsprøvd stipend for å dekke egenandelen.

UWC Norge sender 40 norske elever på UWC hvert år, og det har tidligere vært rundt 150 søkere årlig. Søkere må skrive en søknad der målet med alle tekstene i søknaden – på samme måte som f.eks. en jobbsøknad — er å vise at man passer inn på UWC. Rundt halvparten av søkerne blir innkalt til intervju. UWC ser etter elever som er motiverte til å gå på UWC, har et engasjement, og er robuste og modne nok til å kunne trives på en internasjonal internatskole i to år.

 

Hvem kan jeg snakke med for å vite mer?
Det er masse informasjon på våre nettsider uwc.no. Her kan du lese om alle skolene og mer om hvordan man søker, og vi har også en elevblogg!
Hvis du vil se glimt fra hverdagen på de ulike skolene bør du sjekke oss ut på instagramfacebook og snapchat (uwcnorway).
Er det andre ting du lurer på er det bare å kontakt med meg (Ulrikke) på UWC-kontoret på telefon (466 77 071) eller epost (info@no.uwc.org)

 

Hva ser arbeidsgivere etter?

– En arbeidsgivers bekjennelse

Vi har pratet med en arbeidsgiver som mottar over 500 søknader i løpet av året uten å utlyse en eneste stilling. Han ansetter ca. to i året. Hva er det disse to har klart, som de 500 ikke får til?

Arbeidsgiveren ønsker å være anonym.

Hvordan går du frem når du ansette nye hos deg?

Jeg har et sett kjerneverdier som jeg går ut ifra. Jeg ønsker meg høflige, effektive, punktlige, ærlige og motiverte ansatte. Kommer du innom med CV og søknad hos meg, ta av hette og øreplugger, smil og hils med et godt håndtrykk. Da viser du at du er høflig og motivert.

Kommer du innom meg ønsker jeg at du vil bli kjent med både meg og arbeidsstedet. Still spørsmål, fortell om deg selv og prøv å bli kjent. Dette viser at du også har vilje og lyst til å arbeide hos meg. Jeg har lyst til å ansette noen jeg kommer godt overens med.

Et lurt triks kan være å komme innom en dag og stille spørsmål rundt bedriften og si at “her har jeg lyst til å jobbe” og neste dag dukke opp med CV og søknad. Da får jeg mulighet til å se deg to dager på rad i tillegg til at jeg merker motivasjonen din.

 

Når er det beste tidspunktet for å søke jobb?

Hos oss er det best å søke tidlig høst, da mange deltidsansatte hos oss er studenter og reiser på utveksling eller flytter på seg. Vi har det også travelt rundt jul og påske. Rundt denne tiden kan en kjenne på at, oi, nå skulle vi vært en person til. Kom innom og fortell når du kan stille opp, gjør du en god jobb er det lett å kontakte deg igjen.

 

Hva synes du om å motta CV og søknad på e-post?

Hvis du ikke går innom arbeidsstedet du vil jobbe, men sender e-post med CV og søknad, skriv “SØKNAD” i emnefeltet i Caps Lock. I store bedrifter er det lett at e-post havner rett i søppelkassa om emnefeltet er langt eller at det er vanskelig å forstå hva det gjelder. Men jeg foretrekker at du kommer innom. Jeg får et mye bedre inntrykk av hvem du er når du står rett foran meg.

 

Okey, men si at søkeren har sendt søknad og CV på e-post, har vært innom bedriften din og fått hilst på deg, men hører ingenting. Hva skal søkeren gjøre da?

Mas! Søker du jobb i nærmiljøet og møter din potensielle nye arbeidsgiver på gata, stopp opp og spør “hvordan går det med søknaden min?”. Det kan jo hende at noen synes at dette er plagsomt, men for meg viser det at du tør og at du virkelig har lyst å jobbe hos meg. Det viser motivasjon.

Det er også positivt om du kjenner noen som jobber hos meg. Jeg tenker at hvis hen som jobber hos meg vil gå god for deg, så er det som en sosial garanti.

 

Men hvordan er et intervju hos deg og hva bør søkeren tenke på?

Intervjuet er egentlig bare et møte for å få bekreftet førsteinntrykket jeg har av personen. Det er ikke skummelt. Husk at jeg bare er et menneske jeg også. Vær villig til å snakke om positive sider av deg selv og vær ærlig om svakhetene dine. Fravær er viktig for meg og spør ofte om dette på intervju. Sier du at fraværet er helt fint, men jeg ser  på vitnemålet ditt at dette ikke stemmer, forteller dette meg at jeg ikke kan stole på deg. Og jeg kan ikke ansette noen jeg ikke stoler på. Er du skolelei, men supermotivert for å jobbe, er det en ærlig sak.

Intervjuet er også en arena for å bli bedre kjent. Still meg gjerne spørsmål tilbake. Kanskje vi til og med har noen felles interesser? Det kan bety mange fine lunsjpauser sammen.

Det aller viktigste for meg er motivasjon. Vis at du er motivert til å komme på jobb som avtalt, gjør jobben og vær høflig og ærlig.

 

Ti tips til å velge utdanning

Sliter du med å velge utdanning? Det nærmer seg tiden for å søke på både videregående og høyere utdanning. Her er ti tips som kan gjøre ditt valg enklere.

 

Fristen for å søke på videregående er 1. mars. Fristen for høyere utdanning er 15. april.

 

  1. Bruk tid

Det er lettere å føle seg sikker på valget ditt dersom du bruker god tid på å finne ut hvilke muligheter som finnes, og hva du har lyst til. Husk at det er mulig å gjøre omvalg underveis.

 

  1. Skaff deg informasjon

God og nøytral informasjon er viktig når du skal ta valg. Skaff informasjon om de forskjellige skolene, universitetene, høyskolene, og ikke minst informasjon om de utdanningsprogrammene du kan velge mellom. Det er også lurt å få oversikt over begreper og uttrykk som kan være forvirrende. Hva er påbygg? Omvalg? Studiesepes? Forskjell på høyskole og universitet? Alt dette finner du svar på, på UngInfo sine nettsider, vilbli.no og utdanning.no.

 

  1. Snakk med folk som har tatt valg tidligere

Du kjenner helt sikkert noen som har tatt lignende valg tidligere, enten det er eldre søsken, foreldre, trenere, lærer eller en venninne. Spør de hvordan de tenkte når de skulle velge. Var de helt sikre? Er de fornøyd med valget de tok? Benytt også anledningen til å snakke med studenter på forskjellige utdanningsprogram, universiteter og høyskoler på åpen dag. Her har du en kjempemulighet til å stille alle spørsmål du måtte ha. Dra på utdanningsmesser, eller hospitèr på et utdanningsprogram du vurderer å søke. Husk at du også kan komme til UngInfo-senteret. Vi tenker gjerne høyt sammen med deg.

 

  1. Bli kjent med deg selv

Dette er kanskje det aller viktigste, det å ha noen referansepunkter når du skal velge utdanning. Å vite noe om hva du kunne tenke deg, hva som interesserer deg, og hva du har lyst til å lære mer om kan gjøre valget enklere, både når det gjelder utdanning og jobb. 

 

  1. Hva trives du med?

En interessetest kan hjelpe deg å finne ut mer om dine evner og interesser.

  1. Hva er du flink til?

Ofte er det sånn at det du liker å gjøre er du også flink til. Og jo flinkere du blir, jo mer liker du å gjøre det. Og dermed bruker du mer tid på å gjøre det, og du blir flinkere. Det blir en positiv sirkel.

 

  1.  Hva er viktig for deg i en jobb?

Er det høy lønn, jobbe med mennesker, ha mye eller lite ansvar, være aktiv eller kanskje kreativ? På utdanning.no kan du lese om konkrete arbeidsoppgaver i ulike yrker og sjekke hva som er gjennomsnittslønn. 

 

  1. Vurder jobbmulighetene

Det er vanskelig å vite helt sikkert hvordan arbeidsmarkedet vil se ut fremover. Sjekk ut nettsiden Fremtidens arbeidsmarked for å en prognose på utviklingen.

 

  1. Lag en for og imot liste

Dette er en fin måte å sortere tankene på. Du kan lage en liste for hver av de utdanningene som du er interessert i.

 

  1. Hvem og hva påvirker valget ditt?

Venner og familie påvirker gjerne hva du velger. Selv om det kan være lurt å rådføre seg med andre, er det viktig at det er du som tar det endelig valget.