Ledig stilling: Avdelingsleder for UngInfo

Vil du være arbeidsleder for engasjerte og dyktige ansatte, og sørge for at unge i Oslo får tilrettelagt informasjon og veiledning? Vi leter etter en person som kan lede, organisere, og videreutvikle vårt informasjonssenter sammen med avdelingen. Avdelingsleder inngår i ledergruppen sammen med daglig leder.

Vi ønsker deg som:

  • Er en tydelig leder, som evner å motivere og inspirere andre.
  • Har utdanning innen sosialt arbeid eller lignende (erfaring og personlig egnethet kan kompensere for formell utdannelse).
  • Har erfaring fra arbeid med ungdom og/eller frivillig arbeid.
  • Har erfaring med personalarbeid.
  • Har god skriftlig og muntlig fremstillingsevne både på norsk og engelsk, og gjerne erfaring med ulik type tekstproduksjon.
  • Har god økonomiforståelse.
  • Trives å jobbe med ungdom, og er utadvendt og initiativrik.
  • Har et bevisst forhold til informasjonsformidling til ungdom.
Sentrale arbeidsoppgaver:
  • Fordeling av arbeidsoppgaver og ansvar for å følge opp arbeidet.
  • Arbeide for å oppnå organisasjonens mål og videreutvikle UngInfo-senteret.
  • Ansvar for daglig drift av UngInfo-senteret innenfor gitte rammer og budsjett.
  • Informasjonsarbeid til unge i og utenfor UngInfo-senteret.
  • Utvikling av kurs, foredrag og tekstproduksjon.
  • Søke og rapportere på prosjekter.
  • Kontakt med eksterne samarbeidspartnere.
  • Representere avdelingen i ulike forum og nettverk.
  • Budsjett og regnskapsoppfølging for avdelingen.
  • Resultatrapportering fra avdelingen til daglig leder og styret.
Vi tilbyr:
  • Varierte og meningsfulle arbeidsoppgaver
  • Gode arbeidstidsordninger
  • Et godt og inkluderende arbeidsmiljø
  • Julefri
  • Treningsfri
  • Lønn: kr 440 731

Stillingen har fleksibel arbeidstid, med kjernetid mellom 9.30 og 15.30 på hverdager. Noe kvelds- og helgearbeid må påregnes. Dette er en særskilt uavhengig stilling.

Send kortfattet søknad og CV som én samlet PDF på e-post til stilling@ungorg.no. Merk e-posten «Søknad avdelingsleder UngInfo».

Referanser, attester, vitnemål eller lignende skal ikke sendes inn, men blir etterspurt før et eventuelt intervju.

Søknadsfrist: 11. november 2018

Intervju av aktuelle kandidater vil skje fortløpende.

Tiltredelse: 1. januar 2019

For mer informasjon om stillingen, ta kontakt med daglig leder for UngOrg, Arne Undheim (arne@ungorg.no) eller avdelingsleder ved UngInfo, Laila Erdal Aagesen (laila@ung.info)

Verdensdagen 2018 – Vær raus

 

Hver høst arrangeres Verdensdagen for psykisk helse. Dette arrangementet skal minne oss om at vi alle har en psykisk helse og at den må tas vare på. Det kan være krevende å huske at den psykiske helsa også må trenes, tøyes, hviles og gis riktig pleie. Vi kan åpenbart snakke mer og oftere sammen om hva vi trenger for å ha det bra psykisk!

Gjesteblogger: Blå kors kompasset i Oslo. 

Årets tema på Verdensdagen er «Vær raus».

Hva betyr raushet egentlig?

Hvordan skal vi sørge for at raushet ikke bare er et ord, men noe vi faktisk gjør?

Hvordan ser og kjennes raushet ut?

 

Hva er raushet?

Raushet kan være å strekke seg for å forstå og romme hverandre. Det kan handle om å bli kjent med noe som er annerledes, våge å undre seg, stille spørsmål og tenke om igjen om det som før var så opplagt. Raushet er enkelt når vi treffer noen vi liker og som likner på oss selv. Raushet blir straks vanskeligere hvis vi kommer i kontakt med noe som er fremmed og annerledes og som kanskje gjør oss redde eller sinte. Å være raus betyr at du er villig til å gi noe uten nødvendigvis å få noe konkret tilbake. Det handler om at du ser et annet menneske og tar det på alvor.

 

Fra ord til handling

Er det moderne å være raus? Jeg kan bli litt bekymret for om ordet er utbrukt. Har det blitt populært fordi det høres  så korrekt ut? Flere har de siste åra ment at raushet, godhet og nestekjærlighet er det vi trenger for å få bukt med alt fra psykiske lidelser til klimakrise. Raushet har vært svaret på veldig mye. Jeg håper det ikke gjør at vi har gått lei. Faren ved slike politiske moteord er at folk flest kan kjenne forvirring rundt hvordan de kan bidra. Hva skal jeg gjøre for å være raus? Hva betyr dette i mitt liv?

 

 

Mange lever i taus smerte

Jeg har lyst til å oppmuntre til raushet med utgangspunkt i min jobb som familieterapeut på Blå Kors Kompasset. Kompasset er et gratis terapitilbud til unge i alderen 14-35 år som har levd med alkoholmisbruk hjemme. Det er det mange som gjør! Minst 90.000 unge under 18 år bor sammen med en forelder som drikker sånn at det virker forstyrrende. To til tre elever i alle skoleklasser i Norge rammes. Det treffer alle samfunnslag og sannsynligvis kjenner du noen som har eller har hatt det sånn.

 

I møte med unge som har slike erfaringer går begrepet raus fra å være en floskel til å bli svaret på noe som er fryktelig ensomt og vondt. Å vokse opp med en mamma eller pappa som drikker for mye er tabubelagt, flaut og vanskelig å snakke om. Unge som lever med rus i familien er ofte flinke til å skjule problemet. Men de trenger vår interesse og forståelse. De har behov for venner å være trygge sammen med. De ønsker å kunne åpne seg i eget tempo uten å bli fordømt eller kategorisert som annerledes. Tilliten i nære relasjoner er ofte svekket. I møte med gode mennesker kan slike sår repareres. De har behov for store doser forståelse, nysgjerrighet, varme og stødighet. Her trengs det raushet!

 

Hvordan være raus?

I møte med det som uroer deg, som du ikke vet hva er:

  • Strekk ut en hånd
  • Våg å spørre og undre deg
  • Vis at du ikke vet og at du kan ta feil, men at du ønsker å lytte
  • Husk at en ordnet fasade kan dekke over skam og lav selvfølelse
  • Minn deg selv om at ingen er bare det du ser, ensomhet har mange ansikter
  • Handlinger og omsorg er vel så viktig som å si det rette

Det beste med raushet er at den smitter!

Vær raus med dine medmennesker og ikke glem å være raus med deg selv.

 

Gjesteblogger for dette innlegget er Blå kors kompasset i Oslo.