Hvilke hjelpetilbud finnes i Oslo?

– Det vet vi på UngInfo

Vi har god oversikt over de ulike hjelpe-og helsetilbudene som finnes i Oslo. Du kan spørre den personen som sitter i skranken eller plukke med deg vår brosjyre.

Her vil du få svar på alt fra hvor du kan gå om du vil sjekke deg for kjønnssykdommer eller trenger noen å snakke med om for eksempel angst og depresjon. Spør oss om alt, så finner vi sammen svaret på hvor det passer best for deg å gå.

Sjekk ut vår brosjyre

Du kan plukke med deg vår brosjyre om hjelpetilbud i Oslo, når du er innom senteret. Den er helt gratis.

Vi har laget en egen brosjyre med oversikt over hjelpetilbud for deg som er ung i Oslo. Den er tilgjengelig i senteret og på nett. Den er enkel å plukke med seg, den får faktisk plass i jakkelommen. Kanskje denne er det eneste du trenger for å finne svar på det du lurer på. Den inneholder de fleste tilbudene som finnes i byen innen disse temaene.

  • Akutt hjelp
  • Noen å snakke med
  • Helsehjelp
  • Psykisk helse
  • Utfordringer hjemme
  • Vold og overgrep
  • Seksualitet
  • Avhengighet
  • Pårørende
  • Nyttige nettsider
Spør oss

Johanna er ungdomsveileder på UngInfo og har hovedansvar for helsetema.

Om har har lyst til å snakke med noen av oss som jobber på UngInfo eller bare har et kort spørsmål, kan du også bare henvende deg i skranken når du kommer inn på UngInfo, så tar vi det derfra.

Ansvarlig for tema her på UngInfo er Johanna, hun er utdannet sosionom og har veldig god oversikt over de ulike helse-og hjelpetilbudene i Oslo. Johanna lærer også opp oss andre som jobber på UngInfo i helsetema og har vært innom mange av de stedene vi henviser til.

Synes du det er skummelt å dra til helsestasjonen eller er usikker på hvordan første møtet med NAV vil være? Lurer du på hva slags tjenester du må betale for og hva som er gratis? Dette er eksempler på hva du kan spørre oss om.

Noen ganger har vi også mulighet til å følge deg til steder eller ringe på vegne av deg. Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal spørre om eller hvem man skal snakke med, så da kan vi godt hjelpe deg med det.

Johanna eller vi andre på UngInfo tar gjerne en prat med deg for å finne ut hvor det er best for deg å gå. Det er drop-in, så du kan komme når du vil i løpet av våre åpningstider. Hvis du har lyst til å avtale en tid, så er det også mulig. Da kan du ringe oss på tlf.: 24 14 98 20 eller sende en mail til: post@ung.info .

Ta videregående i utlandet, frem fred og bærekraft! Sjekk ut UWC

Vi har snakket med Ulrikke Erdal-Aase som jobber for UWC – United World Colleges. Dette et av få offentlige tilbud som lar norsk ungdom ta både vg2 og Vg3 på en internasjonal internatskole. Her får du møte engasjert ungdom fra hele verden!

Kan du si litt om hva UWC er?

Ulrikke Erdal-Aase, jobber som organisasjonssekretær i UWC Norge og har svart på noen spørsmål for oss på UngInfo.

UWC er en utdanningsbevegelse som samler ungdom fra hele verden på 17 videregående skoler i 17 land– uavhengig av familiens betalingsevne. Ved å bruke utdanning til å fremme fred og bærekraftig utvikling ønsker UWC-skolene å skape møtesteder for utveksling, læring og selvrefleksjon på tvers av landegrenser. Målet vårt er å samle mennesker med ulik bakgrunn og gi dem en utdannelse som utfordrer dem og inspirerer dem til å bidra til å gjøre en forskjell i samfunnet.

 

Hva synes du var det beste ved å gå på UWC?

Det beste med UWC er muligheten til å bli kjent med så mange engasjerte og interessante mennesker! Det å bo tett sammen i et lite samfunn på 200-300 mennesker, og å dele rom med 3-4 andre personer er både krevende og morsomt, og man danner vennskap som varer livet ut. På UWC møter man på mange utfordringer og man får mulighet til å utfolde seg og påvirke samfunnet man lever i. Disse erfaringene gjør at man vokser mye som person, noe man har med seg resten av livet. Jeg gikk selv på UWC-skolen i India og bodde sammen med elever fra Tyskland, Korea, India og Japan som den dag i dag fortsatt er blant mine nærmeste venner.

Elevene ved UWC er med å beskjemper skogbranner i India.mulighet til å utfolde seg og påvirke samfunnet man lever i. Disse erfaringene gjør at man vokser mye som person, noe man har med seg resten av livet.

En annen kul ting med UWC er aktivitetene man gjør ved siden av skolen. UWC er opptatt av å gi tilbake til samfunnet, og å være aktiv og kreativ. Alle skolene har forskjellige aktiviteter: I India kan være med å bekjempe skogbranner og Wales er de kjent for de mange vannbaserte utendørsaktivitetene.

 

Hvor i verden har dere skoler?

UWC-bevegelsen er i stadig utvikling og i dag består den av 17 unike skoler på fire kontinenter. Hver skole har sitt eget særpreg, men opplevelsen av å gå på UWC er lik uavhengig av hvilket land skolen ligger i. Det spesielle med UWC er ikke de ulike landene, men mangfoldet av elever og nasjonaliteter samlet på samme skole og det unike læringsmiljøet dette skaper.

UWC Norge tar opp norske elever til 14 av de 17 UWC-skolene i 2019. Land skolene ligger i: Norge, Wales, Nederland, Tyskland, Italia, Bosnia og Herzegovina, Armenia, eSwatini (Swaziland), India, Thailand, Singapore, Kina, Hong Kong, Japan, Costa Rica, USA og Canada.

 

 

Kan jeg ta hvilke fag jeg vil eller er det fast opplegg?

Hilsen fra elevene i Mostar, Bosnia-Hercegovina.

Alle UWC-skolene tilbyr undervisning i International Baccalaureate (IB) Diploma Programme. IB er en anerkjent 2-årig videregående utdanning som gir generell studiekompetanse, og med et oppnådd IB-diplom kan du komme inn på universiteter og høyskoler over hele verden.

IB Diploma Programme består av ulike deler:

  • Akademiske fag
  • Et aktivitetsprogram (CAS)
  • Et kurs i vitenskapsteori (TOK)
  • En fordypningsoppgave (EE)

Den akademiske delen er bygget opp slik at du selv velger et fag fra hvert av de seks fagområdene:

  • Morsmål (alle norske UWC-elever skal ta norsk A)
  • Andrespråk (et ekstra språk på A-, B- eller ab initio-nivå)
  • Matematikk
  • Samfunnsfag
  • Naturfag
  • Estetiske fag eller et valgfag (et ekstra språk-, natur-, eller samfunnsfag eller ekstra matte)

Innenfor hvert av disse fagområdene finnes det flere fag å velge i, men fagtilbudet varierer fra skole til skole. Av de seks fagene velger man tre man vil fordype seg i.

 

Er det dyrt og er det vanskelig å få plass?

Et viktig grunnprinsipp for UWC er at familiens betalingsevne ikke skal være en avgjørende faktor for opptaket. En skoleplass på UWC koster i gjennomsnitt nesten 300 000 i året, men for norske elever dekkes skolepengene av stipender fra Lånekassen og Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). Hver elev betaler en årlig egenandel som i 2019 er på 32 000 kr. Dette dekker de fleste utgiftene ved et opphold på UWC inkludert undervisning, kost, losji og aktiviteter. Det er også mulig å søke om behovsprøvd stipend for å dekke egenandelen.

UWC Norge sender 40 norske elever på UWC hvert år, og det har tidligere vært rundt 150 søkere årlig. Søkere må skrive en søknad der målet med alle tekstene i søknaden – på samme måte som f.eks. en jobbsøknad — er å vise at man passer inn på UWC. Rundt halvparten av søkerne blir innkalt til intervju. UWC ser etter elever som er motiverte til å gå på UWC, har et engasjement, og er robuste og modne nok til å kunne trives på en internasjonal internatskole i to år.

 

Hvem kan jeg snakke med for å vite mer?
Det er masse informasjon på våre nettsider uwc.no. Her kan du lese om alle skolene og mer om hvordan man søker, og vi har også en elevblogg!
Hvis du vil se glimt fra hverdagen på de ulike skolene bør du sjekke oss ut på instagramfacebook og snapchat (uwcnorway).
Er det andre ting du lurer på er det bare å kontakt med meg (Ulrikke) på UWC-kontoret på telefon (466 77 071) eller epost (info@no.uwc.org)

 

Hva ser arbeidsgivere etter?

– En arbeidsgivers bekjennelse

Vi har pratet med en arbeidsgiver som mottar over 500 søknader i løpet av året uten å utlyse en eneste stilling. Han ansetter ca. to i året. Hva er det disse to har klart, som de 500 ikke får til?

Arbeidsgiveren ønsker å være anonym.

Hvordan går du frem når du ansette nye hos deg?

Jeg har et sett kjerneverdier som jeg går ut ifra. Jeg ønsker meg høflige, effektive, punktlige, ærlige og motiverte ansatte. Kommer du innom med CV og søknad hos meg, ta av hette og øreplugger, smil og hils med et godt håndtrykk. Da viser du at du er høflig og motivert.

Kommer du innom meg ønsker jeg at du vil bli kjent med både meg og arbeidsstedet. Still spørsmål, fortell om deg selv og prøv å bli kjent. Dette viser at du også har vilje og lyst til å arbeide hos meg. Jeg har lyst til å ansette noen jeg kommer godt overens med.

Et lurt triks kan være å komme innom en dag og stille spørsmål rundt bedriften og si at “her har jeg lyst til å jobbe” og neste dag dukke opp med CV og søknad. Da får jeg mulighet til å se deg to dager på rad i tillegg til at jeg merker motivasjonen din.

 

Når er det beste tidspunktet for å søke jobb?

Hos oss er det best å søke tidlig høst, da mange deltidsansatte hos oss er studenter og reiser på utveksling eller flytter på seg. Vi har det også travelt rundt jul og påske. Rundt denne tiden kan en kjenne på at, oi, nå skulle vi vært en person til. Kom innom og fortell når du kan stille opp, gjør du en god jobb er det lett å kontakte deg igjen.

 

Hva synes du om å motta CV og søknad på e-post?

Hvis du ikke går innom arbeidsstedet du vil jobbe, men sender e-post med CV og søknad, skriv “SØKNAD” i emnefeltet i Caps Lock. I store bedrifter er det lett at e-post havner rett i søppelkassa om emnefeltet er langt eller at det er vanskelig å forstå hva det gjelder. Men jeg foretrekker at du kommer innom. Jeg får et mye bedre inntrykk av hvem du er når du står rett foran meg.

 

Okey, men si at søkeren har sendt søknad og CV på e-post, har vært innom bedriften din og fått hilst på deg, men hører ingenting. Hva skal søkeren gjøre da?

Mas! Søker du jobb i nærmiljøet og møter din potensielle nye arbeidsgiver på gata, stopp opp og spør “hvordan går det med søknaden min?”. Det kan jo hende at noen synes at dette er plagsomt, men for meg viser det at du tør og at du virkelig har lyst å jobbe hos meg. Det viser motivasjon.

Det er også positivt om du kjenner noen som jobber hos meg. Jeg tenker at hvis hen som jobber hos meg vil gå god for deg, så er det som en sosial garanti.

 

Men hvordan er et intervju hos deg og hva bør søkeren tenke på?

Intervjuet er egentlig bare et møte for å få bekreftet førsteinntrykket jeg har av personen. Det er ikke skummelt. Husk at jeg bare er et menneske jeg også. Vær villig til å snakke om positive sider av deg selv og vær ærlig om svakhetene dine. Fravær er viktig for meg og spør ofte om dette på intervju. Sier du at fraværet er helt fint, men jeg ser  på vitnemålet ditt at dette ikke stemmer, forteller dette meg at jeg ikke kan stole på deg. Og jeg kan ikke ansette noen jeg ikke stoler på. Er du skolelei, men supermotivert for å jobbe, er det en ærlig sak.

Intervjuet er også en arena for å bli bedre kjent. Still meg gjerne spørsmål tilbake. Kanskje vi til og med har noen felles interesser? Det kan bety mange fine lunsjpauser sammen.

Det aller viktigste for meg er motivasjon. Vis at du er motivert til å komme på jobb som avtalt, gjør jobben og vær høflig og ærlig.

 

Ti tips til å velge utdanning

Sliter du med å velge utdanning? Det nærmer seg tiden for å søke på både videregående og høyere utdanning. Her er ti tips som kan gjøre ditt valg enklere.

 

Fristen for å søke på videregående er 1. mars. Fristen for høyere utdanning er 15. april.

 

  1. Bruk tid

Det er lettere å føle seg sikker på valget ditt dersom du bruker god tid på å finne ut hvilke muligheter som finnes, og hva du har lyst til. Husk at det er mulig å gjøre omvalg underveis.

 

  1. Skaff deg informasjon

God og nøytral informasjon er viktig når du skal ta valg. Skaff informasjon om de forskjellige skolene, universitetene, høyskolene, og ikke minst informasjon om de utdanningsprogrammene du kan velge mellom. Det er også lurt å få oversikt over begreper og uttrykk som kan være forvirrende. Hva er påbygg? Omvalg? Studiesepes? Forskjell på høyskole og universitet? Alt dette finner du svar på, på UngInfo sine nettsider, vilbli.no og utdanning.no.

 

  1. Snakk med folk som har tatt valg tidligere

Du kjenner helt sikkert noen som har tatt lignende valg tidligere, enten det er eldre søsken, foreldre, trenere, lærer eller en venninne. Spør de hvordan de tenkte når de skulle velge. Var de helt sikre? Er de fornøyd med valget de tok? Benytt også anledningen til å snakke med studenter på forskjellige utdanningsprogram, universiteter og høyskoler på åpen dag. Her har du en kjempemulighet til å stille alle spørsmål du måtte ha. Dra på utdanningsmesser, eller hospitèr på et utdanningsprogram du vurderer å søke. Husk at du også kan komme til UngInfo-senteret. Vi tenker gjerne høyt sammen med deg.

 

  1. Bli kjent med deg selv

Dette er kanskje det aller viktigste, det å ha noen referansepunkter når du skal velge utdanning. Å vite noe om hva du kunne tenke deg, hva som interesserer deg, og hva du har lyst til å lære mer om kan gjøre valget enklere, både når det gjelder utdanning og jobb. 

 

  1. Hva trives du med?

En interessetest kan hjelpe deg å finne ut mer om dine evner og interesser.

  1. Hva er du flink til?

Ofte er det sånn at det du liker å gjøre er du også flink til. Og jo flinkere du blir, jo mer liker du å gjøre det. Og dermed bruker du mer tid på å gjøre det, og du blir flinkere. Det blir en positiv sirkel.

 

  1.  Hva er viktig for deg i en jobb?

Er det høy lønn, jobbe med mennesker, ha mye eller lite ansvar, være aktiv eller kanskje kreativ? På utdanning.no kan du lese om konkrete arbeidsoppgaver i ulike yrker og sjekke hva som er gjennomsnittslønn. 

 

  1. Vurder jobbmulighetene

Det er vanskelig å vite helt sikkert hvordan arbeidsmarkedet vil se ut fremover. Sjekk ut nettsiden Fremtidens arbeidsmarked for å en prognose på utviklingen.

 

  1. Lag en for og imot liste

Dette er en fin måte å sortere tankene på. Du kan lage en liste for hver av de utdanningene som du er interessert i.

 

  1. Hvem og hva påvirker valget ditt?

Venner og familie påvirker gjerne hva du velger. Selv om det kan være lurt å rådføre seg med andre, er det viktig at det er du som tar det endelig valget.

 

Spørsmål og svar: Privatist

Det er nå mulig å melde seg opp til privatisteksamen for våren 2019. Lurer du på hva det vil si å være privatist? Vi har forsøkt å svare på noen av de vanligste spørsmålene.

 

Hva vil det si å være privatist?

Når du tar opp fag, tar du det oftest opp som privatist. Som privatist betaler du for eksamen i fag du trenger å ta. Du er selv ansvarlig for egen opplæring og undervisning, og du må selv melde deg opp til eksamen. Du kan ta eksamen i fag du ikke har karakter i fra før eller forbedre karakterene dine i fag du har tatt eksamen i tidligere.

 

Når er søknadsfristen?

Man kan melde seg opp til privatisteksamen to ganger i året: mellom 25. august og 15. september eller mellom 15. januar og 1. februar. Du melder deg opp til fag via privatistweb.no

 

Hvor mye koster det å ta opp fag som privatist?

Priser for eksamen 2019:

Gebyret er 1 114 kroner per eksamen for

  • fag der du ikke har standpunkt og/eller eksamenskarakter
  • fag du ikke har bestått (karakter 1) som elev eller privatist

Gebyret er 2 231 kroner per eksamen for

  • fag du allerede har bestått som elev eller privatist

Priser for fag- og svenneprøve

Gebyret er 951 kroner per fag- og svenneprøve for

  • prøver du tar for første gang

Gebyret er 1 905 kroner per fag- og svenneprøve for

  • prøver du har avlagt og ikke bestått.

Du kan lese mer om priser på nettsidene til utdanningsdirektoratet.

 

Hva er forskjellen på å få undervisning og å lese på egenhånd som privatist?

Skal du ta opp mange fag som privatist og/eller synes det er utfordrende å lese på egenhånd er det mulig å få undervisning i fagene du skal ta opp som privatist gjennom for eksempel Sonans privatgymnas, Akademiet privatistskole, Bjørknes eller NKI Nettstudier. Du betaler enten for hvert av fagene du skal ta opp eller se om de tilbyr en pakkepris hvis du skal ta opp flere fag. Noen fag er rimeligere enn andre, sjekk gjerne nettsidene til undervisningstilbudet i din hjemkommune.

Hvis du ønsker å lese på egenhånd betaler du kun for oppmeldingsavgiften for hvert enkelt fag inne på Privatistweb. Oversikt over hva det koster å melde seg opp til privatisteksamen kan du lese i svaret på spørsmålet “Hvor mye koster det å ta opp fag som privatist?” i denne bloggartikkelen.

       

Kan jeg ta yrkesfag/ fagbrev som privatist?

Ja, det kan du. Ta kontakt med privatistkontoret i fylket ditt for å finne ut hvordan du kan gjøre det. Under har vi skrevet litt om noen av alternativene.

Det å ta et fagbrev som privatist kalles praksiskandidatordningen. Kravet for å melde seg opp til fagprøve etter denne ordningen er at du må dokumentere 5 års relevant og allsidig praksis fra fagfeltet og i tillegg bestå en teoretisk eksamen på Vg3 nivå (praksiskandidateksamen) før fagprøve kan avlegges. Fagopplæringen i fylket ditt kan gi mer informasjon om denne ordningen dersom det er aktuelt.

 

Alternativet er å gå opp som privatist i hvert enkelt programfag fra vg1 og vg2 som kreves for det fagbrevet du ønsker, pluss tverrfaglig eksamen for begge trinn. Faget Yrkesfaglig fordypning  må dekkes inn med relevant praksis. Hvis du tidligere har fullført fellesfagene trenger du ikke å ta dem på nytt. Hvis du tar disse fagene blir du kvalifisert for å være lærling, læretiden er vanligvis på to år.

 

Det kan også være mulig å begynne direkte i lære, uten å ta programfagene først, da blir læretida forlenget for å erstatte dem. Det er bedriften selv som bestemmer om de tar inn en lærling på det grunnlaget. Her kan det være stor variasjon i muligheter fra fylke til fylke, og fra bransje til bransje.

 

Kan jeg ta påbygg som privatist?

Det er mulig å ta påbygg som privatist, men vi anbefaler ingen som har rett på å ta påbygg, og heller ta det som privatist. Alle som fullfører yrkesfag innen året de fyller 24 år, har rett på påbygg. Dette er fordi det ofte er tyngre å ta opp dag som privatist, enn å følge undervisningen på videregående skole. Men det er selvsagt ditt valg og du må gjøre det som føles best for deg. Du kan også snakke med rådgiver på skolen eller besøke karrièresenteret i fylket ditt for mer informasjon og veiledning.

 

Hvilke fag fra vgs kan man ta opp som privatist?

Du kan i prinsippet melde deg opp til alle fag som privatist. Men det som er viktig er at du snakker med rådgiver eller vitnemålsansvarlig på skolen din sånn at fagsammensetningen din blir riktig i forhold til vitnemålet du skal få.

 

Man kan nemlig ta opp alle fag, både de man har hatt før og nye fag, men for at du skal få vitnemål må skolen din godkjenne fagsammensetningen. Man skal ha et visst antall timer og et visst antall fag på de forskjellige utdanningsprogrammene. Snakk med rådgiveren eller privatistkontoret i fylket ditt for å få oversikt over hvilke fag du trenger.

 

Kan jeg ta hele videregående som privatist?

Det er i prinsippet mulig, men vi anbefaler aldri noen som har rett på gratis opplæring i videregående skole å ta et helt skoleår som privatist. Som privatist får man ikke opplæring i faget, man tar kun eksamen. For å få et godkjent vitnemål til slutt må du opp til eksamen i alle fag, i noen fag til flere eksamener. Du må ta både fellesfag og programfag. Prisen er 1000,- pr. eksamen.

 

Kan jeg ta gym som privatist?

Ja, du kan ta gym/kroppsøving som privatist.

 

Kan jeg ta opp fag som privatist mens jeg går på vgs? Får jeg studiekompetanse?

Du står helt fritt til å gå opp som privatist i hvilket som helst fag mens du er elev i den videregående skolen. Alle forberedelser til denne eksamenen må utføres på egen fritid da faget ikke er en del av ditt valg kombinasjon i vgs. Det er også viktig at skolen din får beskjed om hvilken dag du skal opp til eksamen, slik at ugyldig fravær ikke gis. Når dette er gjort får du også studiekompetanse hvis alle fagene er bestått. I tillegg er det greit å vite at det påløper en egen eksamensavgift ved påmelding til en privatisteksamen.

 

Gjelder den nye eller den gamle karakteren når jeg forbedrer en karakter gjennom privatistordningen?

Får du dårligere karakter på privatisteksamen enn du hadde i standpunkt fra før, blir den gamle standpunktkarakteren stående. Det er altså ingen sjanse for å sitte igjen med en dårligere karakter enn utgangspunktet, etter å ha tatt eksamen som privatist.

Når du tar opp et fag vil den nye karakteren (privatisteksamen) erstatte både standpunkt og en eventuell eksamenskarakter. To karakterer vil altså slås sammen til èn.

 

Har jeg rett på stipend som privatist?

Dersom du tar fag som privatist på egenhånd, uten å være elev eller student ved et lærested, har du ikke rett til støtte. Lånekassen gir ikke støtte til eksamensavgift for privatister.

Tar du fag som privatist gjennom skoler som Sonans privatgymnas, Akademiet privatistskole eller NKI, har du opptak som elev eller student ved et lærested og kan da søke om stipend og lån på Lånekassen sine sider. Fristen for å søke om stipend og lån er 15. november for høstsemesteret og 15. mars for vårsemesteret.

 

Hvordan foregår privatisteksamen?

Tidspunkt og oppmøtested for privatisteksamen varierer ut i fra hvilket fag og fylke. Eksamen på våren foregår i perioden april til juni og på høsten i perioden november til desember, eksamensdato er avhengig av fylke. I de fleste fag vil de være enten være skriftlig eller muntlig eksamen, i noen begge deler. På privatistweb finner du informasjon om eksamen i ditt fylke.

Skriftlig eksamen

Gjennomføring av privatisteksamen, hjelpemidler og hvor lang tid du får varierer.I enkelte fag er det forberedelse før selve eksamensdagen, denne blir lagt ut på udir.no kl. 09.00 dagen før eksamen (fredagen før eksamensdagen, hvis eksamensdagen er en mandag).

Muntlig eksamen

På muntlig eksamen er det forberedelse i 20-30 minutter før eksamen starter. Selve eksamen varer i inntil 30 minutter.

Muntlig-praktisk eksamen

På muntlig-praktisk eksamen er det forberedelse på 20-30 minutter før eksamen starter. Selve eksamen varer i inntil 30 minutter. I tillegg skal du gjennomføre en praktisk del, som for eksempel et forsøk i et av realfagene.

 

Søker jeg fremdeles med førstegangsvitnemål, om jeg tar opp fag som privatist?

Hvis du tar opp fag/forbedrer fag på vitnemålet, så teller ikke lenger vitnemålet som et førstegangsvitnemål, med mindre du tar opp fag mens du er elev på videregående. Man konkurrerer da med konkurransepoeng i stedet for skolepoeng. Du kan lese mer om forskjellen på dette i denne artikkelen.

Vi holder jobbsøkerkurs

Har du lyst på sommerjobb? De fleste søknadsfristene er allerede i januar! Meld deg på et av våre gratis jobbsøkerkurs onsdag 16 eller 23 januar og vi garanterer at du forlater kurset med pizza i magen og en CV i hånda.

Du vil få veiledning og tilgang på våre egenproduserte CV- og søknadsmaler som spesialutviklet for å få deg under 18 år ut i jobb.

Meld deg på kurs

Onsdag 16. januar kl. 16 – 18
Onsdag 23. januar kl. 16 – 18

Sted: UngInfo, Møllergata 3

Påmelding via Facebook-arrangement. Trykk «skal»/»attending» og du er påmeldt. Husk å melde deg på riktig dato.

Husk at det også er mulig å komme innom senteret når som helst i åpningstiden og få veiledning av våre informasjonskonsulenter. Senteret vårt er åpent seks dager i uka, med flere pc-er og mulighet til å printe ut CV og søknad gratis.

Kom innom UngInfo og få hjelp til å finne jobb!

UngInfo er et gratis informasjonssenter for deg mellom 13-27 år.

Søk sommerjobb nå

Mange har lyst på sommerjobb, men få vet at det er lurt å begynne å lete etter en allerede nå. Flere arbeidsgivere, som lyser ut mange stillinger, har søknadsfrist allerede i januar.  


Det trengs vikarer når de ansatte drar på ferie. Så bare ved å gå rundt og tilby arbeidskraften din har du god sjans. Men om sommeren dukker det også opp mange ekstrajobber som ikke er der ellers.

 

Slik kommer du i gang:

 

1. Lag en spennende CV

CV er et faktadokument om livet ditt til nå. Omtrent alle jobber du søker ber om å få se en CV. Enten fyller du inn elektronisk på en nettside, eller du lager en CV i word som du printer ut og levere.

Checkliste CV: 
  • Oversiktlig og lett å lese
  • Enkelt, objektivt språk
  • Omvendt kronologisk rekkefølge (det nyeste først)
  • Forklar jobbene du har gjort
  • Bilde (en fordel, men ikke et krav)
  • Sjekk godt for skrivefeil

UngInfo har CV-maler som du kan ta i bruk: CV-mal: under 18 årCV-mal: enkel CV-mal: med tipsCV-mal: standard

 

2. Skriv en god søknad

Det er vanlig å sette opp søknad som et formelt brev med navnet og adressen til både deg og arbeidsgiver, og dato i høyre hjørnet. Men dette er bare ytre rammer. Det viktigste er at du skriver en levende tekst som presenterer deg godt. Alt handler om å få arbeidsgiver til å få lyst til å ansette deg. Se for deg en søknad du selv ville likt å lese – og prøv å skriv sånn.

UngInfo har søknadsmaler som du kan ta i bruk: Søknadsmal: standardSøknadsmal: med kommentarer

 

Dette er de viktigste søknadstipsene:
  • Det viktigste er motivasjon. Få dem til å skjønne at du vil ha jobben.
  • Vis eksempler – begrunn tingene du sier om deg selv
  • Skriv personlig, med din egen stemme. Føl at du kjenner deg igjen i teksten.
  • Ha fokus på jobben. Hvordan kan du hjelpe den? Hva har du bruk for?
  • Ikke la søknaden være for lang. Velg ut det viktigste. 1 side er maks. ¾ side kan være perfekt.
  • Svar på stillingsannonsen. Hvis de ser etter en ledertype, skriv: «Jeg er en ledertype».

Du finner flere tips til søknaden på våre nettsider.

Vanlige sommerjobber for ungdom

  • Servicejobber i fornøyelsesparker som Tusenfryd og dyreparker
  • Hagearbeid som klipping av gress, luking, plukking av bær og frukt
  • Rengjøring
  • Lagerarbeid og pakking
  • Barnepass
  • Butikkmedarbeider
  • Badevakt
  • Serveringssteder

Slik finner du jobbene

Det er mange forskjellige måter å finne jobber på. Noen finner jobber på nettet, mens andre går innom forskjellige arbeidsplasser, hører med venner eller bruker sosiale medier. Du kan gjerne finne jobbene før du skriver søknaden din, da blir det lettere å være personlig ovenfor arbeidsgiver. Energi og motivasjon kan være viktigere enn formelle kvalifikasjoner og karakterer, men husk å lese stillingsannonsen nøye.

Det er ofte mindre vanskelig å få en sommerjobb enn en stabil, fast stilling. Så søk mange, og søk dem tidlig.

Stillingsannonser finner du på:

UngInfo hjelper deg

  • Vi kan lese over CV-en og søknaden du har skrevet og gi deg tips og tilbakemelding
  • Vi kan trene deg på intervju i senteret vårt
  • Vi kan ha en veiledning hvor du forteller oss hva du har lyst til å søke, hva du har gjort før, hva vi tenker kan være forslag til hva du gjør nå
  • Du kan printe ut CV og søknad gratis
  • Du kan låne PC  til å søke fra
  • Sjekke ut aktuelle stillingsannonser på vår jobbtavle
  • Spørsmål om arbeidskontrakt og lønn

Ny boligbrosjyre

Vi er nå ute med ny og oppdatert boligbrosjyre med tips og informasjon til deg som skal flytte hjemmefra, eller kjøpe bolig for første gang.

Pris, beliggenhet, og hvor kresen du er, avgjør hva slags bolig du kan velge. Det kan være mye å sette seg inn i når man skal flytte. I denne brosjyren har vi samlet tips og informasjon til deg som skal leie eller kjøpe bolig for første.

Du kan plukke opp brosjyren i senteret eller laste den ned.

Innhold

  • Leie bolig
  • Oppgave: hvor og hvordan vil du bo?
  • Hvordan finne bolig i Oslo
  • Student
  • Visning
  • Bolig CV
  • Kontrakt
  • Kjøpe bolig
  • Betalingsevne og -vilje
  • Renter
  • Boligtyper og budrunde
  • Oppgave: Budsjett

“Jeg trenger et nytt sted å bo – raskt”

 

Til deg som har blitt kastet ut, eller trenger å finne et nytt sted å bo på kort tid.

 

Dette er en veldig vanskelig situasjon og det er dessverre flere unge som opplever dette, med en følelse av å stå helt alene. Selv om ikke UngInfo har en enkel løsning, kan vi tilby informasjon om de mulighetene som finnes. Du kan også besøke oss i senteret vårt, for veiledning og lån av Internett og telefon i jakten på et sted å bo.

Til deg som trenger et sted å sove i natt

Hvis du er i en slik situasjon bør du først finne ut av om du har noen venner eller annen familie du kan sove hos. Det er også nødvendig å finne ut av om det er muligheter for å flytte inn igjen der du bodde før. Hvis du synes det er vanskelig å gjøre dette på egen hånd, finnes det organisasjoner som kan hjelpe deg. For eksempel kan Konfliktrådet hjelpe til med profesjonell konfliktløsning, helt gratis.

En annen mulighet er å spørre sosialtjenesten (NAV) i kommunen om hjelp, men de kan kun kontaktes på dagtid og ikke i ferier. Du kan ha rett på midlertidig botilbud og nødhjelp. I så fall må du ta med en kontoutskrift, for å dokumentere den økonomiske situasjonen din.

Når sosialtjenesten har stengt kan du ta kontakt med Sosialt og ambulant akuttjeneste, de holder til på Legevakten i Storgata.

Til deg som snart til trenge et nytt sted å bo

Om du har litt tid på deg til å finne et sted bo, kan du starte med å ta kontakt med boligkontoret i bydelen. Boligkontoret finner du på NAV. Du kan ha rett på økonomisk støtte til livsopphold (mat), midlertidig botilbud og en samtale for å finne passende bolig for deg. Rettighetene avhenger av din økonomiske -og den generelle livssituasjonen din. Du kan lese mer om dette under.

Du kan også sjekke om Marita bo har ledig plass. Dette er et bofelleskap for de mellom 18 og 23 år. De har ett kollektiv for gutter og ett for jenter. Dette er for de som av ulike grunner trenger noe oppfølging og et trygt fellesskap rundt seg. Her er det dessverre ofte fullt, men det er verdt et forsøk.

Til deg som har bedre tid

Hvis du må finne deg en egen bolig på lengre sikt, kan du lete gjennom boligannonsene på nett. De fleste finner du på finn.no og hybel.no.

Du kan også søke Ungbo (kommunal bolig for unge mellom 17 og 23 år) eller annen kommunal bolig. Det er dessverre veldig lang ventetid på UngBo.

 

Dette er dine rettigheter

Under 18 år

Er du under 18 år har foreldrene dine det økonomiske ansvaret for deg.  Det er deres oppgave å forsørge deg økonomisk til du fyller 18 år. De skal sørge for at du har penger til mat, klær, mat, tak over hodet osv. Hvis det har skjedd noe alvorlig hjemme og foreldrene dine ikke kan forsørge deg, er det barnevernet som får dette ansvaret.

Hvis du går på videregående og ikke kan bo hjemme, kan du ha rett på borteboerstipend fra Lånekassen. Stipendet er på 4437 kroner i måneden.

Over 18 år

Er du over 18 år har NAV plikt til å hjelpe deg med å finne et midlertidig sted å bo. Du kan få botilbud som er helt eller delvis betalt av kommunen. Dette forutsetter at du ikke har mulighet til å betale for bolig selv.

Hvis du er folkeregistret i en annen kommune, har du i utgangspunktet ingen rett på hjelp fra NAV i Oslo.

Hvis du har en bolig, men sliter med å betale husleie, kan du søke om bostøtte fra Husbanken. Hvor mye du får i lønn/inntekt avgjør om du har rett på bostøtte. Det er ikke mulig å søke bostøtte hvis du bor i kollektiv (med mindre du har fått rom i kollektiv tildelt av kommunen, såkalt kommunalbolig).

Student

Som student på universitet, høgskole (eller hvis man tar opp fag på en privatskole) er det Lånekassen som gir den offentlige støtten. Du har også mulighet til å søke studentbolig gjennom SiO og Anker Studentbolig, disse boligene er litt billigere enn de som ligger ute på finn.no og hybel.no.

I utgangspunktet gis det ikke økonomisk støtte fra NAV til studenter, da det forutsettes at studenter må benytte seg av Lånekassen.

Etter hovedregelen har ikke studenter krav på bostøtte fra husbanken, men det finnes noen unntak: Student med barn, student uten rett fra Lånekassen, student og studiet er et ledd i et offentlig arbeidsrettet tiltak.

Ut i verden med Philip

Vår nye ut i verden-ansvarlig har selv vært mye ute på reisefot og deler her noen av sine erfaringer. Under studietiden reiste han på utveksling under bachelorgraden og med Norsk Folkehjelp reiste han noen år senere noen år senere til El Salvador i Mellom-Amerika for å drive med frivillig arbeid.
Philip kan gi deg veiledning her på UngInfo-senteret, om du har lyst til å dra ut i verden.

 

Utveksling under høyere utdannelse
Kunne du tenke deg å ta hele eller deler av utdanningen din i utlandet?

Det er mange som velger å ta et semester i utlandet underveis i sin utdannelse. Mange læresteder har allerede gjort avtaler om utveksling av studenter ved universiteter i utlandet. Om de ikke tilbyr det du ønsker, kan du også selv gjøre avtaler om utveksling eller reise gjennom en norsk organisasjon.

Dersom du helst vil ta hele utdanningen din i utlandet, kan du både gå bachelorgrad og mastergrad ved skoler over hele verden. ANSA er en organisasjon som har god oversikt over slike tilbud.

 

Utveksling under bachelor: University of California Berkeley

Philip, ungdomsveileder på UngInfo, var selv på utveksling når han gikk på bachelor. Han var ett semester på University of California Berkeley.

– I  Berkeley studerte jeg sosiologi fordi NTNU i Trondheim har utvekslingsavtale med Berkeley som innebærer at alle studentene fra NTNU studerer forskjellige fag

innenfor sosiologi. For meg passet det bra ettersom jeg allerede hadde bestemt meg for å gå et år med sosiologi integrert i graden min, sier Philip.

Under oppholdet i Berkeley ble han kjent med andre nordmenn som tok de samme fagene som han og som bodde i samme område.  Han forteller om hvor viktig det var for han å bli kjent med nye mennesker med annen bakgrunn enn seg selv og at det var enkelt å møte nye folk gjennom for eksempel studentorganisasjoner.

– Det aller kuleste var å bli kjent med mennesker fra andre deler av verden, særlig da USA. For å bli kjent med nye mennesker meldte jeg meg inn i en organisasjon som heter Organization of African Students. I den organisasjonen diskuterte vi afro-amerikanske aktuelle saker, stod på stand under forskjellige vrimle-dager, og hadde også gjester fra andre organisasjoner som fortalte hva de drev med, forteller Philip.

Å dra på utveksling er noe jeg vil anbefale alle som studerer. Først og fremst fordi man får mulighet til å bli kjent med en annen del av verden, uansett hvor det er. Man blir kjent med et annet universitet og andre forelesere enn det man kjenner hjemmefra, noe jeg tror er veldig nyttig ettersom forelesere også er produkter av sine omgivelser. Ny mat, nye mennesker, nye gater og nytt (varmere) klima er alle spennende ting å utforske! Dra på utveksling om du kan!

 

Prosjektreise med frivillig organisasjon: El Salvador i Mellom-Amerika

Philip benyttet også muligheten til å dra ut å i verden når han var aktiv i Norsk Folkehjelp solidaritetsungdom, som tilbyr årlige studieturer i

samarbeid med sine partnerorganisasjoner.

– Studieturen dette året gikk til El Salvador i Mellom-Amerika, et lite land mellom Guatemala, Honduras og Nicaragua. Hovedmålet med turen var å bli kjent med noen av partnerorganisasjonene til Norsk Folkehjelp. Det var utrolig givende å bli kjent med mennesker som var aktivister, som oss, men i en helt annen kontekst enn hva jeg var kjent med. Jeg fikk mulighet til møte mennesker som jobbet for de samme tingene vi gjorde hjemme i Norge, men menneskene vi møtte her hadde daglig helt andre utfordringer enn hva jeg kjente til, sier Philip.

 

Benytt anledningen – dra ut og opplev verden

Jeg vil absolutt anbefale å bli med i en organisasjon, uansett om du får reist ut i verden eller ikke. Gjennom organisasjonslivet har jeg møtte masse spennende mennesker, jobbet med saker jeg bryr meg om, og ikke minst har jeg fått reist til et land som opplever mange av de problemene vi daglig kjemper mot, men på en helt annen måte.

Det finnes mange måter å dra ut og oppleve verden på, du kan ta utdanning eller jobbe frivillig slik som Philip, eller du kan finne deg en jobb i utlandet, dra på backpacking eller språkreise. Du kan lese mer om dette på UngInfo sine nettsider, eller komme innom senteret vårt.